TVANGSRETURNERT: Javid (17) og Masoud (7) Mousavi bodde nesten fem år i Norge før de ble returnert i august i fjor. Her nær området der de bor i utkanten av Kabul. Foto: Helge Mikalsen VG

Afghanistan-returene: De ble eksempler på «norsk strenghet»

KABUL (VG) I fjor høst, på samme tid som han mistet litt av troen på livet, ble Javid Mousavi kjent på en måte han aldri hadde sett for seg.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Noen måneder i forveien hadde 17-åringen forberedt seg på å begynne i andreklasse på videregående skole i Fredrikstad. Men rett før skolestart ble han og familien tvangsreturnert til Afghanistan av et følge på elleve polititjenestemenn og en sykepleier.

Tapet i ankesaken mot Utlendingsnemnda (UNE) ble en ny nedtur. Han var motløs, og følte seg glemt. Men i november ble han plutselig omtalt verden rundt.

– Det var litt sjokkerende egentlig, for jeg visste ikke at New York Times faktisk var store. Men plutselig ble saken om oss spredd verden rundt, forteller Javid da VG treffer ham og familien i Kabul.

I AFGHANISTAN: Nilas Johnsen og Helge Mikalsen

Den amerikanske storavisen hadde plukket opp en sak fra VG om Javid og lillebroren Masoud (7), som ble returnert til Afghanistan i august i fjor etter nesten fem år i Norge. Etter omtalen i USA, ble medieoppmerksomheten raskt flerdoblet.

Les New York Times artikkelen her

– Jeg har gitt veldig mange intervjuer om vår situasjon, og jeg er jo glad for at jeg får fortelle om hvordan vi har det. Men det er litt slitsomt også, så etterpå er jeg litt tung i kroppen, forteller Javid, som fortsatt snakker flytende norsk.

Bakgrunn: Masoud (7) skulle feire bursdag. Hentet av politiet natten før.

– Ble politiske brikker

VG treffer Mousavi-familien i ettromsleiligheten de leier i et fattigslig nabolag i utkanten av den afghanske hovedstaden. Søppel hoper seg opp på gatehjørnene, trafikken er frenetisk. Selv om husene er små og av enkel standard har de mur med piggtråd rundt.

I likhet med Mousavi-familien, tilhører nesten alle her den sjiamuslimske minoriteten.

Men familien vil helst ikke bli sett for lenge i hovedgaten sammen med utenlandske journalister.

– Da vil naboer spørre oss hvem dere er, og lure på hvorfor vi har kontakt med utlendinger. Hvis de vet at vi har bodd i Norge kan folk forsøke å presse oss for penger, forklarer Javid.

I etterkant av saken i New York Times fikk Javid og Masoud stor oppmerksomhet:

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la ut noen sitater fra artikkelen der guttene sto omtalt, med en tekst som hyllet Norges strenge returpolitikk og oppfordret sine følgere til å «dele og like».

Det ble starten på en voldsom debatt i Norge, som familien fulgte med både undring og ergrelse fra Kabul.

– Vi ble politiske brikker og barna våre er blitt symboler, sier moren til guttene, Saeqa Karimi.

Vil bli trodd

Hun og pappa Josef Mousavi har ikke villet la seg intervjue tidligere. Nå forteller de at oppmerksomheten rundt familien er blitt en belastning, men at det er viktig for dem å bli trodd.

Foreldrene mener at selve utvisningsgrunnlaget, der UNE beskyldte familien for å ha sendt storesøster Agdhas (19) alene til Norge som såkalt «ankerbarn» da hun var tolv år gammel, ble påvirket av politisk retorikk.

Familien har nektet for å ha sendt datteren i forveien med viten og vilje, og forklarer at det var da de skulle smugles ut av Tyrkia at de ble splittet opp.

– Hvis vi hadde villet sende et barn i forveien, så hadde vi sendt Javid som er gutt og bare er ett år yngre. Vi hadde aldri sendt fra oss en jente.

FORTVILET: Foreldrene Josef og Saeqa ble svært skuffet da saken deres indirekte ble dratt frem av Sylvi Listhaug i Facebook-krangelen om norsk returpolitikk. Foto: Helge Mikalsen VG

Men hun fikk først bo hos en tante i Norge, og to år senere da hun fikk opphold i Norge, søkte dere om familiegjenforening med henne. Var det noe dere hadde planlagt?

– Vi visste ikke om muligheten for familiegjenforening før en organisasjon i Hellas fortalte oss om det. Da vi fikk vite om det så ville vi jo selvfølgelig forsøke å bli samlet igjen, svarer Josef.

Skuffet over Listhaug

Foreldrene føler at tvangsreturen ble en symbolsak siden innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) hadde snakket så mye om nettopp «ankerbarn».

Det hører med til fortellingen at Utlendingsdirektoratet (UDI) allerede hadde fattet et negativt vedtak på søknaden deres om asyl i Norge, da «ankerbarn»-problematikken ble vist til i det endelige avslaget.

Da Listhaug la ut sitatene fra New York Times på Facebook følte foreldrene seg såret.

– Vi ble veldig skuffet. Jeg følte det var stygt gjort da det ble jublet over det som for våre barn var tragisk, sier moren.

– Det var upassende av en som er statsråd synes jeg, legger faren til.

Men Listhaugs oppdatering var bare begynnelsen: Den virkelige stormen brøt ut da skuespiller og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Stavanger, Kristoffer Joner, gikk til en aksjon mot statsråden.

«At en som representerer landet vårt fryder seg over medmenneskers tragedie, er forkastelig», skrev Joner på sin nyopprettede Facebook-konto.

Les også: Joner til VG: Dette er mitt budskap

TELEFON FRA JONER: Kristoffer Joner hilser på Javid på VGs telefon. Det var første gang skuespilleren snakket med gutten han viste til i sin Facebook-aksjon mot Sylvi Listhaug. Foto: Helge Mikalsen VG

Fikk telefon fra Joner

Det hele viste seg å være en innsamling til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), som Joner hadde fått hjelp til fra et reklamebyrå. Men nok en gang kom familien Mousavi igjen i fokus.

– Jeg hadde aldri hørt om Kristoffer Joner, så nok en gang ble jeg veldig overrasket over at saken vår fikk så mye oppmerksomhet. Jeg følte han var en engel som ville hjelpe oss, sier Javid.

Under intervjuet sender VG en sms til Joner med spørsmål om han vil hilse på guttene han viste til i sin Facebook-oppdatering, og kort tid etterpå ringer han.

«Det var en glimrende følelse da du tok opp vår sak, og vi ble veldig takknemlige», forteller Javid blant annet til skuespilleren.

Etterpå sier Joner til VG at det «spente seg i magen» da han hørte 17-åringen fortelle om hverdagen i Kabul.

Les reportasjen: Returnert til Kabul samme dag som terrorangrep

Sitter mest inne

Javid og Masoud har fortsatt ikke kommet inn i det afghanske skolesystemet. De tar noen kurs i privat regi, men stort sett er de bare hjemme i den lille leiligheten. Javid har mest lyst til å gi opp.

– Jeg ville bli byggingeniør og gikk realfagslinjen i Norge, men akkurat nå føles alt litt meningsløst. Jeg vil gjerne ha en jobb og hjelpe til med å forsørge familien min, men det er veldig vanskelig å finne en jobb når man ikke kjenner noen her.

I oktober ble en sjiamuslimsk moské i nærheten av der de bor angrepet av væpnede menn tilknyttet IS. Det var flere slike blodige angrep mot sjiaminoriteten i fjor høst.

– Vi føler oss ikke trygge. Jeg vet at muligheten for å komme tilbake til Norge ikke finnes, men jeg håper likevel, sier Javid.

Les også: Slik beskriver norske spesialsoldater situasjonen i Kabul

FØLER SEG MISFORSTÅTT: Innvandringsminister Sylvi Listhaug sier hun ikke viste til Mousavi-familien spesifikt, men hun var glad for at Norges strenge returpolitikk fikk omtale i New York Times. Foto: Helge Mikalsen VG

Slik svarer Listhaug

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skriver til VG at hun føler at kritikken mot henne i Mousavi-saken bygger på en misforståelse.

– Jeg la ikke ut New York Times-saken på min Facebook-side. Jeg la ut et bilde med to sitater fra New York Times, som ikke hadde noe med denne familien å gjøre, men som fortalte om at Norges returpolitikk er blant verdens strengeste, svarer Listhaug.

– Det er jeg fornøyd med – fordi det sender tydelige signaler rundt i verden om at Norge ikke er et land å satse på for økonomiske migranter, fortsetter hun.

Statsråden hadde sitert fra artikkelen om familien Mousavi i New York Times, men forklarer at hun ikke mente å omtale familien spesifikt. Hun henviste til følgende opplysning i denne artikkelen:

«Norway has now become the most determined of all European countries to expel Afghan asylum seekers.»

Les også: Listhaug om Afghanistan: Trygt å returnere

Listhaug mener den strenge linjen hun fører har bred støtte, og sier at norske utlendingsmyndigheter gjør individuelle vurderinger:

– Jeg tror de fleste er enige om at hvis man er kriminell eller har fått avslag på sin asylsøknad så skal man sendes ut helst frivillig, men om ikke, så med tvang. Utlendingsmyndighetene gjør konkrete og grundige vurderinger i hver enkelt sak, og Norge sender ikke ut mennesker som får vurdert at de har behov for beskyttelse, sier Listhaug.

Les også

  1. Norske spesialsoldater i Afghanistan: – De vi slåss mot kjemper til døden

    KABUL (VG) I et eksklusivt intervju forteller de norske spesialsoldatene i Afghanistan om fiender med…
  2. Kabul: Følelsen av utrygghet

    KABUL (VG) Dersom Kabul er en «trygg by», er det vanskelig å forestille seg hvordan det er i Afghanistans utrygge…
  3. Mener Afghanistan-returer er resultat av politiske føringer

    KABUL (VG) Afghanistankomiteen fastslår at landet er blitt mindre trygt.
  4. E-tjenesten: Taliban styrker sin militære posisjon i alle deler av Afghanistan

    OSLO/KABUL (VG) E-tjenesten påpeker at afghanske sikkerhetsstyrker kommer under stadig større press.
  5. Returnert til Kabul samme dag som terrorangrep

    KABUL (VG) Bare noen timer etter at Enaytullah Sultani (19) og Atawolla Khair Mohamad (23) ble tvangsreturnert til…
  6. Bombeangrep i Kabul: Meldes om 19 døde

    KABUL (VG) Selvmordsbomben ble utløst i parkeringsplassen ved Kabuls høyesterett.
  7. Afghanistan holder døren åpen for Taliban-forhandlinger

    KABUL (VG) Afghanistans ledelse er splittet i det meste. Motstanden mot Taliban er det ene som samler dem.
  8. Rula Ghani til Børge Brende: Flere jenter må få skolegang

    KABUL (VG) Femten år etter at Taliban ble fordrevet, får fortsatt for få jenter gå på skole i Afghanistan, fortviler…
  9. Børge Brende i Afghanistan: Vil ha politisk løsning med Taliban

    KABUL (VG) Utenriksminister Børge Brende ber den afghanske regjeringen om å ta Taliban med i forhandlinger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder