IRAKISK KONVOI: Den irakiske regjeringshæren satte natt til mandag kurs mot kurdiske peshmergas militærposter sør for Kirkuk i Nord-Irak. Foto: Ahmad Al-rubaye/ AFP

Irakisk milits-talsmann til VG: – Kan utvikle seg til blodig borgerkrig

Peshmerga-talsmann: – Våpnene som skulle bekjempe IS er vendt mot oss

ISTANBUL (VG) Slaget om oljebyen Kirkuk i Nord-Irak er i full gang. En kurdisk general melder om flere drepte.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

NB! Klokken 16 meldte Al Jazeera at irakiske styrker har full kontroll over Kirkuk, og at de har heist det irakiske flagget.

Det skal være skuddvekslinger i utkanten av byen, og sykebiler frakter skadede ut. Veier er blitt avsperret. Røyken står fra bygninger. Flere av innbyggerne søker tilflukt i hjemmene sine, mens andre skal ha vervet seg som frivillige. Irakiske styrker har «brent mange hus og drept mange mennesker» i Toz Khormato og Daquq sør for byen, sier den kurdiske generalen Bahzad Ahmed til nyhetsbyrået AP. Opplysningene er ikke offisielt bekreftet.

Slik er rapportene fra den multietniske, omstridte millionbyen Kirkuk i Nord-Irak mandag morgen. Kampen om oljebyen er i full gang.

Den irakiske hæren har tatt kontroll

TIL KAMP: De irakiske styrkene rykket fremover mot Kirkuk etter at en 24-timers tidsfrist om kurdisk tilbaketrekking ikke ble overholdt. Foto: Ahmad Al-rubaye/ AFP

Kirkuk virker nå nærmest tapt for de kurdiske peshmerga-styrkene, som drives stadig lenger ut av byen av den irakiske hæren.

Tusenvis av kurdere flykter fra Kirkuk mot byene Erbil og Suleimania, og det skal være trafikkork på veiene.

Regjeringshæren har tatt seg inn i flere olje- og gassvirksomheter sør for Kirkuk.

– Vi har kontroll på flybasen, og vi har tatt kontroll over tre ulike oljerørledninger, sier Dr. Haitham Al-Mayahi, politisk rådgiver til Hadi Al Amerri, sjef for den irakiske militsen Hashd Al-Sha'abi, kjent som PMU.

Frykter at det vil eskalere

PMU er sammensatt av 40 militser, hovedsakelig sjiamuslimske, og ble etablert som et svar på IS' fremmarsj i 2014. Den mannsterke militsen, som består av over 100.000 soldater, er trent av Tyrkia, Iran og libanesiske Hizbollah, og inkorporert i den irakiske regjeringshæren. Nå kjemper de i Kirkuk.

– Det har ikke vært noen sammenstøt så langt. Peshmerga bare trekker seg unna. Hvis det er noen drepte, så er de frivillige sivile. Men jeg er redd for at det vil bli sammenstøt dersom våre styrker Hashd Al-Sha'abi møter peshmerga, sier Al-Mayahi til VG.

Han motstrider dermed opplysningene om at minst ti kurdiske peshmerga-soldater skal være drept i sammenstøt med irakiske styrker.

– Vil konflikten mellom irakerne og kurderne eskalere? Kan det i verste fall bli en borgerkrig i Irak?


– Barzani nekter å ombestemme seg. Jeg tror dette vil lede til noe større. Det vil utvikle seg til en blodig borgerkrig hvis flere blir skutt, svarer Al-Mayahi.

– Hva med de sivile i Kirkuk, står deres liv i fare?

– Ikke hvis de lytter til irakiske styrker. Men hvis de verver seg på motsatt side, så ja, sier han på telefon fra Irak.

«Bruker amerikanske våpen»

UTKIKKSPOST: Kurdiske peshmerga-styrker holder vakt fra taket av en bygning fra en av sine mange utposter ved Kirkuk. Foto: Ahmad Al-rubaye/ AFP

Det var 23.30 lokal tid søndag kveld at den irakiske hæren med støtte fra iransk-trente sjiamuslimske PMU rullet konvoien med stridsvogner og pansrede kjøretøy stadig nærmere Kirkuk. Der ble de møtt av flere tusen kurdiske peshmerga-soldater.

Ingeborg Huse Amundsen Følg meg, og kontakt meg på: ingeborg@vg.no Twitter: @iHuse Instagram: ingarborg www.facebook.com/ingeborg.h.amundsen

Bagdad-styrkenes uttalte mål med offensiven er å få kontroll over en militærbase og oljefeltene i Kirkuk-provinsen. Før terrororganisasjonen IS forsøkte å beleire området i 2014, var det styrt av sentralregjeringen. Kurdiske peshmerga har sikret Kirkuk siden 2014.

Peshmerga har tidligere trukket seg tilbake fra sine grenseposter, men nå melder det kurdiske nyhetsbyrået Rudaw om en hissigere linje: Peshmerga skal ha satt fem pansrede kjøretøy ut av spill, skriver nyhetsstedet Kurdistan 24.


– Den irakiske militsen bruker amerikanske våpen og kjøretøy i kampene mot Kirkuk by og peshmerga som de egentlig fikk til å bruke i kampen mot IS, sier en offisiell peshmerga-talsmann til VG.

Den irakiske offensiven kommer som et svar på det kurdiske uavhengighetsvalget 25. september, der nesten 93 prosent av velgerne stemte ja til løsrivelse fra Bagdad og etableringen av et selvstendig irakisk Kurdistan. Som resultat av den ikke-bindende folkeavstemningen har Irak, Tyrkia, Iran og andre land kuttet alle forbindelser til det selvstyrte Kurdistan Regional Government (KRG), også all flytrafikk.

– Vårt folk er svært skuffet over det internasjonale samfunnet, etter alt vi har ofret i kampen mot IS. Nå er våpnene som skulle bekjempe IS vendt mot oss, bare fordi det kurdiske folk har brukt retten sin til å stemme for uavhengighet, sier peshmerga-kilden som ikke vil siteres med navn.

Bakgrunn: Derfor vil kurderne ut av Irak

Har trent begge sider i konflikten

KRISEMØTE: Søndag møttes Iraks president Fuad Masum (t.v.) og KRGs president Masoud Barzani i Dokan, nordvest for storbyen Suleimaniya, i et forsøk på å avverge sammenstøt i Kirkuk. De lyktes ikke. Foto: Shwan Mohammed/ AFP

En spesiell dimensjon ved det som i verste fall kan eskalere ut av kontroll og bre om seg ut over Kirkuk, er at USA har trent begge sider i konflikten. Det samme har Norge. Både kurdiske peshmerga og den irakiske regjeringshæren er sentrale i kampen mot IS.

«Vi er imot enhver voldelig handling, og advarer mot destabiliserende handlinger som distraherer oppmerksomheten bort fra kampen mot IS og undergraver Iraks stabilitet. Vi fortsetter å støtte et samlet Irak», skriver det amerikanske forsvarsdepartementet i en uttalelse.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) forsvarer at Norge har trent opp både kurdiske og irakiske soldater.

– Vi har hele tiden vært klare på at konfliktlinjene i regionen er uoversiktlige. Situasjonen på bakken er krevende. Aktørbildet er komplisert. Men alternativet – å ikke bidra til kampen mot internasjonal terrorisme – er ikke regjeringens politikk. Å ikke delta er også et valg som har konsekvenser. FN og verdenssamfunnet ba om bidrag til kampen om ISIL. Norge valgte da å stille opp. Vi mener fortsatt at dette er et riktig valg, skrev forsvarsministeren i en e-post til VG lørdag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder