KAMPANJE: Portrettene av de 583 kandidatene til parlamentet henger tett i tett i Libanon, her ved flere bilder av statsminister Saad Hariri i havnebyen Sayda. Foto: JOSEPH EID / AFP

Valget som kan påvirke Midtøstens maktspill

ISTANBUL (VG) For et halvt år siden trakk han seg på direktesendt TV fra Saudi-Arabia. Nå ber statsminister Saad Hariri (48) Libanon om å gjenvelge ham.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det er hele ni år, to havarerte regjeringer og én borgerkrig i nabolandet siden Libanon sist gikk til valg.

Søndag skal landet velge ny nasjonalforsamling og dermed ny statsminister. Flere har øynet håp om at det etterlengtede valget skal kunne forandre på maktstrukturer og blåse nytt liv inn i en handlingslammet regjering i en urolig region.

URO: Libanon ble kastet ut i politisk usikkerhet da Saad Hariri (på veggen) overraskende trakk seg i fjor høst. Bildet er tatt i Tripoli i november. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG

Men et bredt spekter av politiske analytikere mener valget kun vil bekrefte status quo.

– Valget vil ikke innebære noen dramatisk endring av den eksisterende maktbalansen i landet, sier Midtøsten-ekspert Randa Slim til Al Jazeera.

les også

Ber Libanons statsminister om å komme hjem

– Vi kan forutse at valget ikke vil gi oss den beste kandidaten, men heller den mest sekteriske, mektige og rike kandidaten, konkluderer den libanesiske organisasjonen Legal Agenda i sitt tidsskift.

PARISERHJUL: Valgkampanjen tar en kreativ vending med dette pariserhjulet i Beirut som viser far og sønn Hariri. Foto: JAMAL SAIDI / Reuters

Religion og penger bestemmer

Valgsystemet i Libanon er basert på sekteriske linjer som ble tegnet opp for 90 år siden, der det slås fast at setene i parlamentet skal deles likt mellom muslimer og kristne – til tross for at majoriteten av befolkningen i dag er muslimer. Dessuten heter det i grunnloven at presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og parlamentslederen sjiamuslim.

les også

I Libanon er kvinneministeren mann

På toppen av dette er libanesisk politikk preget av familiedynastier, tidligere krigsherrer og en styrtrik elite – blant annet representert ved sittende statsminister, milliardæren Saad Hariri (47). Han er sønn av tidligere statsminister Rafik Hariri, som ble drept i et attentat i Beirut i 2005.

VIL FORTSETTE: Saad Hariri var statsminister fra 2009 til 2011, og fra desember 2016. Nå ber han om fire nye år. Her fra et valgmøte i Sayda i sør. Foto: ALI HASHISHO / Reuters

Politisk kaos

Siden libaneserne sist gikk til valgurnene har det skjedd en hel del som har ført til politisk uro i det lille landet med lang krigserfaring:

  • Krigen har rast i nabolandet Syria siden 2011. Frykten for at krigen skulle spre seg over grensen har ført til at valget i Libanon er blitt utsatt tre ganger.
  • Regjeringen har kollapset to ganger, i 2011 og 2013, og landet var uten president fra 2014 til 2016. Dagens nasjonalforsamling sitter på overtid.
  • Den sjiamuslimske politiske og væpnede bevegelsen Hizbollah (hvis allierte er Iran og Assad i Syria) har økt sin innflytelse i landet fra innsiden av regjeringskontorene.
  • Statsminister Hariri kringkastet fra Saudi-Arabia at han gikk av i november, for så å trekke oppsigelsen. Opptrinnet ble tolket som saudiernes spill mot rivalen Iran, i et forsøk på å svekke Hizbollahs dominans.

Det store maktspillet

Nå ber Hariri folket om å gjenvelge ham og hans parti. Det er sannsynlig at han vil få viljen sin, men trolig vil hverken den Hariri-ledede 14. mars-alliansen eller den Hizbollah-ledede 8. mars-alliansen vil få flertall. Dermed kan det være duket for tautrekking etter valget, før et nytt parlament er på plass.

les også

Dette er Midtøstens kalde krig

Hizbollah har satt seg fore å minske makten til Hariri. Det nasjonale spillet er en del av et regionalt maktspill der Hizbollah støttes av Iran, og Hariri av Saudi-Arabia og USA. Amerikanerne har sjiabevegelsen på sin terrorliste, og er ikke spesielt begeistret for at Hizbollah er blitt politisk stuerene i Libanon.

HIZBOLLAH-LEDER: Hassan Nasrallah, leder av den sjiamuslimske bevegelsen Hizbollah, taller via video under et valgmøte i Bekaadalen i april. Foto: AZIZ TAHER / Reuters

Libanons utfordringer

Når den nye nasjonalforsamlingen kommer på plass, venter en rekke utfordringer ute i samfunnet:

  • Gjeld: Libanon er ett av de mest gjeldstyngede landene i verden, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
  • Korrupsjon: Libanon ble rangert som land nummer 143 av 180 på fjorårets Korrupsjonsindeks.
  • Elektrisitet: Libanon har i flere tiår hatt en stor mangel på strømforsyning, og til stadighet er det strømbrudd, noe som medfører at tilgangen til vann avkortes.
  • Søppel: Libanon har en svært mangelfull avfallshåndtering, og det har vært søppelkrise i Beirut flere ganger de siste årene med fjell av søppel i gatene.
  • Flyktninger: Det bor halvannen million syriske flyktninger i Libanon. Hver tredje innbygger i landet er krigsflyktning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder