TIDLIGERE FREDSPRISVINNER: Aung San Suu Kyi forsvarte seg i Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) onsdag. Foto: Peter Dejong / AP

Suu Kyi mener folkemordsaken mot Myanmar er ukorrekt

Aung San Suu Kyi hevder at folkemordsaken mot Myanmar er ufullstendig og ukorrekt, og at hensikten med militæroperasjonen ikke var å utrydde rohingyaene.

Suu Kyi avviste innstendig at Myanmar har begått folkemord og etnisk rensing mot den muslimske rohingya-minoriteten da hun forsvarte sitt eget land i Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) onsdag.

Hun viste blant annet til at militæroperasjonen i 2017 ble utløst av angrep på politiposter og hevdet at geriljaen som utførte angrepene, kjemper for selvstendighet for rohingyaene.

Det er Gambia som, på vegne av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), har reist saken mot Myanmar.

Landet anklages for å ha drevet rundt 740.000 medlemmer av rohingya-minoriteten på flukt til nabolandet Bangladesh, samt drap og overgrep mot tusenvis av sivile.

Men Suu Kyi mener at saken som er anlagt, gir et ufullstendig og feilaktig bilde av situasjonen.

les også

Frp raser mot FN-topp etter flyktningkritikk

– Flere hundre år lang konflikt

Den tidligere fredsprisvinneren viste til at Myanmar har signert FNs folkemordkonvensjon, men hun mener at den ikke er relevant når det gjelder situasjonen i delstaten Rakhine vest i landet.

Hun erkjente at konflikten har påført sivilbefolkningen store lidelser, men argumenterte med at situasjonen er mer kompleks enn det som kommer fram i søksmålet, og at konflikten mellom buddhister og muslimer i landet går flere hundre år tilbake i tid.

– Dette er en intern væpnet konflikt, sa hun og argumenterte for at det er Myanmar, og ikke en internasjonal domstol, som skal avgjøre om det har funnet sted et folkemord.

les også

Aung San Suu Kyi svarer på anklager om folkemord

– Hensikten var ikke folkemord

Samtidig som hun erkjente at myanmarske sikkerhetsstyrker kan ha gjort seg skyldig i overdreven maktbruk, framholdt hun at intensjonen kan ha vært en annen enn etnisk rensing og folkemord.

– Under disse omstendighetene kan det ikke være den eneste hypotesen at intensjonen var folkemord, framholdt Suu Kyi.

Hendelsene som har ført til at Myanmar anklages for folkemord, begynte i august 2017. Hundrevis av rohingya-landsbyer ble de neste månedene brent ned til grunnen, og en ekspertgruppe fra FN slo i september fast at det fortsatt hersker «et ønske om folkemord» på rohingyaene i Myanmar.

Myanmars 74 år gamle leder, som i praksis er landets statsminister, er fratatt en rekke priser og ærestitler, og fra enkelte hold er det også reist krav om at hun bør fratas Nobels fredspris som følge av regjeringsstyrkenes overgrep mot rohingyaene og hennes forsvar av generalene som i årevis holdt henne i husarrest.

Selv om hun er landets øverste sivile leder, har hun imidlertid ikke makt over landets militære styrker.

FLYKTET: Rohingya-flyktninger ankom Bangladesh fra Myanmar i september 2017. Foto: Terje Bringedal, VG

Flere utfordringer

ICJ har kun én gang tidligere slått fast at det har funnet sted folkemord, og det var Srebrenica-massakren i Bosnia i 1995.

Selv om domstolen frifinner Myanmar, står landet overfor flere utfordringer. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har også innledet etterforskning og vurderer å reise sak.

Aung San Suu Kyi er en av de første statslederne som selv har møtt opp for å svare på anklager mot eget land.

ICC behandler saker mot personer anklaget for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser, og etterforskningen kan dermed resultere i tiltale mot Myanmars militære og sivile ledere, blant dem den tidligere fredsprisvinneren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder