FORSVINNER: Aisha Ibrahim Ahmed (3) er akutt underernært og får behandling ved Al Sadaqa-sykehuset i Aden. Naziha Mahioub (26) (t.h.) begriper ikke hvorfor datteren er syk.
FORSVINNER: Aisha Ibrahim Ahmed (3) er akutt underernært og får behandling ved Al Sadaqa-sykehuset i Aden. Naziha Mahioub (26) (t.h.) begriper ikke hvorfor datteren er syk. Foto: Harald Henden/VG

Den glemte krigen: Her dør et barn hvert tiende minutt

UTENRIKS

ADEN/LAHJ (VG) Aisha er tre år, men veier det samme som en tre måneder gammel baby. VG rapporterer fra krigen i Jemen, verdens verste humanitære katastrofe.

Publisert: Oppdatert: 28.05.18 00:01

På en sykehusseng i havnebyen Aden sør i Jemen ligger Aisha på ryggen med oppsperrede, store øyne. Hun ser tomt ut i luften. Hun sier ingenting. Heller ikke da moren varsomt løfter opp fleecegenseren, lager Aisha en lyd.

Ut stikker en liten, oppblåst mage med en navle som sprenger ut. Genseren blir brettet helt opp og ribbeina kommer til syne. Man kan telle hvert enkelt av dem der de ligger helt synlig bak den tynne, nesten gjennomsiktige huden. Det gjør vondt bare å se på. Armene står kantete ut av kroppen som to snodde pinner.

Aisha Ibrahim Ahmed er tre år gammel. Hun burde ha veid minst tolv kilo, men veier bare 5,3 kilo. Det er normalvekt for en jentebaby på tre måneder.

Treåringen er ett av 400.000 barn i Jemen som lider av akutt underernæring. Mange har allerede sultet i hjel.

Hvert tiende minutt dør et barn på under fem år i Jemen av årsaker som kunne ha vært unngått, ifølge FN. Og det er ikke bare de minste som lider: En tredjedel av befolkningen på 29 millioner mennesker risikerer å sulte i hjel. De vet ikke når de vil få sitt neste måltid. Nær 80 prosent av innbyggerne er avhengig av humanitær hjelp for å overleve.

1 av 3TAUS: Aisha ligger urørlig i sengen sin på sykehuset i Aden, men moren Naziha Mahioub (26) ved sin side. Nabopasienten er en jentebaby på ni måneder som veier nøyaktig like mye som Aisha på tre år. Harald Henden/VG

Treåringen som forsvant

– Tror dere at hun blir bedre hvis jeg gir henne medisin? At hun vil våkne opp fra denne lidelsen? spør moren Naziha Mahioub (26) og ser håpefullt på oss.

De ankom Al Sadaqa-sykehuset i Aden dagen før fra småbyen Hais i Taiz-provinsen i vest. Der er det krig. Her på sørkysten er det en skjør fred.

Moren har støttet Aisha opp ved siden av seg, nå sitter hun lent mot en pute og ser apatisk ut i luften. Det er vanskelig å få blikkontakt. Treåringen har mistet språket.

Før var hun frisk og fin. Hun hadde lært seg å gå. Nå kan hun bare sitte eller ligge. Før snakket hun til oss. Nå sier hun bare «wawa» (au) eller «umah» (mamma), sier moren.

I stedet for ord, har Aisha begynt å peke når hun ønsker noe.

Det var da hun var ett år og åtte måneder gammel at hun ble syk. Hun fikk høy feber, oppkast og diaré.

– Jeg vet ikke hva det er som er feil med henne. Hver gang jeg gir henne mat, kaster hun opp, sier moren.

Maten gjør at «magen hennes blir så stor», sier Naziha og tar seg til sin egen mage.

Den strutter bak den svarte, fotside abayaen. Aisha er hennes niende barn. I magen venter det tiende. Eldstedatteren på 14 år passer på flokken som er igjen i hjembyen.

– Vi lever i krig. Vi har lite mat. Vi spiser brød og yoghurt, noen ganger får vi tak i kylling. Hver dag løper vi bort fra bomber, men hvor skal du gjemme deg når krigen er overalt?

1 av 2FÅR HJELP: Monya Abulbari (9 md.) veier 5,3 kilo og har lagt på seg 300 gram fra hun ble innlagt fem dager før vi treffer henne. Men jentebabyen har fortsatt diaré, forteller moren Nada Abdullah (30). De er interne flyktninger fra nordvest i landet. Harald Henden/VG

Den glemte krigen

«Verdens verste humanitære krise».

Slik konkluderte FNs generalsekretær António Guterres i april. Akkurat nå finnes det ikke verre sted på jord å være menneske enn i Jemen, mener FN.

Krigen har rast de siste tre årene i det som allerede var Midtøstens fattigste land. I mars 2015 gikk ni arabiske, sunnimuslimske land med Saudi-Arabia i spissen til angrep på Houthi-militsen, en sjiamuslimsk, lokal bevegelse i Nord-Jemen. Norge har gjennom flere år solgt våpen og krigsmateriell til koalisjonen.

1 av 3PUSTEVANSKER: Jentebabyen Asila Abdo Salem (3 md.) på 2,8 kilo fra Hais i Taiz-provinsen er akutt underernært og har en infeksjon i lungene som gjør at hun har vansker mer å puste. Moren Saada Salim og lillesøster Fatima (5) er sammen med henne på Ibn Khaldon-sykehuset i Lashj-provinsen nord for Aden.Harald Henden/VG

Det som startet som et folkelig opprør under den arabiske våren, utviklet seg til en borgerkrig og eskalerte til slutt til en brutal stedfortrederkrig med internasjonale dimensjoner. Siden 2015 har 10.000 mennesker mistet livet, 50.000 er blitt skadet og tre millioner mennesker er blitt drevet på flukt i eget land.

Mange kaller det «den glemte krigen». Jemen har på mange måter havnet i skyggen av krigene i Syria og Irak. En av årsakene er fraværet av media. Det har lenge vært nærmest umulig – og samtidig potensielt livsfarlig – å komme seg inn i Jemen for å rapportere om forholdene. Alle havner og flyplasser i Houthi-kontrollerte områder er blokkert av Saudi-Arabia.

Men nylig åpnet det seg en mulighet: VG har fått visum til de sørlige provinsene som kontrolleres av den Saudi-støttede jemenittiske regjeringen.

Dette er del 1 i artikkelserien «Den glemte krigen» der VG belyser konsekvensene av krigen i Jemen.

Barna på veggen

På kontoret til barnelege Athmar Saleh Alskkaff (40) ved Al Sadaqa-sykehuset henger vitnesbyrd om hva landet går gjennom:

Bilde på bilde av babyer med store ribbein, store hoder, tynne lemmer og oppblåste mager.

– Flere av barna dør her hos oss. De kommer for sent og får komplikasjoner, sier barnelegen.

På sykehuset får de antibiotika for å ta knekken på infeksjonen som gjør at de ikke klarer å ta til seg næring, og de får fosfortilskudd for å øke blodprosenten. Med tåteflaske gis barna proteinrikt melkepulver blandet med vann.

På et av pasientrommene sitter Bara’a Abdallah (2) på sengekanten i rosa joggeklær med en boks melkepulver fra Nestlé foran seg.

Hun holder på den og ser ut i luften mellom de lange øyevippene, uten å ense at hun får besøk. Når hun ikke sitter slik, sover eller gråter hun, sier moren Dabah Hussein. Toåringen har sluttet å leke, hun har sluttet å løpe rundt blid og fornøyd.

Etter 20 dager med diaré veier hun 6,4 kilo.

1 av 2KRAFTLØS: Bara'a Abdallah (2 år) fra Abyan-provinsen har vært syk med diaré i 20 dager, forteller moren Dahab Hussein. Jenta veier veier 6,4 kilo. Harald Henden/VG

«Alive male baby»

På nyfødtintensiven står tre sykepleiere bøyd over en guttebaby på tre dager. Han puster ikke.

De stikker en slange ned i halsen hans og trykker på en håndholdt pumpe. Det lille brystet hever og senker seg i takt med pumpingen, men det bleke ansiktet forblir blekt og de små føttene forblir blålige.

Gutten har ikke fått noe navn. Kanskje får han det aldri.

1 av 2KJEMPER FOR LIVET: En nyfødt guttebaby er uten puls. Tanten hans Aziza Faisal holder oksygenpumpen mot den lille munnen. Harald Henden/VG

– Han gråt ikke da han ble født. Han har aldri pustet normalt, sier tanten Aziza Faisal.

Hun overtar oksygenpumpen da en av sykepleierne trekker seg tilbake etter å ha lyttet til hjerterytmen med stetoskop. «Han puster ikke, denne babyen», konstaterer hun til oss med lav stemme. «Vi vet ikke om han vil overleve».

Et stort antall barn i Jemen blir født for tidlig eller med fødselsskader. En av årsakene er at mødrene selv er underernærte under svangerskapet, og at de lett pådrar seg infeksjoner, forteller Napila Saif, sjefsykepleier ved Al Sadaqa-sykehuset. Flere mødre sulter for å kunne gi det lille de har av mat til barna sine.

1 av 3PREMATUR: Epitsan (14 dager) ligger i kuvøse med øyemaske på. Hun ble født i uke 34 av svangerskapet og veier nå 1,5 kg. Moren Sabrine (23) fra Aden forteller at dette er hennes tredje barn.Harald Henden/VG

Pakket inn i et hvitt klede på nyfødtintensiven ligger to bitte små tvillinggutter. De ble født for bare noen timer siden. Den ene babyen gløtter med øynene, den andre lager så vidt merkbare lyder.

Amina Jamia (45) fra Lahj-provinsen nord for Aden er blitt bestemor for første gang. Hun tørker forsiktig av babyene med en våtserviett. Bestemoren viser frem et papirark der det står på engelsk:

«Alive male baby. Week 28. Born 10 am. 1000 gram».

Håpet

På Ibn Khaldon-sykehuset i Lahj-provinsen nord for Aden, der de premature tvillingguttene kommer fra, møter vi en jente som gir håp.

Hun heter Kamilia Mohammad og er ni måneder gammel. Familien hennes ble drevet på flukt fra den urolige Taiz-provinsen. I den provisoriske flyktningleiren de nå kaller hjem ble hun fanget opp av helsepersonell som jevnlig er innom for å måle og veie barna.

De sendte henne rett til sykehus. Etter åtte dager med proteinmelkepulver i tåteflasken har hun gått opp 400 gram og veier seks kilo.

Hun kommer til å klare seg, sier legene.

Her kan du lese mer om