NATO ER KLAR: Generalsekretær Jens Stoltenberg sendte en klar melding til alle NATO-landenes innbyggere under en pressekonferanse i Brussel i dag: – Vi vil beskytte dere. Vi vil være tilstede der det trengs og vi er klare. Foto: John Thys , Afp

Generalsekretær Jens Stoltenberg: NATO dobler hurtigreaksjonsstyrken

BRUSSEL (VG) Under NATOs forsvarsministermøte i dag, ble det gitt grønt lys for å fullføre planene om å doble NATOs utrykningsstyrke fra 20.000 til 40.000 soldater.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Nå har vi alt på plass for å kunne gjøre NATOs hurtigreagerende styrke, sterkere, raskere og bedre i stand til å gjøre jobben. Denne styrken vil bli på rundt 40.000, altså en dobling av dagens styrke. I løpet av 48 timer vil vi ha på plass en spydspisstyrke på 5.000, når den er ferdig oppbygd, sier NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.

Klar melding

– Det vi gjør sender en klar melding til alle borgere i NATO-land: NATO vil beskytte dere. NATO er der det er behov for det. NATO er klar, var den krystallklare spissformuleringen fra generalsekretæren.

Under pressekonferansen i dag var det åpenbart behov for å fortelle hva NATO er i ferd med å gjøre, selv om planene og fakta som ble presentert ikke er av ny dato. Pressen er i dag mest opptatt av hvordan NATO forholder seg til den svært betente situasjonen som den russiske bombingen i Syria har skapt, ettersom de russiske styrkene ikke kun bomber IS, den militante organisasjonen som også går under navnet ISIL og ISIS.

Klar rolle

– NATOs forsvarsministre var alle enige i at den russiske militære opptrappingen i Syria er svært bekymringsfull. Jeg vil oppfordre Russland til å spille en konstruktiv rolle i kampen mot ISIL. De russiske angrepene og Russlands støtte til Assad-regimet er ikke en konstruktiv rolle, sier Stoltenberg.

Generalsekretæren understreket igjen det dype alvoret i tragedien i den afghanske byen, Kunduz, hvor 22 mennesker ble drept da amerikanske fly bombet et sykehus drevet av Leger uten grenser.

– Her trenger vi å få alle fakta på bordet, og jeg vil understreke viktigheten av at det blir gjennomført en grundig og åpen etterforskning av hva som faktisk skjedde. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er fremdeles svært utfordrende. Afghanerne har selv ledelsen i landets sikkerhetsarbeid, men vi vil fortsatt støtte og hjelpe dem. Senere i år vil NATO ta avgjørelser på hvilket nivå våre styrker skal legge seg på, og hvor i landet de skal være utplassert, sa Jens Stoltenberg om den spente situasjonen i Afghanistan, hvor voldshandlingene igjen har blusset opp.

Nye hovedkvarter

Generalsekretæren sa at de seks små NATO-hovedkvarterene som er bygd opp i Øst-Europa, vil bli supplert med to andre. Med det har NATO et mer utbygd nærvær i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria, Romania, Ungarn og Slovakia.

Det er slik forsvarsalliansen NATO nå bygger opp et boldverk mot, og sender klare signaler til Russland. Når det gjelder sørflanken, i praksis Tyrkia, sier både Jens Stoltenberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, at NATO kun spiller en politisk rolle, men at alliansen følger den bekymringsfulle utviklingen i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria med argusøyne.

Politisk løsning

– Vi er alltid beredt til å forsvare Tyrkia som er en alliert med et sterkt eget forsvar, men grunnen til at vi har økt NATOs beredskap er jo nettopp fordi at vi skal kunne utplassere styrker raskt dersom det er nødvendig, sier Jens Stoltenberg til norsk presse.

– Det er ikke rart at vi på dette NATO-møtet er spesielt bekymret for Tyrkia. Det jo fordi at Tyrkia er det NATO-landet som befiner seg nærmest de konfliktene som pågår i Syria og Irak. Tyrkerne har opplevd russiske fly som krenker tyrkisk luftterritorium og de har millioner av flyktninger som kommer fra de landene gjennom Tyrkia. Det er en utfordring for Tyrkia og det er en utfordring for NATO, sier NATO-sjefen.

Han fortsetter:

– Vi er ikke der nå hvor vi trenger å komme Tyrkia til unnsetning. De har selv en stor hær, den nest største i NATO, men de vet at NATO står bak dem, det gir dem den tryggheten og forsikringen som de er opptatt av å ha.

Ikke dramatisere

Det er en veldig alvorlig situasjon i Syria, men det er viktig at vi ikke dramatiserer situasjonen. Det viktigste er å få til politiske løsninger. I lengden er det ingen militær løsning i Syria. Moderne kriger ender ikke på slagmarken. De ender ved forhandlingsbordet. Spørsmålet er ikke om, men når denne konflikten skal finne sin politiske løsning. Hvor mye lidelse, død og usikkerhet skal befolkningen oppleve før konflikten i Syria får en politisk løsning, sier Jens Stoltenberg.

En kilde i NATO-miljøet innrømmer at den kjappe russiske militære oppbyggingen i Syria, etterfulgt av erklæringen om å bombe ISIL-mål, kom veldig overraskende på ledelsen i den nordatlantiske forsvarsalliansen, NATO.

Russerne positive

I Russland er det jevnt over en positiv holdning til Putins Syria-eventyr, men om det trekker ut i tid kan det bli en kostbar affære for både Russland og landets president.

– Det er helt åpenbart at det er ekstreme grupperingen i Syria som ligger tett opptil ISIL. Russlands mål er å ødelegge alle terroristgrupper i Syria, uansett hvilke navn de har. USA har hatt den samme holdningen, sier den russiske analytikeren, Dimitri Babich, til BBC.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder