POLITISK: Det som foregår inne i det amerikanske senatet dreier seg utelukkende om politikk, faste juridiske regler fins ikke. Bare for og imot president Trump. Foto: Thomas Nilsson / VG

Jusprofessor til VG: Aldri ført en riksrettssak uten vitner

Det pågår et bikkjeslagsmål i det amerikanske senatet om hvorvidt det skal kunne føres vitner i riksrettssaken mot USAs president Donald Trump.

Skjer ikke det, er det alle første gang i de 15 riksrettssakene som har vært ført i senatet. Det er den anerkjente amerikanske jusprofessoren Jennifer Taub ved Vermont Law School som i en lengre Twitter-tråd tar for seg temaet som er helt sentralt i den pågående riksrettssaken.

Skal det føres vitner eller ikke?

Jusprofessoren viser til at det har vært 15 fulle riksrettssaker, og at det i disse var i gjennomsnitt 33 vitner. I riksrettssaken mot president Andrew Johnson i 1868 var det 40 vitner.

Dag to er i gang – følg riksrettssaken i vårt direktestudio eller her:

Vitne-spørsmålet har vært et hett tema de siste tre ukene, og hele den første dagen i riksrettssaken ble brukt på å diskutere hvorvidt det skal stevnes dokumenter og vitner til rettssaken før partene forklarer seg.

Demokratene kom med elleve slike forslag, men alle ble nedstemt. Det betyr imidlertid ikke at det betyr kroken på døren for dette: Det åpnes for å stemme over dette på nytt senere.

Også den norske jusprofessoren Geir Stenseth følger den kompliserte og uoversiktlige riksrettssaken mot Donald Trump.

– Dette er den aller første riksrettssaken overhodet hvor det ikke føres vitner, om dette skulle bli utfallet i Senatet, slår han fast.

Dette skjedde tirsdag: Stemte nei til å stevne vitner og dokumenter

I saken mot president Bill Clinton ble det ikke ble innkalt vitner inn på «gulvet» i Senatet, men der var det gjort lyd- og bildeopptak på forhånd, som ble presentert under rettsbehandlingen, påpeker Stenseth.

– Den «flytende» måten riksrettssaken mot president Trump foregår på, er en av de sterke kontrastene som viser hvor fast amerikanerne holder på tredeling-prinsippet. Mens vi her i Norge ser at de tre statsmaktene samarbeider, opplever vi at i USA konkurrerer de tre statsmaktene, Det hvite hus, Kongressen og Høyesterett, mot hverandre. Det er det vi nå ser utspille seg for åpen scene i Senatet, sier den norske jusprofessoren.

Dette er de viktigste aktørene i riksrettssaken:

Geir Stenseth mener at konsekvensen av denne konkurransen mellom de tre amerikanske statsmaktene, er at det ikke fins snev av samarbeid for å komme fram til et felles gode.

– Vi ser at det er klare egeninteresser som blir tydeliggjort hos presidenten, og det samme i Kongressen hvor Trump-motstanderne holder fast på at deres oppgave er å holde presidenten i ørene. Og på podiet troner landets øverste dommer, Høyesterettsjustituarius John G. Roberts.

– Denne riksrettssaken er grunnleggende politisk og ikke juridisk. Det er slik det er i USA. Grovt sagt har du østkysten og vestkysten hvor liberale holdninger er fremtredende, og i midten ligger de som liker den uakademiske holdningen som president forfekter, sier professor Stenseth humoristisk.

Han styrer riksrettssaken: «Sikker på at han får magesår»

Han fortsetter og sier at man kanskje kan gi britene skylden for den kompliserte og uoversiktlig prosessen som utspiller seg i det amerikanske senatet i disse dager.

– Det var i den britiske måten å føre riksrettssaker på, de amerikanske «grunnlovsfedrene» fant inspirasjon da den pur unge nasjonen holdt på å snekre sammen sin egen grunnlov. Og det er fascinerende at et over 200 år gammelt dokument er det man navigerer etter i riksrettssaken mot Donald Trump, sier jusprofessor Geir Stenseth ved det juridiske fakultet i Oslo.

Riksrettssaken mot presidenten fortsetter på sin andre dag onsdag. Det er da ventet at aktoratet vil begynne å legge frem sine anklager. Dette får de 24 timer fordelt på tre dager til å gjøre.

Les VGs kommentar: Skremmende politisk drama

ADMINISTRERER: USAs øverste dommer, John G. Roberts, er vant til å ha sine meningers mot. I riksrettssaken mot president Trump, Roberts oppgave å la være å mene noe, kun å administrere. Foto: Senate Television

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder