Støre forklarer: Derfor kommer hangarskipet til Norge først
Besøket av USAs aller største og nyeste krigsskip til Norge, er en vennskapserklæring og en bekreftelse på at Norge og USA har felles interesser, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Kortversjonen
- USAs nyeste krigsskip, «Gerald R Ford», besøker Norge som en vennskapserklæring og bekreftelse på felles interesser, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre.
- Støre mener besøket viser amerikansk oppmerksomhet om Atlanterhavet og at det bidrar til sikkerhetspolitikken for både Norge og USA.
- Hangarskipet skal ikke seile inn i Barentshavet, men respektere den norske forsiktighetslinjen i forhold til Russland.
- Norske fregatter seiler sammen med amerikanske hangarskip for å styrke samarbeidet og øve sammen, ifølge Støre.
Støre var om bord i hangarskipet «Gerald R Ford» i USA i september i fjor. Han har foreløpig ikke rukket å besøke det enorme hangarskipet i Oslo havn, men sier at han skal besøke skipet i løpet av oppholdet.
– At de kommer til oss først, er et viktig signal. Det sier noe om amerikansk oppmerksomhet om Atlanterhavet, hele veien til kysten av Europa. Dermed er det også en normalitet i det: Å følge opp et amerikansk nærvær her med det siste skipet, som også er det største, sier han til VG torsdag kveld.
Han legger til at norske myndigheter ønsker at allierte kommer til Norge og øver sammen med det norske forsvaret:
– USA er fremst blant våre allierte. At det nye skipet kommer hit til Norge først, er en vennskapserklæring. Tre dager i Oslo er et uttrykk for å vise fram i Oslo at USA har både skip, fly, nærvær og kunnskap om Norge. Det er bra for sikkerhetspolitikken i begge våre to demokratier, sier Støre.
Se video – så stort er gigantskipet:
Snur før Barentshavet
Samtidig beroliger han russerne og andre som frykter at det gigantiske hangarskipet «Gerald R Ford» skal seile inn i Barentshavet:
– Hvor langt nord og øst vil norske myndigheter tillate dem å seile?
– De skal ikke seile så langt nord at de bryter den forsiktighetslinjen som Norge følger, sier Støre.
– Slik var det også i 2018, sist et amerikansk hangarskip var her. Vi har høy troverdighet for å forstå vår region. De hensynene vi tar for å opprettholde troverdighet og lav spenning i nord, blir respektert, sier han.
Hangarskipet «Harry S Truman» snudde ved Vestfjorden i 2018.
– Når USA sender sitt største skip til Norge først, hva må Norge da yte til gjengjeld til USA?
– Hvis du spør USA om oppfatningen av Norge som en alliert som bidrar, så får du tommelen opp. Nå har vi også bekreftet at vi reiser til Nato-toppmøtet i Vilnius med en plan for å nå to-prosent målet. Det ble ikke gjort etter 2014-vedtaket eller i årene som fulgte. Nå sier vi at i 2026 skal vi nå det målet. Vi stiller opp med Nato, og før toppmøtet i Vilnius skal jeg besøke de norske soldatene som er på Nato-oppdrag i Litauen, sier Støre.
Norsk fregatt med
Han legger til at den norske fregatten «Roald Amundsen» som seiler med hangarskipet, også sender et viktig signal.
Fregatten «Fridtjof Nansen» seilte sammen med et annet amerikansk hangarskip, «Harry S Truman» i åtte måneder i Middelhavet 2021 og 2022.
– Den norske og den amerikanske marinen kjenner hverandre godt, sier Støre.
– Sikkerhet er for meg tre ord: Langsiktighet, gjenkjennelighet og forutsigbarhet. Vi øver og trener sammen med våre allierte. Fregatten som ligger ved Akershuskaia er for meg et viktig uttrykk for dette. Når det er sjøstyrker her fra USA, fra Storbritannia eller andre allierte. så er Norge som regel tett på og mer i øvelsene. Det er en del av det forutsigbare som både våre Nato-allierte og våre naboer kan kjenne igjen.
Bli med på innsiden av gigantskipet:
Meldte seg sist
Nato-landene har i flere måneder diskutert om Ukraina kunne få F-16 kampfly fra Nato-land. Danmark gikk tidlig ut allerede i februar, og sa at de åpnet for dette.
Men Norge har ikke deltatt offentlig i den diskusjonen. Først onsdag i denne uken, da hangarskipet lå for anker i Oslo og Biden-administrasjonen hadde bekreftet at de også ville støtte opplæring på F-16-fly, meldte regjeringen seg på og ville delta i dette F-16 programmet.
– Hvorfor er det slik at Norge kommer sist med slike bidrag til Ukraina, Støre?
– Vi var opptatt av at dette flyet er amerikansk og opprinnelig solgt fra USA.
Og at for Norges del så har det vært viktig å svare på det som er Ukrainas umiddelbare behov der vi kunne bidra. Når USA nå klargjør for sin del at de er åpne for å støtte opplæring av ukrainere knyttet til dette flyet, da var det naturlig for Norge å si at vi bidrar. Hvordan vi skal bidra, og i hvilken rekkefølge, får vi komme tilbake til.
– Men Danmark meldte det samme for flere uker siden?
– Dette er ikke noen konkurranse. Vi har overfor Ukraina prioritert å gjøre det de har ment var viktigst først. Det tror jeg ukrainerne også har god forståelse for, sier han.
