DYSTER UTSIKT: Ettåringen titter nysgjerrig ut mot flyktningleiren fra farens skuldre. Forholdene her beskrives av FN som «ekstremt dårlige». Foto: Espen Rasmussen , VG

I Libanon er hver fjerde innbygger en flyktning: Maya (1) er på flukt i Syrias nærområde

BEIRUT (VG) Ett år gamle Maya stirrer rett inn i en murvegg i flyktningleiren Shatila. Hun er én av over 1,1 million syrere som nå bor opp i nabolandet Libanon.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Inn en sidegate som er så smal at du kan ta på begge murveggene samtidig, over en sølete gangvei og under et nett av ustabile strømledninger og vannrør med saltvann, bor familien Stitan.

Det er tre år siden de forlot livet i Yarmouk i Syria, etter å ha blitt holdt som gisler av både regimet og opprørsstyrkene. Forlot hjemmet med uteplass og aircondition, mens granatene haglet. Nå forsøker de å starte livet på nytt i nabolandet Libanon, åtte personer på to små rom.

«Ekstremt dårlig»

Flyktningleiren Shatila ble bygget for 3000 mennesker i 1967, i dag huser leiren over 22.000. Det er ikke lenger plass, så det bygges i høyden, trangere og trangere. Rundt 1500 nyankomne syrere presser på en allerede sprengt infrastrukur, og FN beskriver forholdene i leiren som «ekstremt dårlige».

Slik er livet i det som kalles «nærområdene» i flyktningdebatten.

BYGGER I HØYDEN: Flyktningleiren Shatila ble bygget for 3000 palestinske flyktninger for snart 50 år siden. Nå bygges det utover og oppover og over 22.000 mennesker har gjort flyktninglandsbyen til sitt hjem. Foto: Espen Rasmussen , VG

Libanon har mindre befolkning enn Norge, i løpet av de siste fem årene har det lille landet tatt i mot over 1,1 million flyktninger fra nabolandet Syria. I dag er hver fjerde innbygger i det lille landet en flyktning.

– Vi var aldri noen del av krigen, vi ønsket bare å være i fred. Nå er hjemmet vårt bombet i stykker og fremtiden vår er borte, sier Wisal Abo Madi (62).

– Vi er også syriske

Hun var rådgiver på en ungdomsskole, ektemannen Mohammed (62) underviste i geografi og historie. Sønnen Ayham (30) underviste i pedagogikk ved universitetet, og hans kone Rasha forsket på samfunnsutvikling. Familien var godt plassert i syrisk middelklasse uten sterke politiske bindinger.

– De andre syrerne kan få hjelp av FNs høykommisær for flyktninger, men vi blir bare sett på som palestinske turister. Vi får ingen støtte til bolig, og bare en liten sum til å kunne kjøpe rent vann og mat. Kan Norge hjelpe verden å forstå at vi også er syriske flyktninger? sier Ayham Stitan.

VGs leder: Der det er hjerterom

MIDDELKLASSE: Mohammed Stitan (62), Wisal Abo Madi (62), Ayham Stetan (30) og Maya (14 mnd) hadde et godt liv i Yarmouk i Syria. Nå er hjembyen omringet av soldater fra regimet i nord og IS i sør, og bare 12.000 av byens 200.000 innbyggere er igjen. Foto: Espen Rasmussen , VG

Som palestinske syrere er de allerede registrert i UNRWA, og til tross for at en ny krig har frarøvet dem landet, har de ingen mulighet til å bli blant FNs kvoteflyktninger som det norske stortinget har vedtatt at Norge skal ta i mot 8000 av.

Tør ikke flykte i båt

Krigen i Syria har sendt 12 millioner mennesker på flukt. Åtte millioner er flyktninger i eget land, fire millioner har reist til nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan. De seks Gulf-statene med rike land som De arabiske emirater og Saudi-Arabia har ikke tatt i mot noen flyktninger, ifølge Amnesty international.

350.000 syrere hadde frem til juli i år søkt om asyl i Europa, ifølge UNHCR, men mange forventer en kraftig økning når mange innser at borgerkrigen vil fortsette i overskuelig fremtid.

– Jeg har tenkt på å reise til Europa om vi kunne skaffet pengene. Men jeg har to døtre, jeg kan ikke forlate dem her og jeg kan ikke risikere livene deres i en dødsbåt, sier Ayham og stryker datteren Mira (3 mnd.) over ryggen.

DRØMMER OM NORGE: Osama Stitan (32) er funksjonshemmet og sover på gulvet i kjøkkenet til den syrisk-palestinske familien. Han sier at han håper å komme til Norge fordi han har hørt at de har gode tilbud til alvorlig syke. Foto: Espen Rasmussen , VG

Rasha sier at alt hun drømmer om er å se døtrene Maya og Mira få vokse opp som andre barn. At de får leke, spise og lære i trygghet.

Vannet som renner inn i Shatila er saltere enn havet og kan ikke drikkes. Barna som dusjes i dette vannet får sår og utslett, så familien kjøper inn filtrert vann for å vaske dem.

– Det jeg savner aller mest er å kunne skru på krana og drikke vannet fra springen, sier Rasha.

Leger uten grenser: Ekstremt krevende

To av tre flyktninger i Libanon og Jordan lever i absolutt fattigdom. UNHCR har vært nødt til å kutte i flere programmer etter at de bare har mottatt 37 prosent av den internasjonale støtten de mener er nødvendig for å gi et verdig tilbud om mat, husrom og nødvendig hjelp i år.

– Når forholdene forverrer seg i nærområdene, ønsker flere seg til Europa og videre. Men en overveldende majoritet befinner seg fortsatt i regionen. Vi har ikke råd til å la dem og samfunnene som huser dem, gli videre inn i desperasjon, sier FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres.

«EKSTREMT DÅRLIG»: Flyktningleiren Shatila har hverken rent vann eller et fungerende strømnett. Det siste året har 1500 syriske flyktninger flyttet inn og økt presset på infrastrukturen. Foto: Espen Rasmussen , VG

Flyktninghjelpen har tidligere sagt at deres verste mareritt har blitt en realitet når nabolandene ikke lenger klarer å ta i mot desperate flyktninger fra Syria.

– Som regel er vi kjapt inn og ut av konfliktområder, men i Libanon og Jordan ser vi at det er et behov for at vi blir på ubestemt tid. Alle hjelpeorganisasjoner opplever situasjonen nå som ekstremt krevende, sier Yazan Al-Saadi i Leger uten grenser til VG.

Les også Flyktninghelpen: Frp misbruker Syria-tall

– Får ikke lenger hjelp

Libanon har allerede en stor befolkning palestinske flyktninger som har bodd i landet i mer enn femti år. Her har flere generasjoner vokst opp innenfor grensene av Shatila.

Palestinske Wafaa Mohammed (59) har bodd i en leir hele sitt liv, og vært avhengig av hjelpeorganisasjoner siden ektemannen døde for sytten år siden.

– Nå får vi beskjed om at det ikke lenger er hjelp å få, alle pengene går til syriske flyktninger. For oss er situasjonen gått fra å være ille til å bli enda verre.

PRESSES: Mohammed (35), kone Suzan (25) deres barn Khaled (1) og Wafaa Mohammed (59) har bodd hele livet i Shatila flyktningleir som palestinske flyktninger. De har et akutt behov for mat og medisiner, men føler at deres bønner til hjelpeorganisasjonene ikke blir hørt etter flyktningstrømmen fra Syria. Foto: Espen Rasmussen , VG

Hun viser fram de siste rasjonene av hjertemedisinen hun trenger for å overleve, medisiner som hun ikke lenger får av overarbeidede leger i Shatila. Sønnene sliter med å få seg småjobber i flyktninglandsbyen. Syrerne tar til takke med lavere lønninger fordi de får økonomisk støtte fra FN, hevder de.

Sønnen Mohammed (35) sier han sover dårlig. Kona Suzan (25) er gravid, og han frykter for fremtid til sin lille familie. Den eneste jobben han har hatt er å samle skrapmetall fra andre menneskers søppel og selge det til resirkulering.

– Når jeg ser på fremtiden vår, vet jeg ikke lenger poenget med å leve. Jeg tenker det ofte, at det kanskje var bedre om jeg døde, sier han stille.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder