Russlands rebeller

Hun trosset Putins skremsel

og gjorde opprør innenfra.

Pussy Riot-medlem Lusine (41)

er blitt banket opp.

Mannen Aleksej (46)

er blitt slått til blods.

Vennene hennes ble fengslet.

Til slutt måtte hun flykte.

Men opprøret fortsetter.

– Vi er i ferd med å bygge vår egen Pussy Riot.

Lusine Djanyan smiler med hele ansiktet og peker ned på datteren Anna Maria (11 md.) og sønnen Levon (3) som leker på gulvet. Eldstegutt Tigran (6) er i barnehagen i nærheten av den brakkelignende boligen den russiske familien bor i på Älvsjö i Stockholm.

Hun og mannen Aleksej Knedljakovskij rømte hjemlandet og søkte asyl i Sverige i 2017. Etter mange år med protestaksjoner, konfrontasjoner med politiet, avlytting, FSB-fotspor i leiligheten og et opphold i fengsel, var det nok.

– Det ble for farlig for oss å bo i Russland.

– Det var først etter at vi kom hit, at det gikk opp for meg hvor traumatiserte vi var, sier Lusine da VG besøker familien.

Det lille vinduet som en gang fantes for ytringsfrihet og kritisk tanke i Russland, er i ferd med å bli totalt forseglet. Russlands angrepskrig i nabolandet Ukraina har så godt som drept den offentlige debatten. Knapt noen tør å gjøre opprør mot Putin. Og de få som våger, får svi.

I forrige uke publiserte to journalister i en Kreml-kontrollert avis 20 svært kritiske artikler om krigen – før de flyktet. «Vi klarte ikke å fortsette å jobbe for krigsmaskinen», fortalte en av journalistene i et intervju med VG.

Omtrent samtidig rømte et av protestgruppen Pussy Riots siste medlemmer som fortsatt var igjen i Russland landet – utkledd som matbud.

Og mandag kom nyheten om at nok et Pussy Riot-medlem er etterlyst i Russland. Lusya Stein skal være under etterforskning etter å ha tvitret om de russiske styrkenes krigsforbrytelser i Ukraina, ifølge den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta. Her er Stein avbildet under en høring i Moskva i fjor sommer, der hun var anklaget for å ha oppfordret til lovbrudd under en protest:

Men den gang vinduet for å ytre seg ennå sto på gløtt, var Lusine og Aleksej blant kunstnerne som kritiserte Putins regime. De visste at risikoen de tok var stor. Men de følte at de måtte.

– Det var gode tider, for det fantes et slags håp. Titusener kunne delta i demonstrasjoner i Russland. Vi prøvde å få enda flere til å åpne øynene, sier ekteparet.

Lusine var blant de første til å bli medlem av den feministiske punkgruppen Pussy Riot. Gruppen, som er mer som en kunstnerisk protestbevegelse enn et band, ble dannet i 2011. Antallet medlemmer er hemmeligholdt, men den harde kjernen består av rundt ti personer.

Pussy Riot ble raskt kjent for sine ulovlige stuntopptredener i Moskva. De skilte seg ut i sine strikkede balaklavaer og fargerike kjoler med tilhørende strømpebukser.

– Hovedideen var å beholde anonymiteten, slik at sikkerhetstjenesten ikke skulle finne ut hvem vi var, forklarer Lusine til VG.

Etter én bestemt opptreden vinteren 2012, skulle Pussy Riot bli et verdensfenomen.

Dette var på samme tid som det var presidentvalgkamp i Russland, og daværende statsminister (men reelle overhode) Vladimir Putin kunne sikte seg mot en tredje presidentperiode. Valget fikk kritikk for å være udemokratisk, ettersom det ikke fantes noen reell motkandidat til Putin, og fordi alle statlige organer gikk ut og støttet ham. Blant dem som offentlig favoriserte Putin, var patriarken i den russiskortodokse kirken.

Dette var noe av bakteppet for det som skulle skje i den berømte Frelseren Kristus-katedralen en februardag i 2012 i Moskva.

Fire Pussy Riot-medlemmer, ikledd signaturantrekket med balaklavaer og knallfargede klær, stormet opp til alteret, vrengte av seg kåpene og stilte seg opp foran mikrofonene. De begynte å synge en punk-bønn, mens de danset vilt rundt.

Noen av verselinjene de rakk å fremføre det knappe minuttet de sto foran menigheten, før vaktene fjernet dem med makt, lød slik:

«Gudeføderske, jag Putin ut! Jag Putin ut, jag Putin ut!»

Her kan du lese teksten i sin helhet:

Kort tid etterpå ble tre av de maskerte kvinnene fra katedralen identifisert og arrestert. De var Pussy Riot-medlemmene Yekaterina Samutsevitsj, Nadezjda «Nadya» Tolokonnikova og Maria «Masha» Aljokhina. Alle var i 20-årene, og to av dem var småbarnsmødre.

Masha er kvinnen som denne uken på spektakulært vis klarte å rømme fra husarrest i Russland utkledd som matbud, og kom seg helt til Reykjavik.

Tilbake i 2012 ble de tre aktivistene siktet for vandalisme, med en strafferamme på syv års fengsel. Verden fulgte med da de ble stilt for retten i Moskva.

De var plassert i et glassbur,

voktet av politibetjenter.

Nadya (t.v.) og Masha ble dømt til to års fengsel.

Folk tok til gatene i Moskva,

og krevde dem løslatt.

Kunstneren Pjotr Pavlenskij

sydde sammen leppene i protest.

Også Madonna hyllet Pussy Riot.

Pussy Riot-medlemmer svarte

med å brenne et Putin-portrett.

Den ene av de tre kvinnene ble prøveløslatt kort tid etter rettssaken, mens Nadya og Masha sonet dommen på to år. Nadya var innsatt i det beryktede fengselet Dubravlag, en tidligere Gulag-arbeidsleir for politiske fanger under Sovjettiden, i Mordovia sørøst for Moskva.

Men to år i fengsel stoppet ikke Nadya, Masha eller Pussy Riot. Tvert imot hadde det mobilisert dem.

Da det var OL i Sotsji vinteren 2014 og russiske myndigheter gjorde alt de kunne for å la landet skinne, rigget de seg klar for nye protester mot Putins stadig mer autoritære regime. Aleksej var blitt tatt opp som feministgruppens første mannlige medlem, og han og kona Lusine reiste til OL-byen.

Der skulle det bli bråk.

Lusine (i rød kjole og rød balaklava), Aleksej (i gul kjole) og andre fra Pussy Riot stilte seg opp utenfor en restaurant i Sotsji sentrum, over tre mil fra OL-stadionene. De danset og sang en selvkomponert anti-Putin-sang.

Etter kort tid gikk en hissig kosakk-milits til angrep på aktivistene.

Kosakkene er en folkegruppe som var kjent for å være fryktløse krigere og grensevoktere under tsardømmet. Putin-regimet har brukt dem flittig som en nasjonalistisk borgervernsgruppe, og kosakker blir stadig satt til å patruljere gatene. De er lett gjenkjennelige med sine tradisjonelle hatter.

Kosakk-militsen i Sotsji sprayet tåregass, pisket med lærpisk og slo med køller, og lot seg ikke stoppe av at journalistene på stedet dokumenterte dette.

Aleksej ble lagt i bakken.

Han fikk et blodig sår i pannen da kosakkene slo ham i hodet med en gitar.

Denne dagen mistet både Lusine og Aleksej anonymiteten sin, og livet ble farligere for de to aktivistene.

Lusine og Aleksej har vært aktivister hele sitt voksne liv. Hun ble født inn i en kampsak, som etnisk armener oppvokst i den sørlige russiske byen Krasnodar. Anerkjennelsen av folkemordet på armenerne under Det osmanske imperiet og kampen mot undertrykkingen av minoriteter har alltid stått høyt for henne.

Paret møttes da Lusine flyttet til Moskva for å studere moderne kunst. Her var Aleksej medlem av Pussy Riot-forløperen Voina, et radikalt kunstnerkollektiv som blant annet tagget en penis på en bro ved FSB-hovedkvarteret. Aleksej var også leder av Moskva-kontoret for den russiske opposisjonsbevegelsen Solidarnost.

I noen år var det givende å være opposisjonell i Russland, synes ekteparet. Putin-regimet hadde stålgrep om mye av samfunnet, men de levde likevel i troen om at de kunne utgjøre en forskjell.

– Vi var så naive, sier Lusine i dag.

Det første store tilbakeslaget kom 6. mai 2012.

Titusener av opposisjonelle russere samlet seg på Bolotnaja-torget i sentrum av Moskva til den såkalte «Millionmarsjen», som skulle bli en av de største protestene i det moderne Russland. De viste sin misnøye med at Putin skulle innsettes for en tredje presidentperiode.

Demonstranter og politi basket sammen på torget, og rundt 400 personer ble arrestert. Kreml-kritikeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj var en av dem, men blant dem var også helt vanlige russere som krevde endring.

Som den 21 år gamle studenten Denis Lutskevitsj, som deltok på livets første demonstrasjon:

21-åringen satt varetektsfengslet i ett år etterpå.

Rundt 40 av demonstrantene ble stilt for retten i den såkalte «Bolotnaja-torg-saken», den mest omfattende av sin type i russisk rettsvesen.

Utrenskingene av regimekritiske stemmer i Russland fortsatte lenge etter hendelsen.

– 6. mai var den dagen den russiske opposisjonen ble knust. Putin forsto at en så stor protest var en trussel mot hans regime, sier Aleksej til VG.

Først gikk myndighetene etter journalistene. Så kom turen til kunstnerne.

– Putin forsto at også vi kunstnere er farlige for ham. Alle diktatorer skjønner det etter hvert, sier Aleksej.

– Regimet er redd for at andre skal bli inspirert av oss, de frykter kunstnernes spirituelle kraft, fortsetter Lusine.

Handlingsrommet for kunstnere i Russland ble etter hvert så innskrenket at man nærmest måtte være advokat for å navigere rundt alt som var straffbart, påpeker Aleksej oppgitt.

Fordi det ble risikabelt å ta til gatene, lagde det russiske kunstnerekteparet en stor utstilling med pappfigurer som holdt plakater med Putin-kritiske slagord – hentet ut fra de ekte protestene.

Utstillingen ble sabotert i Moskva, og i Kyiv ble den sensurert.

I årevis levde de med frykten.

Paret flyttet til Lusines hjemby Krasnodar, i håp om at det skulle være tryggere for dem. Men der tok de feil.

– Vi hadde mørk parkett i leiligheten vår, og da vi kom hjem var hele gulvet dekket av fotavtrykk med hvit sand. Det var overalt, på badet og soverommet. Det var FSB, det er ingen tvil, forteller Lusine.

Ekteparet mener at telefonene deres ble avlyttet, og de var derfor nøye med å planlegge alle protestaksjoner fysisk.

– De overvåket hvert steg vi tok.

I desember 2016 toppet det seg. Aleksej gjennomførte et kunstprosjekt der han hengte et kors på en statue av Feliks Dzerzjinskij, grunnleggeren og sjefen for forløperen til det hemmelige sovjetiske politiet KGB.

– Jeg ville demonstrere hvordan to ideologier har smeltet sammen, hvordan militæret og kirken samarbeider, forklarer Aleksej.

Til tross for at det ikke fantes noe bevis for at det var han som sto bak, ble Aleksej fengslet i 15 dager for «vandalisme».

I ukene etterpå oppdaget ekteparet flere biler som spanet på dem. På denne tiden hadde de fått sin første sønn, Tigran.

– En av dem stoppet meg, pekte mot Tigran og sa: «Vil du virkelig at han skal vokse opp uten foreldre»? husker Lusine.

Etter dette valgte paret å rømme Russland.

I sikkerhet i Sverige er paret blitt en familie på fem. Og de fortsetter aksjonene. I 2017 stormet de en sending på SVT. De holdt en banner der det sto «Stopp Nord Stream 2» (rørledninger som skulle frakte russisk gass til Tyskland), og ropte slagord mot Putin og krigen i Øst-Ukraina, før de ble båret ut av studioet.

– Det er bra vi bor her, for her kan vi i alle fall gjøre noe, sier Lusine.

– Vil dere noen gang tilbake til Russland?

– Bare hvis det blir regimeskifte. Det er ikke trygt for oss i Russland.