E-sjefen i VG-intervju: Putin-etterfølger kan bli enda verre

Økonomisk krise: Frykter russisk kollaps i 2015

Vet ikke hvor Putin har vært de siste elleve dagene

Den dagen Vladimir Putin må gi fra seg makten, kan Russland få en statsleder som er enda mindre positiv til Norge og resten av vesten.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det mener sjefen for den norske Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.

– Alternativene til Putin er ikke en liberal, demokratisk retning, men antageligvis noe som går i motsatt retning, sier Grandhagen til VG, i forkant av sin siste tale som sjef for E-tjenesten.

– Realiteten i Russland i dag er at det er veldig lite som minner om en liberal, demokratisk opposisjon. De kretsene har trange tider, som følge av en streng lovgivning, og sterk styring av mediene. Derimot er det klart at nasjonalistiske strømninger preger Russland i mye større grad, utdyper han.

Grandhagen går snart av, og sier til VG at han setter pris på oppmerksomheten rundt sin siste tale. I talen er han tydeligere enn han har vært noen gang tidligere om hva et eventuelt skifte i Vladimir Putins regime kan føre til:

– Dersom situasjonen på sikt skulle føre til en regimeendring, vil ikke dette nødvendigvis resultere i et mer samarbeidsvillig, demokratisk eller forutsigbart Russland, sier Grandhagen.

– Mer sannsynlig er det at et eventuelt nytt regime rekrutteres i de samme kretsene som styrer i dag, og kanskje får en enda mer utpreget nasjonalistisk profil, sier han.

Snever krets

Til VG forklarer Grandhagen at det er negativt at Russlands president omgir seg med en snever krets av tidligere KGB-ansatte når han skal innhente råd.

– Det gir et veldig snevert input til beslutningsprosessen rundt den russiske presidenten. Hvis man bare omgir seg med personer med samme bakgrunn som du selv har, og som gir uttrykk for de samme synspunktene som du selv har, så betyr det antageligvis at en del viktige nyanser som blir borte. Det er grunn til å tro at en del slike nyanser blir borte fra russiske beslutninger i disse dager.

– Gjør dette Russland farligere?

– Jeg vil ikke bruke begrepet farligere i dag. Vi tegner et bilde av et Russland som grunnet flere faktorer blir mer usikkert og mer uforutsigbart over tid. Vi er fortsatt klare på at Russland ikke utgjør noen militær trussel mot Norge nå, men det blir vanskeligere å forutsi hva slags Russland vi står overfor om ti, tyve eller tedve år.

Vet ikke hvor Putin var

Etter å ha vært sporløst forsvunnet fra rampelyset i 11 dager, dukket en tilsynelatende strålende opplagt russisk president opp på en pressekonferanse i St. Petersburg mandag ettermiddag.

– Vi vet ikke noe om hvor han har vært. Den russiske presidentadministrasjonen har ikke gjort noe forsøk på å forklare for omverdenen hvor Putin har vært, og det i seg selv er kanskje vel så interessant som at han har vært borte fra omverdenen i elleve dager, sier Grandhagen til VG.

HER ER'N: Ti dager etter sin forrige offentlige opptreden, var en tilsynelatende strålende opplagt Vladimir Putin tilbake i rampelyset mandag. Under møtet med Kirgisistans president spøkte han med ryktene om sin lave medieprofil. Foto:Ria Novosti,Reuters

Den mystiske forsvinningsepisoden har skutt fart på spekulasjonene rundt hva som vil skje den dagen 63-åringen – som har samlet stadig mer av makten i sin nærmeste krets – gir fra seg presidentmakten.

Trolig fra egne rekker

– Mangelen på fornyelse blant maktaktørene i regimet gjennom det siste tiåret, kombinert med tradisjonen for en sterk sentralmakt, gjør det vanskelig å forestille seg en situasjon der Putin må forlate presidentembetet til fordel for en mer liberal, demokratisk orientert etterfølger, mener Grandhagen.

Artikkelen fortsetter under bildet

ETTERRETNINGSSJEF: Generalløytnant Kjell Grandhagen. Foto:Jan Petter Lynau,VG

– Nasjonalpatriotismen som i dag markedsføres som regimets hovedideologi, har slått bredt an i befolkningen, og det er derfor grunn til å tro at man vil søke å spille på nettopp disse strengene dersom en arvtager til makten skal lanseres, sier Grandhagen.

Spår økonomisk kollaps

Under sin årlige tale i Oslo Militære Samfund mandag kveld, var det Putin og hans Russland som var hovedfokus. Det er et Russland som bruker stadig mer på opprustningen av forsvaret – og som virkelig begynner å merke effekten av vestlige sanksjoner og lav oljepris.

FORTSATT SJEFEN: Russlands president Vladimir Putin. Foto:Alain Jocard,Afp

Med dagens oljepris på rundt 60 dollar fatet kan ikke de oppsparte midlene støtte økonomien mer enn på kort sikt. Staten vil derfor få problemer med å levere de godene befolkningen forventer allerede i år dersom dagens økonomiske prioriteringer, med en klar favorisering av militærmakten, blir opprettholdt, sa Grandhagen.

– Oljeprisfallet, kombinert med Vestens sanksjoner, har gjort at rubelen mistet nær halvparten av sin verdi på ett år, at inflasjonen har nådd nesten 17 prosent, og at reallønnsveksten er negativ etter mange år med solide påslag, sier Grandhagen.

– Minner om 1990-tallet

Den økonomiske smellen i det som en gang var en blomstrende russisk økonomi, kan gi Putin trøbbel både blant sine nærmeste og i folket, mener etterretningssjefen.

– Den økonomiske krisen kan vekke assosiasjoner til det kaotiske 1990-tallet, som Putin har gjort politisk karriere på å være motstykket til. Internt i den politiske eliten kan krisen potensielt utfordre Putins suverene rolle som øverste politiske megler mellom ulike grupperinger. Ikke minst spiller presidenten et høyt spill dersom han tillater forretningseliten og finansmiljøene å føle seg stadig mer fremmedgjort og utestengt fra de politiske prosessene, sier Grandhagen

Han ser likevel få tegn til noen russisk revolusjon.

Tviler på drapsarrestasjoner

DREPT: Et portrett av den russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov henger på stedet der han ble drept i februar. To tsjetsjenere er arrestert etter drapet. Norges etterretningssjef går langt i å antyde at det trolig ikke er rette gjerningsmennene som er tatt. Foto:Sergei Karpukhin,Reuters

– At massiv folkelig opposisjon skulle kunne velte regimet, synes i dag lite trolig – i alle fall på kort sikt. Putins oppslutning på meningsmålinger er svært høy, og Kreml er i dag godt forberedt til å møte eventuell folkelig mobilisering gjennom meget sterke kontrollmekanismer, sier Grandhagen – som kaller drapet på den kjente opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov 27. februar for «en alvorlig illustrasjon på det rådende politiske klimaet i Russland».

– Jeg merker meg arrestasjonen av tsjetsjenske ekstremister etter drapet. Jeg tror de fleste også ser at det er andre i det russiske samfunnet som har følt seg mer truet av samfunnskritikeren Nemtsov enn tsjetsjenske islamister, sier Grandhagen.

– Ingen militær trussel mot Norge

I talen peker Grandhagen på hvordan det russiske forsvaret under Putin har blitt modernisert for astronomiske summer, blitt langt mer slagkraftig, og ikke minst mer mobilt – også i Norges nærområder.

Samtidig som Norge er i ferd med å avslutte øvelsen Joint Viking, største øvelse i Finnmark siden 1960-tallet, ikke langt fra grensen til Russland, startet Russland en enda større og ikke varslet øvelse ikke langt fra grensen til Norge.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjoigu sa på en pressekonferanse tidligere i dag at opptil 38.000 soldater, 3600 kampkjøretøy, 56 marinefartøy og opptil 110 fly og helikoptre deltar.

– Vi karakteriserer ikke det som en mobilisering, men som en beredskapsøvelse, noe mange land gjennomfører fra tid til annen. Det betyr at man tester hvordan de militære styrkene kan respondere i en krisesituasjon, sier Grandhagen til VG.

– Det betyr en økt aktivitet i Norges nærområder av sjøstyrker, landmilitære styrker og luftstyrker, og vil sikkert pågå noen dager. Det gjelder den vestlige miliærdelen av Russland og Nordflåten, utdyper Grandhagen.

De siste dagene har både Nordlys og Vi Menn skrevet at Forsvarets ledelse frykter en russisk invasjon av Finnmark. Det avviser den norske etterretningssjefen.

– Til tross for de betydelige militære og sikkerhetspolitiske endringene vi har sett i 2014, fastholder Etterretningstjenesten vurderingen om at Russland i dag ikke utgjør noen militær trussel mot Norge, sier Grandhagen.

DOBBEL OPPGRADERING: Det norske overvåkningsfartøyet «Marjata» følger den russiske flåtens flaggskip, hangarskipet «Admiral Kuznetsov» i Barentshavet. I løpet av vinteren skal det russiske fartøyet gjennom en omfattende oppgradering. I 2016 får Norge nytt spionskip. Foto:Etterretningstjenesten,

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder