Erna Solberg vil vurdere skole på ettermiddagen for flyktningbarna

Libanon har delt skoledagen i to skift

BEIRUT (VG) Her får statsminister Erna Solberg (H) en innføring i hvordan Libanon har løst utfordringen med å få flyktningbarn i skolen.

Med rundt 450.000 syriske flyktningbarn i skolealder i landet, har Libanon måttet tenke nytt. Godt hjulpet av økonomiske midler fra FNs barnefond (UNICEF) har de klart å få 170.00 av flyktningbarna i skole, og håper på å nå 200.000 i løpet av året.

Løsningen har vært å sende de syriske flyktningbarna på skolen på ettermiddagen, etter at de libanesiske barna er ferdige for dagen.

– Dette er noe av det Libanon gjør bra. De har ikke klart å få alle i skole, men det er ganske imponerende det de har fått til, sier Erna Solberg til VG, etter et besøk på en skole i Beirut.

Les mer: Erna Solbergs sterke møte med flyktningene i «nærområdene»

Også i Norge er skolegang for barna til asylsøkere og flyktninger en stor utfordring: Barna til de nær 25.000 asylsøkerne som har kommet til Norge i år, har krav på skoleplass etter tre måneders botid i Norge.

Vil vurdere det for Norge

– En slik ordning som de har her i Libanon kan være en løsning for oss også. I skoler med stort press i Norge, har de tidligere brukt skiftordninger, så det er ikke noe dramatikk i om vi må prøve det, sier Solberg til VG.

– Først må vi bruke den kapasiteten vi har i skolebyggene fullt ut, og vi ønsker heller ikke at barna til asylsøkere skal gå i adskilte klasser, for det vil hemme integreringen. Men vi tar denne ordningen med ulike skift med oss hjem som en god idé som jeg er åpen for å vurdere, sier Solberg.

Erna om flyktninger fra Russland: – Viktig signal om noen sendes til Kabul

På vei inn til ettermiddagsskiftet, som begynner kl 13.30 og varer til 18.30, snakker VG litt med noen av de syriske barna via en tolk:

– Skolen var bedre i Syria, særlig fordi skoleveien vår er så lang her, sier Mohamed (13), fra byen Daraa.

Lara Mehyo (11) er enig, selv om hun er glad for å ha fått plass: I fjor hadde hun ikke anledning til å få gå på skole, og gikk glipp av ett år, siden foreldrene ikke hadde betalt for å fornye sinn oppholdstillatelse i Libanon, noe som koster 200 dollar.

Bildespesial: Se flere bilder fra Erna Solbergs besøk i Libanon

– Det er fint å gå på skolen igjen, men det var bedre i Syria, for her har vi ikke egne bøker. Læreren må skrive alt på tavlen, og så må vi skrive av det, sier hun til VG.

Hala (11) er godt fornøyd, av en enkel grunn:

– I Syria var læreren min mye strengere, sier hun.

Barnearbeid er et hinder

Inne i en av skoleklassene sier nesten alle barna at de vil lære seg engelsk, da Solberg spør hvilke fag de liker best.

– Når vi kommer hjem til Syria vil jeg og vennene mine snakke engelsk, så vi har et hemmelig språk som ikke mødrene våre forstår, forklarer Akil Al Iwiso (12).

I skolegården utenfor forklarer Tanya Chapuisat, fra FNs barnefond at det fortsatt er en stor utfordring å få alle syriske barn i skolealder inn på skolene.

– Vi må betale den libanesiske regjeringen 110 millioner dollar for dette skoleåret, og har de midlene på plass. Men vi har ikke midler til neste skoleår, sier hun til VG.

– Det er også vanskelig fordi mange syriske flyktningbarn jobber: Foreldrene deres får ikke arbeidstillatelse, men det trenger ikke barn under 14 år, så for mange familier er barnearbeid en viktig inntektskilde, forklarer Chapuisat.

En annen fare er transport til og fra skolen, forklarer rektor ved skolen: I fjor ble en liten jente overkjørt og mistet livet på skoleveien, så nå busses de barna som bor lengst unna.

Spesial: Flyktningkrisen i Europa