Slik jobber han med lovendringen som kan hjelpe Frode Berg ut av fengsel

VILNIUS (VG) For halvannen måned siden begynte Dainius Gaizauskas arbeidet med en lovendring som skal gjøre det enklere for Litauens president å benåde spiondømte russere - og samtidig kan hjelpe Frode Berg ut av russisk fengsel.

Det er hektisk aktivitet i de lange korridorene og mange møterommene i det litauiske parlamentet, Seimas, i Vilnius. Sesongen for statsbudsjettet er godt i gang.

Midt oppi dette har lederen for landets sikkerhets- og forsvarskomité kommet med et lovforslag som i større detalj skal utdype presidentens fullmakter til å benåde utenlandske borgere som er dømt for spionasje i Litauen.

– Hvis loven jeg har foreslått blir benyttet en gang i fremtiden, vil jeg være glad for det, for det vil vise at den er effektiv, sier lederen for sikkerhets- og forsvarskomiteen i parlamentet i Litauen, Dainius Gaizauskas til VG.

Den bredskuldrede og kortklipte forsvarspolitikeren snakker plettfritt engelsk, men ønsker å snakke litauisk, og gjennom tolk, fordi han er i sitt hjemland - og i hjemlandets nasjonalforsamling.

– Jeg ærer mitt land og mitt folk på den måten, sier han.

Den foreslåtte lovendringen blir av flere analytikere satt i direkte tilknytning til en angivelig avtale om utveksling av spioner, som det litauiske nyhetsbyrået Baltic News Service (BNS) meldte om for en uke siden:

Russland og Litauen skal være enige om å utveksle to russere mot to litauere og en ikke navngitt nordmann som er dømt i Russland. Berg er den eneste nordmannen som soner en dom for spionasje i Russland.

– Jeg er ikke autorisert til å si noe vedrørende den norske borgeren som sitter fengslet i Russland, sier parlamentarikeren til VG.

Bakgrunn: Russisk storspion kan være nøkkel til Frode Berg-utlevering

På agendaen i halvannen måned

Utenriksdepartementet har ikke villet kommentere ryktene om en utvekslingsavtale. «No comment, sorry» skriver Frode Bergs russiske advokat i en melding til VG.

Frode Berg er ifølge advokat Brynjulf Risnes kjent med ryktene om en utvekslingsavtale. Berg ble i april dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.

– Lovforslaget er ingen nyhet. Allerede for halvannen måned siden satte vi muligheten for å endre den eksisterende lovgivningen, for å bedre situasjonen for våre etterretningsmedarbeidere, på komitéens offentlige agenda, sier komitéleder Gaizauskas til VG.

Han vil ikke svare på VGs spørsmål om dette betyr at en eventuell utvekslingsavtale allerede var i boks på det tidspunktet. Ifølge BNS’ kilder, skal forhandlingene om utvekslingsavtalen ha pågått i flere år.

– Som medlemmer av parlamentet kommenterer vi ikke prosessen rundt fangeutvekslinger. Jeg kan bare snakke om lovendringen jeg selv har foreslått, står han fast ved.

Enklere å benåde

Tidligere har det vært spekulert på om en løslatelse av Frode Berg ville skje i tilknytning til 75-årsmarkeringen av frigjøringen av Finnmark denne uken. Kong Harald, statsminister Erna Solberg (H) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er blant gjestene under markeringen.

– Lovendringen er ment å gjøre utveksling av spioner mer tydelig, mer transparent, og gjøre hele prosessen rundt benådning enklere. Vi fokuserer på muligheten til å beskytte våre borgere - borgere som jobber i utlandet med formål om å garantere Litauens nasjonale sikkerhetsinteresser, understreker Gaizauskas.

Han beskriver trusselen fra Russland som alvorlig, med falske nyheter, cyberangrep og truende militært nærvær.

– Vi lever i en anspent situasjon fordi vi har en fiendtlig nabo i øst. Vi er NATO og EUs yttergrense i øst, så vi er de første til å svare på Russlands handlinger. Nasjonal sikkerhet er topp prioritet for oss.

Hemmelighold

Samtidig beskriver han forsvarssamarbeidet mellom Litauen og Norge som svært godt.

– Vi pleier et tett og godt forhold til våre nordiske naboer. Vi samarbeider som partnere, men først og fremst som allierte i NATO, sier Gaizauskas.

Politiske kilder i Litauen sier til VG at sikkerhets- og forsvarskomitéen normalt får en oversikt over temaene som er blitt diskutert i det nasjonale sikkerhetsrådet, men at det ikke skal ha skjedd på det tidspunktet da spørsmålet om en avtale om en spionutveksling mellom Litauen og Russland skal ha vært oppe til behandling.

– Det kan jeg ikke kommentere. Parlamentet har ikke autorisasjon til å gå inn i slike temaer, fangeutvekslinger blir håndtert av presidentens kontor, sier Gaizauskas til VG.

– Allerede da jeg leverte forslaget om lovendringen, var det informasjon som hadde vært oppe i media. Sannsynligvis var det informasjon som kom fra Russland, og som blåste opp informasjonsboblen, så jeg ønsker ikke å kommentere det. Selv om en slik prosess fant sted, ville vi aldri kommentert det, for det er presidentens privilegium å gjøre det.

Sikter mot 7. november

Opposisjonen og enkelte eksperter har kritisert lovendringen som unødvendig, fordi presidenten allerede har vide fullmakter til å benåde og utveksle utenlandske personer dømt for spionasje med egne borgere fengslet i utlandet.

– Vi har allerede et system tilgjengelig som vil settes i verk i en situasjon hvor man skal gjennomføre utveksling av spioner, men lovforslaget jeg har lagt frem gjør hele prosedyren med spionutveksling mer sivilisert, tydeligere og mer transparent, noe som er det viktigste, påpeker forsvarspolitikeren.

– Jeg tror lovendringen jeg har foreslått vil hjelpe presidenten å hjelpe våre borgere i utlandet, legger han til.

Torsdag i forrige uke ble lovforslaget fremmet i det litauiske parlamentet. Lovforslaget ble igjen godkjent med overveldende flertall i en andre avstemning tirsdag kveld, men må igjennom en tredje avstemning - og signeres av presidenten - for å bli endelig vedtatt.

– Jeg vil be parlamentet om at loven blir vedtatt 7. november. Siden vi fokuserer på å vedta neste års statsbudsjett, håper jeg at mitt lovforslag vil gå igjennom etter planen uten å bli forstyrret av budsjettforhandlingene. Alt kan skje, og loven kan bli vedtatt senere enn 7. november. Alt er avhengig av parlamentet, sier Gaizauskas til VG.

– Viktigst å få dem hjem

Nestleder i komitéen, opposisjonspolitiker Laurynas Kasciunas, har vært kritisk til den foreslåtte lovendringen. Likevel stiller han seg bak den, og kom tirsdag med et forslag til endringer i ordlyden i lovforslaget, som deretter ble godkjent.

– Jeg vil si at det er 95 prosent mulighet for at loven vil gå igjennom i siste votering. Presidenten kan i praksis signere den umiddelbart etter at den er vedtatt av flertallet i nasjonalforsamlingen, og da vil den være gjeldende, sier han til VG.

– Det er et spørsmål hvorfor man begynner å snakke om lovendringer når man allerede har en avtale om å utføre en slik utveksling.

Han er også kritisk til at opplysningene om en angivelig fangeutvekslingsavtale ble lekket til media.

Tidligere har Litauen utvist russiske etterretningsagenter som har kommet under dekke av å være diplomater, uten å dømme dem. Om utvekslingen blir et faktum, vil i så fall dette være første gang noe slikt finner sted i Litauen i nyere tid. Detaljene rundt den praktiske og logistiske gjennomføringen rundt en fangeutveksling er fremdeles uklare.

– Jeg har bare sett hvordan slike utvekslinger er blitt gjort mellom Russland og Estland, da de møttes ved en bro, og fangene passerte hverandre på midten. Vi har flere fine broer mellom Litauen og Russland, så det er jo ikke umulig at det kan skje på den måten! sier Kasciunas.

– Jeg tror vi vil få vite mer i etterkant, vi vil få noen forklaringer på hva som skjedde, hvorfor det skjedde, hvorfor er en nordmann involvert, og så videre. Det aller viktigste er å folkene våre hjem. At folkene til våre partnere kommer sammen med dem, er også veldig bra.