MINNER FRA DE DREPTE: Da IS angrep jesidi-befolkningen i Sinjar i Irak, drepte de mennene og tok kvinner og barn til slaver. Her viser familier frem bilder av de drepte.

MINNER FRA DE DREPTE: Da IS angrep jesidi-befolkningen i Sinjar i Irak, drepte de mennene og tok kvinner og barn til slaver. Her viser familier frem bilder av de drepte. Foto: Harald Henden/VG

IS-kvinnenes ofre forteller: De torturerte og drepte. Nå lyver de

DOHUK, NORD-IRAK (VG) De europeiske IS-kvinnene sier de bare lagde mat og passet på barn. Men kvinnene som var deres slaver, forteller en helt annen historie.

– Jeg så det med mine egne øyne.

I et overopphetet, provisorisk telt ved Mosul-demningen nord i Irak, sitter en kvinne som har overlevd et folkemord. Sozan er 30 år, har fem barn, og gjennom to år og syv måneder var hun IS-slave, solgt fra mann til mann, fra by til by.

Hun har minner hun aldri klarer å få ut av hodet.

Ett av dem, som har brent seg fast, fant sted i IS-hovedstaden Raqqa, da terrorgruppen var på sitt mektigste og mest fryktløse.

– 25 kvinner i byen ble beskyldt for å forsøke å spå fremtiden, for hekseri. Kvinnene ble bundet fast til påler. Deretter gikk de utenlandske, kvinnelige IS-medlemmene med pistoler i hendene frem og skjøt hver og en i hodet. Jeg så alt sammen.

VITNE OG OFFER: Sozan er fortsatt redd for IS, og ønsker ikke at hennes fulle identitet skal være kjent. Hun ble solgt til en IS-leder i Raqqa. Foto: Harald Henden

Hva har egentlig IS-kvinnene stått bak?

Det pågår nå en storstilt debatt i Norge og Europa om hva som skal skje med de mange tusen kvinnene som frivillig reiste til Syria og Irak for å bli en del av IS sitt brutale kalifat.

De av IS-kvinnene som overlevde krigen sitter fanget i interneringsleirer i Syria, og mange av dem ønsker å returnere til hjemlandet de en gang forlot.

Mange av disse kvinnene sier i intervjuer at de ikke visste hva som foregikk. De sier de holdt seg inne, lagde mat og passet på barn. De sier de ikke deltok i de massive overgrepene, volden, torturen og massakrene IS sto bak.

VG har derfor reist til landsbyene rundt Dohuk, i de kurdiskkontrollerte områdene av Irak, for å høre historiene til dem som ble aller hardest rammet av IS sin brutalitet. Vi ønsket å vite hvordan de overlevende ofrene opplevde IS-kvinnenes rolle i byene IS kontrollerte.

Se stor oversikt over nordmennene i IS her:

Arven etter IS

Solgt fra mann til mann

Sozan er en av de overlevende, og vi møtte henne torsdag denne uken.

Hennes helsvarte historie startet den 3. august 2014, klokken tre på morgenen. Hun er jesidi, en religiøs minoritet i Nord-Irak. Da IS stormet inn i Irak den sommeren, etter å ha tatt storbyen Mosul, gikk de etter det svakeste målet: Den sårbare og ubevæpnede jesidi-befolkningen som levde ved Sinjar-fjellet og i landbyene nord for Mosul.

KLARTE Å RØMME: Da mannen hun var solgt til var ute på reise, organiserte Sozan en smugler, tok med seg ti andre kvinner, og rømte. Etter en stund i bil, måtte de krabbe mellom en saueflokk for ikke å bli oppdaget. Foto: Harald Henden/VG

– Mine naboer kom skrikende og sa at IS skyter mot oss. Angriperne tok raskt kontroll over landsbyen, og plutselig var vi omringet av ti biler. De samlet alle menn, kvinner og barn. De sa de skulle drepe oss alle.

En IS-kriger tok Sozan og hennes døtre inn i en bil. Mens de kjørte vekk, kunne hun høre skuddene. Ti av hennes fettere og hennes onkel ble drept den dagen.

– De var den siste familien jeg hadde igjen.

Det var starten på et fangenskap få av ofrene klarer å beskrive med ord.

IS tok flere tusen jesidi-kvinner og barn som slaver, en handling de forsvarte med sin ekstreme tolkning av Islam. Fangenskapene, blant annet beskrevet av fredsprisvinner Nadia Murad, besto i omfattende og kontinuerlig voldtekt og annen brutal vold.

Sozan forsøkte å stå opp mot dem som tok henne, og hun forsøkte hele tiden å komme seg unna:

Først ble hun gitt til en IS-kriger i Mosul, men hun forsøkte å rømme. Så ble hun gitt til en annen IS-kriger, men rømte igjen. Til slutt bestemte terrorgruppen å sende henne, og hennes døtre på ni, ti og 13 år, over grensen til Syria, til IS-hovedstaden Raqqa.

PÅ FLUKT: De som overlevde folkemordet på jesidiene i 2014 forsøkte å flykte opp på Sinjar-fjellet nord i Irak. Foto: RODI SAID / X03675

Hun ble solgt som slave til en høytstående IS-leder. Han hadde 40 slaver som henne, og fire koner i en stor villa beskyttet av bevæpnede vakter.

Han spurte Sozan: «Hvorfor rømmer du hele tiden?»

Hun svarte: «Jeg kommer til å rømme igjen.»

Han svarte: «Jeg kommer til å drepte deg hvis du ikke gjør som jeg sier.»

les også

Slik smuglet han 389 kvinner og barn ut av IS-fangenskap

Pluss content

«Vi var slavene deres»

I fangenskapet i Raqqa var hun omringet av IS-kvinner fra Europa og andre deler av verden, i huset hun ble holdt i, på Koran-skolen hun ble tvunget til å studere ved.

– De var aktive. De fikk våpentrening og de jobbet med å sy og ferdigstille vester til selvmordsbombere. Jeg så også hvordan de aktivt, via telefoner og internett, jobbet for å rekruttere flere fra hjemlandene sine til å reise til IS. 

– Mange av dem sier at de kun var hjemme og lagde mat?

– De lyver. Vi var slavene deres. Vi lagde all maten og gjorde alt husarbeidet. Ofte, når de kom hjem fra våpentrening, krevde de at jeg masserte dem.

les også

Kurdiske selvstyremyndigheter: Fem foreldreløse barn overlevert til norske myndigheter i Syria

Hun beskriver hvordan i mange tilfeller kvinnene fysisk misbrukte kvinnene de holdt i huset. De var også voldelige.

– De holdt oss fengslet og torturerte oss. Mange av dem var mer brutale mot oss enn deres ektemenn. Disse kvinnene hatet oss.

Fra tid til annen ble Sozans tre døtre ført ut av huset, uten at hun fikk være med. Hun var livredd for hva som ville skje med dem, for hun viste at barn ned i niårsalderen ble voldtatt.

– De opplevde mye vondt i fangenskap, sier hun.

IS-KVINNER EVAKUERT: Etter det siste slaget mot IS i Syria, kom flere titalls tusen IS-kvinner og deres barn ut av landbyen Baghouz, sørøst i Syria. Nå er de i interneringsleiren al-Hol. Foto: BULENT KILIC / AFP

«Jeg levde i frykt»

I et annet telt, ikke langt unna, sitter en annen familie som sier de er tomme for tårer.

VG blir fortalt at en av kvinnene, Atla, overlevde IS-fangenskapet. Da IS tok henne, førte de også bort hennes ektemann og hennes sønn på 16 år. Siden den dagen i 2014, har hun ikke hørt noe fra dem. De er borte, for alltid.

VG i Mosul: Slik dømmes IS-mistenkte til døden

Hun, som Sozan, ble ført fra landsby til landsby.

– IS-kvinnene skremte meg så mye at jeg ikke engang turte å åpne kjøleskapet uten deres tillatelse. De slo barna mine. Jeg levde i frykt for dem hele tiden, sier Atla.

– Hva tenker du om at mange av IS-kvinnene nå vil hjem?

– Alt vondt som kan skje med dem, er ikke nok straff. De fortjener at det som skjedde med oss, skal skje med dem, sier hun.

MISTET STORE DELER AV FAMILIEN: Moren til Atla vet ikke lenger hvordan hun skal beskrive smerten hun lever med. Foto: Harald Henden

Ønsker dem alt vondt

De som sitter rundt henne i teltet blir enda sintere. En mann, en av få overlevende i familien, bryter ut:

– Putt dem alle i et rom og drep dem!

Sinnet kommer fra ekstrem smerte. En eldre kvinne, moren til Atla, viser et bilde av sin nærmeste familie før og etter angrepet i 2014. De var elleve. Nå er de fem. De viser så frem bilder av flere titalls menn som er i deres utvidede familie som er drept av IS.

En av kvinnene har en datter som fortsatt er forsvunnet. De tror hun fortsatt er i live, blant IS-kvinnene i al-Hol-leiren rett på andre siden av grensen.

– Jeg er død på innsiden, sier hun.

Atlas mor får spørsmål om hva som bør skje med kvinnene som reiste fra Europa for å bli en del av IS i Syria og Irak.

– Måtte Gud ta hevn på dem, og bringe våre kjære tilbake, sier hun.

TOMME FOR TÅRER: Familiene VG møtte er internt fordrevet. De tør ennå ikke reise tilbake til Sinjar, der de kommer fra. Foto: Harald Henden

VG I NORD-IRAK: Harald Henden og Amund Bakke Foss

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder