Salgseksplosjon av palestinaskjerf

UTENRIKS

Salget av palestinaskjerf går nå til himmels.

Publisert:

Bare i år har den lille butikken over gaten for Blitz-huset solgt over tusen palestinaskjerf. Det klassiske sort på hvitt-skjerfet er mest populært, men det går også mye av det røde og svarte og det mer fjonge skjerfet med bildet av Arafats nestkommanderende Abu Jihad som ble drept i 1988.

- De ekte palestinske skjerfene lages i Jordan. De er veldig dyre. Palestinaskjerf er blitt industri, og en del er produsert i Sørøst-Asia, sier Holte, som importerer sine skjerf fra Syria.

Politisk symbol

I nyere tid er det PLO-leder Yasir Arafat som har gjort plagget til politisk symbol. Helt siden han ble leder for den palestinske frigjøringsorganisasjonen i 1969, har Arafat båret hodeplagget.

- Fordi det ble brukt av geriljasoldater og av Arafat, ble det et symbol. Det er som de norske nisseluene som under krigen fikk en spesiell betydning, sier førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo.

PLO-lederen bruker også skjerfet på en helt annen måte enn det som er normalt.

- Arafat har dandert det slik at det får form som kartet over det historiske Palestina. Du ser at det henger ned på den ene siden, og normalt henger det bak. Palestinaskjerfet er blitt verdenskjent gjennom Arafats bruk, sier leder Øyvind Sagedal i Palestinakomiteen.

Det berømte skjerfet har imidlertid en historie som strekker seg langt tilbake i tid. Skjerfet har vært et hverdagsplagg siden den islamske profeten Muhammeds tid (cirka år 600) - og det er en arabisk-islamsk tradisjon at kvinner og menn må dekke til hodene. De siste 300 år er palestinaskjerfet brukt i land som Libanon, Syria, Palestina, Jordan, Irak og Gulf-landene - og i Jordan bruker eksempelvis hæren det røde og sorte skjerfet som en del av uniformen.

- Samme budskap

- Det er et vanlig hodeplagg i den arabiske verden, helt uavhengig av politikk. Du ser det på bygningsarbeidere, bønder og alminnelige folk. Den røde versjonen kan du se på hodene til saudiarabiske forretningsmenn, forteller den mangeårige Palestina-aktivisten Ebba Wergeland.

Selv om Yasir Arafat relanserte plagget for alvor på 1970-tallet, var palestinaskjerfet også et symbol på frigjøringskamp på 1930-tallet. Da britene okkuperte Palestina, brukte araberne som kjempet for revolusjonen, skjerfet. Al-hatta, som det heter, har siden den gang vært et symbol mot okkupasjonsmakten.

Tidlig på 1970-tallet startet Ebba Wergeland å gå med palestinaskjerfet, og selv etter 30 år mener hun symbolikken er den samme.

- Det er det samme budskapet fortsatt, at palestinerne slåss for å frigjøre landet sitt. Det må de gjøre fortsatt, sier hun.

Men hodeplagget har ikke alltid hatt like stor politisk kraft. I en periode på 1970-tallet var skjerfet et moteplagg som kom fra Paris, og skribent Bård Torgersen mener skjerfet på slutten av 1980-tallet var utvannet som symbol.

Hiphop-skjerf

- Det ble det brukt av flere og flere, på samme måte som med Che Guevara-bildet. Det ble en lettvint greie for å vise at man var radikal - uten at man nødvendigvis støttet den konkrete saken, sier Torgersen, som mener skjerfet har fått en sterkere betydning i dag på grunn av den økte avstanden mellom Vesten og den islamske verden.

Hiphopgruppen Gatas Parlament, som nylig ble anmeldt for å ha utlovet dusør til den som tok livet av president George W. Bush, bruker palestinaskjerfet bevisst for å vise sin tilhørighet på venstresiden.

- For meg er det en blanding av en hel bråte med ting. Det er et fint symbol på at du er radikal og at du er i solidaritet med palestinerne og araberne generelt, sier Elling Borgersrud, som har gått med palestinaskjerf i flere år.

Ifølge Elling Borgersrud er skjerfet utbredt i enkelte deler av hiphopmiljøet, og i den legendariske hiphopfilmen «Beat Street» (1984) har en av heltene på seg skjerfet.

- Da jeg gikk med det i år 2000, stoppet araberne meg og tok meg i hånda. Nå er det ganske vanlig som et kjennetegn for unge radikale, sier Borgersrud.

Her kan du lese mer om