Syv ting du må vite om krigen i Aleppo

Øst-Aleppos innbyggere har vært utsatt for henrettelser og kraftige bomberegn de siste dagene. Flere nabolag er gjort om til ruiner.

Torgeir Mortensen
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Slaget om Aleppo har eskalert til det verre de siste dagene. De syriske regjeringsstyrkene har rykket frem. Sivile skal ifølge FN ha blitt henrettet i gatene og i sine egne hjem. Bomber har helt inntil torsdag regnet ned over den ødelagte byen.

Her er noe av det du må vite om bakgrunnen for det som har utspilte seg i den syriske storbyen de siste dagene.

1. Hvordan begynte det?

Borgerkrigen nådde Aleppo for alvor i februar 2012, da militæretterretningen i byen ble rammet av en bombe.

Noen måneder senere begynte gatekampene mellom væpnede opprørere og regjeringsstyrkene. De siste fire årene har partene vært i en blodig stillingskrig i byen, og byen har i alle disse årene praktisk talt vært delt i to. I FN har situasjonen for menneskene i Øst-Aleppo blitt kalt «en langsom reise ned i helvete».

Historien: Aleppo – en lang, blodig historie i korte trekk

SEIERHERRER: Syriske regjeringsstyrker brøyter seg gjennom de siste nabolagene i Øst-Aleppo som fortsatt kontrolleres av opprørerne. Flere nabolag er gjort om til ruiner. Foto: George Ourfalian AFP

Mangel på vann, mat, medisiner og elektrisitet har fått mange sivile til å flykte fra det beleirede området den siste måneden. Regimestyrkenes taktikk har vært å få så mange mennesker ut av bydelen som mulig, før den siste store blodige offensiven settes i verk.

Omringet i Aleppo: Her er innbyggernes historier om å overleve

Det er den offensiven som har utspilt seg de siste dagene. Fra millionbyen har det kommet rapporter om at regjeringsstyrker har gått fra dør til dør og henretter sivile. Hundrevis skal være drept i gatene, samtidig som innbyggerne har tryglet om hjelp fra verdenssamfunnet. FN kaller det som har skjedd i byen for mulige krigsforbrytelser.

Opprørerne skal nå bare kontrollere et lite byområde på om lag en kvadratkilometer. Likevel tror man at mange tusen sivile fortsatt oppholder seg der, skriver CNN.

Få oversikt: Disse gruppene kjemper i Aleppo

2. Hvorfor brøt våpenhvilen sammen?

Tirsdag kveld bekreftet både av opprørerne og russiske myndigheter at det var inngått en avtale om våpenhvile som skulle innebære at sivilbefolkningen skulle få forlate byen.

Onsdag morgen sto bussene klare. Sivilbefolkning, hjelpearbeider og opprørere hadde pakket, og var klare til å evakuere. Likevel: Evakueringen startet aldri.

Les også: Skulle flykte ut av Aleppo – så tok regimets bomber dem

Flere meldinger tyder på at det er Iran-støttede militærgrupper, som kjemper side om side med regjeringen, som ødelegger for avtalen.

Sent onsdag kveld meldte imidlertid talsmenn for tre opprørsgrupper at en ny avtale om våpenhvile skal iverksettes torsdag.

3. Hva skjer etter at Aleppo faller?

Slaget om Aleppo er så godt som over, men den syriske borgerkrigen er på ingen måte avgjort.

Syrias president insisterer på at styrkene hans skal fortsette med å jage ut opprørere fra områder de kontrollerer. Men det er usikkert om han har kapasiteten til å gjenerobre hele landet. Den syriske hæren er kraftig svekket fra da krigen startet. Hæren, som for fem år siden besto av 300 000 mann, er redusert til knapt 100 000 soldater.

Den militære støtten fra Russland er dermed avgjørende for at han skal fortsette å gjenerobre områder i Syria. Fremtiden er med andre ord ganske uviss.

Kommentar: Hva kan Norge gjøre før Aleppo faller?

4. Hvem er de væpnede partene i slaget om Aleppo?

Krigen om Aleppo omtales ofte som en kamp mellom opprørere og den syriske regjeringshæren. I virkeligheten er begge sider et lappeteppe av ulike grupper, med ulike mål.

Få oversikt: Disse gruppene kjemper om Aleppo

STÅR IMOT: En soldat fra Den frie syriske hær laster ammunisjon i et nabolag som kontrolleres av opprørerne. Bildet ble tatt mandag denne uken. Foto: Abdalrhman Ismail Reuters

OPPRØRERNE:

På opprørssiden kjemper en bred koalisjon av islamistiske krigere og mer moderate grupper. På den radikale enden av skalaen står Jabat Fateh al-Sham (tidligere Nusrafronten/al-Qaida). FN har tidligere bedt gruppen trekke seg ut av østlige Aleppo, for lettere å få til en våpenhvile.

På den mer moderate enden står Den frie syriske hær. Gruppen var dominerende i starten av krigen, men andre mer radikale grupper har de siste årene fått mer makt på opprørssiden.

REGIMESIDEN:

Den syriske hæren får betydelig militær støtte fra russiske flystyrker. På regimesiden kjemper dessuten soldater fra en rekke land.

Særlig Iran er sterkt involvert på Assads side. Den iranske revolusjonsgarden, irakiske sjiamuslimske militsgrupper (støttet av Iran), afghanere (rekruttert og støttet av Iran), den sjiamuslimske libanesiske militsen og terrorgruppen Hizbollah (støttet av Iran) kjemper side om side med regjeringsstyrkene.

Iran og Russland har hatt et nært forhold til Syrias regime i lang tid. Russerne ser på alliansen med Syria som viktig for å bygge opp en posisjon i Middelhavet og i Midtøsten. Sjiaregjeringen i Iran ser på Syria som et viktig motstykke til den mektige sunni-staten Saudi-Arabia.

PÅ PAUSE: Syriske regimestyrker tar en pause fra krigen i Øst-Aleppo. Det er trolig bare et spørsmål om tid før de har kontroll over hele byen. Foto: George Ourfalian AFP

5. Hvorfor er Aleppo viktig?

Aleppo var før krigen den mest folkerike byen i Syria. Hvis den faller, kontrollerer det syriske regimet landets fire største byer.

Før krigen var byen Syrias store finansielle sentrum. Derfor har den både en strategisk og symbolsk betydning. Ved å ta kontrollen over Aleppo kontrollerer regimet nok en viktig forsyningsrute.

Assad har også hevdet at slaget om Aleppo vil være avgjørende for utfallet av krigen, ifølge The Guardian.

6. Hvorfor har det ikke kommet en løsning?

Borgerkrigen har nå vart i over fem år. Hundretusener er drept og millioner er på flukt. Hvorfor har ingenting skjedd?

Russland har flere ganger har lagt ned veto som har hindret i FNs sikkerhetsråd i å gripe inn. Eksterne aktører holder også liv i konflikten militært. Russland og Iran gir tung støtte til president Assad, mens flere opprørsstyrker har mottatt støtte fra USA og allierte arabiske land.

Les også: USA tordnet i sikkerhetsrådet: – Er dere ikke i stand til å føle skam?

Det har ført til en utmattelseskrig, der ingen av sidene har klart å få overtaket.

7. Hvordan startet borgerkrigen?

Det startet med en demonstrasjon mot Baath-regimet og president Bashar al-Assad tidlig i 2011.

Den arabiske våren fikk gjennomslag i flere land. Demonstrantene i Syria ville også ha mer demokrati. Demonstrasjonene endte i konflikt da myndighetene begynte å drepe demonstranter.

De sivile demonstrantene begynte å skyte tilbake i forsvar og ganske raskt hersket det full borgerkrigstilstand.

Les mer: Aleppo ble kalt Midtøstens vakreste by – nå ligger den jevnet med jorden

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder