Budsjettlekkasje: Syv milliarder til å hindre bølge av klimaflyktninger

Det er idiotisk å være motstander av å bruke penger på klimatiltak samtidig som man frykter ny flyktningstrøm, sier KrF-minister Dag Inge Ulstein - uten å si om det er Frp han har i tankene.

– Å frykte for økte flyktningstrømmer, men samtidig ikke være villig til å gjøre det man kan på klimasiden, når det er den største driveren for nettopp folk på flukt, er helt uforståelig. Jeg ville skjønt det om man bare mente det ene, men det er idiotisk å være mot begge deler, sier Ulstein til VG.

I dag er naturkatastrofer, tørke og flom en vel så vanlig årsak til at mennesker må flykte fra hjemmene sine som krig og konflikt.

Bare i fjor ble 16 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem av klimarelaterte årsaker, viser tall fra Global report on international displacement.

Til neste år vil regjeringen bruke over syv milliarder til tiltak på hav, klima og miljø - men mer om budsjettlekkasjen senere i intervjuet.

Ulstein ser en klar sammenheng mellom flyktninger som i dag setter seg i gummibåter over Middelhavet og klimaendringene.

Han mener disse nyansene mangler her hjemme hvor alle «står steilt på hver sine fronter»:

– Jeg kommer akkurat hjem fra Mali. Her møtte vi internt fordrevne flyktninger, blant annet skoleelver som hadde mistet absolutt alt. Skolen var brent ned av ekstremister, de manglet mat og hjemstedet var oversvømt av flom. Tenk om noen skulle kalt dem for «lykkejeger». Det er så langt fra sannheten. Det er de mest sårbare som flykter. Hvis temperaturen fortsetter å stige i Sahel-beltet, har vi knapt sett begynnelsen på flyktningstrømmen herifra, sier han.

Ulstein vil ikke si eksakt hvem han retter denne kritikken mot.

– Hvem er det du mener både er i mot å gjøre noe på klima og ta imot flyktninger?

– Det er mange det. Vi så at dette ble brukt i valgkampen for å skape skarpe fronter.

– Er det noen i regjeringen du spesielt tenker på?

– He-he. Nei.

Brun retorikk og båtmigranter

Da Ulstein satte seg på flyet til Mali la han bompengebråk og valgkamp bak seg, men da han landet på norsk jord igjen kom han tidsnok hjem til Abid Rajas angrep på Frp og deres «brune» retorikk om snikislamisering og båtmigranter.

I valgkampen la Sylvi Listhaug ut en Facebookpost med et bilde av en båt i solnedgang med bildeteksten «Norge skal ikke ta imot båtmigranter».

– Hva tenker du om det?

– Det er mange som har svart godt på dette. KrF er tydelige på at vi må stille opp og ta vår del av ansvaret når en felles europeisk løsning er klar.

Ulstein sier han ikke gidder å bruke energien sin på å krangle, men at han vil gjøre det som må til og håper hans første utviklingsbudsjettet vil dra ting i riktig retning.

– Jeg har tenkt: Hva er mitt domene? Jeg kan iallefall ikke stå paralysert på sidelinjen. Jeg har derfor flydd til dem det er snakk om, snakket med dem, fått førstehåndskunnskap - og nå prioriterer vi et betydelig beløp som jeg håper kan gi effekt på sikt, sier han.

Budsjettlekkasje i milliardklassen

Til VG kommer Ulstein med en budsjettlekkasje i milliardklassen:

I 2020 vil regjeringen bruke syv milliarder kroner på miljø, klima og hav.

Regjeringen skal bruke:

• 1,8 milliarder kroner på fornybarsatsning
• 1,4 milliarder på miljø og klima
• 3,3 milliarder på klima og skog
• 520 millioner kroner på bærekraftig hav

– Har det vært en drakamp?

– Jeg har full støtte til dette. Selv om jeg ikke vil krangle utad, kan jeg si såpass at jeg ikke ville gått med på å ta ned denne satsingen, som vi hadde gjennomslag for i Granavold-plattformen, sier Ulstein.

Hjelpe dem der de er

Det Ulstein vil prate mest om, er at regjeringen nå skal bruke 500 millioner kroner på klimatilpasningtiltak i utviklingsland.

– All innsatsen vi gjør på helse og utdanning, river vi beina under hvis vi ikke gjør mer på tilpassing, sier Ulstein.

100 millioner går til klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse, 100 millioner går til matsikkerhet, fiskeri og landbruk, 50 millioner går til bærekraftig bruk av hav, 200 millioner går til klimatilpasning i det grønne klimafondet og 50 millioner til FNs tilpasningfond.

De to siste er kanaler for klimafinansiering som har kommet på plass i forlengelse av Paris-avtalen og Kyoto-avtalen.

– Hvor mye økningen skyldes forpliktelsene fra Parisavtalen og hvor mye av dette er KrFs fortjeneste?

– Når vi tar dette på vårt budsjett er det friske penger som vi prioriterer til dette foran noe annet. Det er ikke penger som blir talt flere ganger, sier Ulstein.

– Er ikke det å bruke penger på klimatilpasning for å forhindre flyktningstrøm en del av Frps strategi om å «hjelpe dem der de er»?

– Jeg synes ikke Frp skal få copyright-en på det. Retorikken blir brukt for å lage et bilde av at det er en motsetning, men er det noe alle vil, så er det jo å skape muligheter, vekst og håp i de områdene, sier Ulstein.

Budsjettet for 2020 legges frem 7. oktober.