Leter etter sin ukjente halvbror i Norge

Russiske Marina Jurijevna Ekareva (64) er overbevist om at hennes far fikk barn med en norsk kvinne mens han satt som fange i Norge for 75 år siden.

– JEG LETER ETTER en bror som ble født mens min far var krigsfange i Nord-Norge under krigen, skriver Marina Jurijevna Ekareva i en e-post til VG.

– Beklageligvis har jeg veldig lite informasjon: Hverken jentas navn, barnets navn eller navnet på familien, hvor far endte opp som tvangsarbeider i årene 1944–1945, forteller hun.

Marina Jurijevna Ekareva

Marinas far Jurij Vladimirovitsj Ekarev førte imidlertid en sirlig oversikt over hvilke steder han var på til hvilke tidspunkter under fangenskapet.

SOM 20-ÅRING ble han tatt til fange av tyskerne i Estland i 1941 og sendt til Norge i juni 1944.

I september samme år kom han til Kvesmenes i Nord-Troms, og ble flyttet rundt til ulike leire i Signaldalen, Kitdalen og Skibotn-området. Han klarte å overleve i noen av de verste leirene i området til freden kom i 1945.

Han ble trolig værende i området, hvor han var blitt kjent med en norsk kvinne, som ble gravid.

– Ifølge historiene han fortalte, fikk han nyheten om seieren og om den kommende repatrieringen på gården hos denne familien.

Jurij Vladimirovitsj Ekarev overlevde nazistenes fangenskap. Her fotografert i avslappet positur sammen med sine kamerater i 1946 eller 1947. Foto: PRIVAT

– FAR FORTALTE AT eieren av gården og hans datter behandlet ham veldig bra, og forsøkte å overtale ham til å bli værende igjen og bo sammen med familien, spesielt siden de skulle få et barn. Men for far var det ikke noe valg - han måtte returnere til fedrelandet, til tross for en usikker skjebne som ventet der.

I juli 1945 ble han sendt tilbake til Sovjetunionen med båten S/S Ango. Han slapp unna forfølgelse, men ble i stedet utplassert for å jobbe på et verft i Murmansk.

I 1946 kom han tilbake til i Moskva.

Historien om sønnen han etterlot seg i Norge, skal ha vært en godt bevart familiehemmelighet.

– Det var en bekymring i familien. Mor var til og med sjalu, forteller Marina.

Marinas foreldre Jurij Vladimirovitsj Ekarev og Maria Vasilijeva Ekareva. Foto: PRIVAT

– FAR SNAKKET praktisk talt aldri om dette emnet før det nærmet seg slutten i livet hans. Søstrene hans kjente til historien, men det ble aldri nevnt navn. Trolig var det bare far som visste hva den norske kjæresten og hennes familie het.

– Mor spurte aldri, siden hun visste hvilke moralske og fysiske smerter han fikk av emnet.

Faren døde i 1983.

Jurij Vladimirovitsj Ekarev like før han døde i 1983. Foto: PRIVAT

MARINA FORTELLER at hun begynte å lete etter sin ukjente bror på 1990-tallet, da det ikke fantes like gode teknologiske verktøy som i dag.

Hun henvendte seg også til det russiske svaret til «Tore på sporet», men på grunn av at det var svært sparsommelig med informasjon, tok ikke TV-programmet saken.

For elleve år siden gikk Marina ut med en etterlysning i Nordlys gjennom historiker Michael Stokke, som i en årrekke har arbeidet med krigsfangenes skjebne og historie.

Michael Stokke, historiker

– JEG HAR FUNNET en kvinne i det aktuelle området som fikk barn med en russisk fange, men barnet døde tidlig og jeg vet ikke om barnet har en grav. Kvinnen er også død, forteller Stokke til VG.

– Dette kan muligens være kvinnen som Ekarev fikk barn med, men det kan også være noen andre. Dette er et lite sted, men det var flere tusen fanger i området, sier historikeren.

Han oppfordrer personer som kan sitte på opplysninger om å ta kontakt.

Marina har de siste årene gått igjennom tusenvis av fotografier på Digitalt Museum, i jakten på faren og hans norske familie.

– Jeg håpet på et mirakel.

Hun har funnet personer som kunne likne, men hun har ikke vært i stand til å få bekreftet identiteten til menneskene på bildene.

– MITT MÅL er å fullføre det min far ikke kunne gjøre, og drømte om hele livet sitt. Det er å uttrykke takknemlighet til den norske familien som faktisk reddet livet til far, og som ga ham varme i den utenkelig vanskelige tiden, hans første kjærlighet og hans førstefødte, forteller Marina.

– Det er vanskelig å forestille seg hva som foregikk i sjelen til en snill og dypt anstendig person som så all håpløsheten i situasjonen, som innså at han aldri ville se barnet sitt igjen.

– Han fikk aldri sjansen til å fortelle barnet sitt at han aldri glemte det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder