SØRGER: Stearinlys, bilder og plakater av den avdøde fredsprisvinneren har blitt satt opp utenfor det kinesiske konsulatet i Sydney, Australia. Verden over sørger folk over tapet, men kineserne i Kina må være litt ekstra forsiktig med hvordan de uttrykker seg. Foto: Jason Reed Reuters

Kina har trappet opp sensuren av meldinger om Liu Xiaobo

Nå blir til og med «RIP» og emojien for stearinlys sensurert av kinesisk internettpoliti.

Hilde Sandvær
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Internettbrukere i Kina bruker har måtte ty til mer kreative metoder for å uttrykke sin sorg over at demokratiforkjemperen og fredsprisvinneren Liu Xiaobo døde torsdag.

All referanse til navnet hans er blokkert på kinesiske sosiale medier, slik som Weibo, den kinesiske versjonen av Twitter. Til og med sitater knyttet til han, slik som «jeg har ingen fiender», som Liu er kjent for å ha uttalt under den siste runden i rettssaken mot han, er ifølge avisen South China Morning Post, blokkert.

Fredsprisvinneren hadde diagnosen dødelig leverkreft, og ble i slutten av juni prøveløslatt på medisinsk grunnlag og overført til et sykehus i Shenyang for behandling. Doktorene har uttalt at han døde 17:35 torsdag og hans siste ord til kona skal ha vært «lev godt videre».

Amnesty: Flere overvåker

Patrick Poon, Kina-forsker ved Amnesty Internasjonal i Hong Kong, forteller at kinesiske myndigheter har satt flere i arbeid med å overvåke nettet for referanser om Liu Xiaobo.

– Kinesisk myndigheter har helt klart plassert flere i internettpolitiet til å overvåke og kontrollere informasjonen om Liu Xiaobo på grunn av sensitiviteten til denne saken, sier Poon til VG over telefon fra Hong Kong.

Les også: Dette er fredsprisvinner Liu Xiaobo

TIL MINNE: Pro-demokratiske aktivister sørger over dødsfallet til fredsprisvinnerenLiu Xiaobo i Hong Kong torsdag. Liu ble 61 år. Foto: Kin Cheung AP

De siste 200 meldingene som ble sensurert på Weibo fredag morgen var knyttet til Lius død, ifølge Weiboscope, et prosjekt ved Universitetet i Hong Kong som sporer sensurert materiale på sosiale medier plattformer.

Poon forteller at det mest sannsynlig er mange flere meldinger som er sensurert ettersom Weiscope bare sporer et visst antall Weibo-brukere.

Ingen av de slettede meldingene inneholdt imidlertid Lius navn, og mange refererte til fredsprisvinneren bare som «han».

Blokkerte «RIP»

Det meldes også om at forkortelsen «RIP» (Rest in Peace) og emojien som viser et stearinlys, en vanlig måte for kineserne å uttrykke sorg, blir sensurert. Samt, bilder med tekst som er plassert i bildet.

XuXin, en bruker med 31 millioner følgere postet en melding med bare noen stearinlys emojier, og meldingen ble fjernet, skriver BBC.

– I tillegg til at spesielle ord som navnet «Liu Xiaobo» og sykehuset hans er blokkert har nok myndighetene flere som også gjennomgår manuell overvåkning. Da kan de også plukke opp indirekte referanser, forteller Poon.

Kommentar: Hans kamp er like viktig i dag

Sensuren gjelder også WeChat, den kinesiske versjonen av WatsApp.

Meldingene som kinesiske internettbrukere får tilbake er at resultatet ikke kan vises «grunnet relevante lover og regler».

Det gjør at kinesiske brukere må bli mer kreative i måten de skriver om fredsprisvinneren på. For eksempel har noen referert til «regn» og «storm» i referanse til dødsfallet.

En sosiale medier bruker skrev for eksempel: «Unormalt vær som dukket opp mange steder rundt om i landet og tungt regn. Kanskje gudene er trist for en viss persons død», skriver WeChat brukeren ifølge SCMP.

Ønsker å slå ned på VPN-bruk

Både Facebook, Twitter og Instagram er blokkert av den kinesiske brannmuren (ekstern lenke), men ved bruk av VPN (virtuelt privat datanettverk) som lager «tunneler» gjennom et annet datanettverk, gjerne gjennom et annet land, kan man i Kina fortsatt få tilgang til blokkerte sider.

– Men det er mer tidkrevende ettersom man hele tiden må teste ut en rekke forskjellige VPNer for å finne ut hvilke som fortsatt fungerer, og hvilke som har blitt blokkert. Det er som en «katt og mus lek» mellom kinesiske internettbrukere og myndighetene, sier Poon.

NRK ble blant annet blokkert i Kina etter dekningen av at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010.

Selv om det kinesiske internettpolitiet ikke kontrollerer utenlandske sosiale medier, slik som Twitter, overvåker de også disse og kan ifølge Poon sende direkte meldinger til kinesiske brukere som ytrer seg om sensitive tema.

– Vi hører om tilfeller hvor kinesiske Twitter-brukere får personlige meldinger fra myndighetspersoner hvor de skriver blant annet at de har sett twitter-meldingen og lurer på hvorfor personen har skrevet den, forteller Poon.

«Liu Xiaobo» var fredag morgen en av de største trendene på Twitter i Norge.

Les også Solberg om kritikken: – Jeg mener fortsatt at Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter

Fra februar 2018 er det imidlertid snakk om at kinesiske myndigheter kommer til å stenge også private VPN, som vil gjøre det enda vanskeligere for kinesere å få tilgang på blokkerte sider.

Poon ved Amnesty sier at det er usikkert hva som kommer til å skje, hvis dette blir en realitet.

Xinhua, det statlige kinesiske nyhetsbyrået, kinesiske CCTV news og partiavisen People’s Daily har alle publisert korte meldinger som slår fat at Liu Xiaobo som er «dømt for undergraving av statsmakten», hadde gått bort.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder