MOT SLUTTEN: Mohammed Morsi under en av de mange rettssakene han har vært igjennom de siste årene. Her fra april 2016. Foto: KHALED DESOUKI / AFP

«Jeg har mange hemmeligheter»: Slik var Mohammed Morsis siste år og minutter

BEIRUT (VG) Han var valgvinner, ble avsatt i et militærkupp, fengslet og dømt til døden. Han var elsket og hatet. Mandag falt Mohammed Morsi om i et glassbur i en rettssal i Egypt og døde.

14. august 2013 vil bli stående igjen som en av de aller mørkeste dagene i nyere egyptisk historie: Minst 817 mennesker ble angrepet, skutt og drept av egyptiske sikkerhetsstyrker midt i Kairo, i en massakre beskrevet av menneskerettighetsorganisasjoner som en «forbrytelse mot menneskeheten».

Hva hadde skjedd i forkant?

MASSEDRAP: En mann sørger etter massakren den 14. august 2014, da sikkerhetsstyrker angrep Morsi-tilhengere. Foto: MOSAAB EL-SHAMY / MOSAAB EL-SHAMY

Turbulent år ved makten

Den 25. januar 2011 brøt det ut et massivt folkeopprør i Egypt, som et ledd i den såkalte «arabiske våren». Folkemengden krevde større frihet, økonomiske og sosiale reformer. Etter 18 dager fikk demonstrantene gjennom sitt hovedkrav: Den lengesittende og svært omstridte autoritære lederen Mohammed Hosni Mubarak gikk av.

Etter en overgangsperiode ledet av et militærråd, gikk Egypts innbyggere til valg i 2012, i det som blir beskrevet som det første demokratiske valget i landet historie.

Mohammed Morsi, kandidaten til islamistorganisasjonen Det muslimske brorskap, vant med 52 prosent av stemmene og ble innsatt som president i juni.

Hans regjeringsperiode ble raskt turbulent. En islamistdominert grunnlovsforsamling endret grunnloven og Morsi utstedte et dekret som ga ham utvidede fullmakter. Opposisjonen mente at Morsi var i ferd med å samle all makt i Egypt i hendene til Brorskapet. Den økonomiske situasjonen i landet ble også raskt forverret. I januar, et år etter at revolusjonen i landet begynte, ble over 60 mennesker drept i demonstrasjoner mot Morsis styre.

ETT ÅR VED MAKTEN: Mohammed Morsi mistet makten etter et militærkupp i juli 2013. Foto: OLIVER WEIKEN / EPA

Militærkupp og massakre

Den 30. juni 2013, på årsdagens for Morsis innsettelse, brøt det ut massive demonstrasjoner på Tahrir-torget sentralt i Kairo. Hæren utnyttet situasjonen og sinnet mot president Morsi til sin fordel, og avsatte ham med makt den 3. juli.

Militærkuppet var ledet av hærsjef Abdel Fatteh al-Sisi, som i dag er landets president.

Det ble en svært blodig sommer i Egypt. Etter kuppet tok flere tusen tilhengere av Morsi og Det muslimske brorskapet til gatene og samlet seg til protester. En stor protestleir ble opprettet ved Rabia al-Adawiya-moskeen sentralt i Kairo.

Den 14. august gikk sikkerhetsstyrkene til angrep på demonstrantene ved leiren.

I en rapport hevder Human Rights Watch at nedskytingen ble beordret gjennomført av høytstående militære ledere. Organisasjonen uttalte at «dette ikke var snakk om et tilfeldig utslag av overdreven maktbruk eller et resultat av dårlig trening, men en blodig og kalkulert nedslakting av brorskapstilhengere, planlagt på høyeste hold i den egyptiske regjering».

– På Rabaa-plassen utførte egyptiske sikkerhetsstyrker et av de verste massedrapene på demonstranter som noen gang er gjort på en enkelt dag, sa direktøren for Human Rights Watch, Kenneth Roth.

DREPT: Over 800 menneske ble drept i Kairo den 14. august 2013. Foto: MAHMOUD KHALED / AFP

Et ukjent antall demonstranter ble også fengslet, men ikke bare tilhengere av Brorskapet. Liberale aktivister og journalister ble også fengslet i stort omfang. Flere mente at Egypt raskt var blitt langt mer autoritært enn under Hosni Mubarak, som gikk av i 2011.

Fryktet han ville dø i fengsel

Mohammed Morsi ble pågrepet og arrestert da militæret avsatte ham den 3. juli.

Først ble den tidligere presidenten dømt til 45 års fengsel for å ha oppfordret til vold mot demonstranter og for å ha spionert for Qatar. Den lille gulfstaten blir sammen med Tyrkia, sett på som Det muslimske brorskapets viktigste støttespiller.

Morsi ble også dømt til døden, men dommen ble opphevet i 2016.

Forholdene han levde under i fengsel har frem til nå blitt beskrevet som svært vanskelige. Ifølge avisen Independent skal en britisk advokat og flere parlamentarikere, hans familie og flere organisasjoner ha hevdet at Morsi «vil død fordi han ble så dårlig behandlet».

STATSMANN: Morsis styre i Egypt ble raskt kontroversielt. Kritikere mente han forsøkte å endre grunnloven for å gi Brorskapet mer makt. Foto: JOHN MACDOUGALL / AFP

I et lekket lydopptak fra en av rettshøringene i 2017 sier han: «Jeg vet ikke hvor jeg er. Det er stål etter stål, glass etter glass. Mitt speilbilde gjør meg svimmel.»

Mandag denne uken endte Morsis dramatiske liv i ett glassbur i en egyptisk rettssal. Etter å ha bedt om ordet og snakket i det lydtette buret kollapset han og ble liggende.

Ifølge Associated Press skal han i minuttene før, ha sagt at han hadde «mange hemmeligheter» han kunne avsløre. Noe av det aller siste han skal ha sagt, var at han fortsatt var Egypts president og at han krevde opprettelsen av en spesialdomstol.

Tirsdag morgen snakket VG med Amnesty Internationals Egypt-etterforsker.

– Vi har vært bekymret for hans helse siden han ble arrestert i 2013. Han har ikke hatt tilgang på ordentlig helsehjelp og har manglet de riktigste medisinene. Mursi hadde diabetes og store fysiske problemer. Det vi nå undersøker er om egyptiske myndigheter bevisst har unnlatt å bistå han med den medisinske hjelpen han trengte, sier Hussein Baoumi til VG.

STØTTE I TYRKIA: Tirsdag ble det holdt en minnemarkering for Mohammed Morsi i Istanbul. President Erdogan og tyrkiske myndigheter er støttespillere av Det muslimske brorskap. Foto: AFP

– Dødsfallet er sjokkerende

Baoumi sier også at Morsi kun fikk se sin familie tre ganger siden 2013. Han fikk heller ikke fri tilgang til å snakke med sine forsvarere og han ble ofte holdt i isolasjon. Organisasjonen sier de ser at mange politiske fanger blir behandlet på en spesielt dårlig måte i egyptiske fengsler.

– Hans dødsfall er sjokkerende. Hans advokat sier til oss at han var død idet han ble tatt til sykehus. Vi krever en uavhengig gransking, sier Baoumi videre.

Human Rights Watch krever det samme. I en uttalelse sier regiondirektør Sarah Leah Whitson.

– Tidligere president Morsis død skjedde etter flere års feilbehandling, stadig forlengede perioder med isolasjon, utilstrekkelig medisinsk oppfølging og frarøvelse av kontakt med familien.

Egyptiske myndigheter hevder han døde av hjerteinfarkt, og allerede tirsdag morgen ble han begravet i Kairo. Sikkerhetsvakter sørget for å holde journalister og fotografer borte, ifølge NTB.

Familien fikk ikke lov til å gravlegge ekspresidenten i hjembyen i Sharqia-provinsen, ifølge Morsis sønn Ahmed Morsi.

BEGRAVET: En politibil holder vakt tirsdag morgen der Mohammed Morsi ble begravet i Kairo. Foto: KHALED DESOUKI / AFP

Fortsatt er det et ukjent, men stort antall politiske fanger i egyptiske fengsler.

Mannen som avsatte Morsi i militærkuppet, Abdel Fattah al-Sisi, som nå styrer Egypt med jernhånd, har innskrenket innbyggerens rettigheter kraftig.

Amnestys Baoumi sier det slik:

– Det vi nå ser i Egypt er et av de verste angrepene på ytringsfrihet. I dag kan du til og med bli arrestert bare for å ytre deg kritisk på Facebook.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder