MASSEFLUKT: Til venstre: Venezuela opplever en masseflukt fra det nasjonale oljeselskapet PDVSA. Bildet fra desember i fjor viser hundrevis av arbeidere ved Ahuay-raffineriet som prøver å få dagsjobb på den karibiske øyen St. Martin – hvor én times arbeid er mer enn hva de tjener i Venezuela på én måned. Til høyre: Endy Torres jobber som operatør. De 3 dollarene han tjener i måneden er ikke nok til å kjøpe mat, og han raser ned i vekt.
MASSEFLUKT: Til venstre: Venezuela opplever en masseflukt fra det nasjonale oljeselskapet PDVSA. Bildet fra desember i fjor viser hundrevis av arbeidere ved Ahuay-raffineriet som prøver å få dagsjobb på den karibiske øyen St. Martin – hvor én times arbeid er mer enn hva de tjener i Venezuela på én måned. Til høyre: Endy Torres jobber som operatør. De 3 dollarene han tjener i måneden er ikke nok til å kjøpe mat, og han raser ned i vekt. Foto: Meredith Kohut/New York Times/PRIVAT

Venezuelas oljesektor kollapser. Endy (38): – Jeg prøver bare å holde meg i live

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
UTENRIKS

Mens oljearbeidere kollapser av sult i Venezuela, er den stadig lavere produksjonen med på å gi den høyeste oljeprisen i verden siden 2014.

– Jeg prøver bare å holde meg i live. Mange kollegaer har sluttet å komme på jobb. Det hender at arbeidere kollapser fordi de får i seg så lite mat, sier venezuelanske Endy Torres i et telefonintervju med VG.

38-åringen jobber som operatør på et raffineri i Puerto La Cruz, drøye 300 kilometer øst for Caracas. Han fikk jobb i det nasjonale oljeselskapet PDVSA for 15 år siden. Da var det en prestisjejobb, med mange fordeler. Nå handler jobbhverdagen om å overleve. Hyperinflasjon på minst 13.000 prosent i året gjør Torres’ lønn verdt drøyt 3 dollar (24 kroner) i måneden – inkludert det han får i matrasjoner.

Han hevder at han har gått ned 15 kilo det siste halvannet året.

– Krisen blir bare verre for hver dag som går. Det er nesten ingen insentiver til å dra på jobb lenger, sier han til VG.

Matmangel, verdiløse lønninger og et system i ruiner gjør at titusenvis av arbeidere forlater Venezuelas oljebransje, samtidig som landets sosialistpresident Nicolás Maduro søker gjenvelgelse i søndagens internasjonalt kritiserte valg.

Massiv korrupsjon

Mens vi her hjemme kan juble for de høyeste oljeprisene siden 2014, vil det ha begrenset effekt i Venezuela, landet med verdens største oljereserver.

Mange år med korrupsjon, vanstyre og manglende investering i infrastrukturen gjør at landet kun produserer rundt halvparten av det det gjorde da sosialistlederen Hugo Chávez kom til makten i 1999.

Nedgangen har blitt drastisk forverret de siste to årene. Nå ligger den daglige produksjonen på 1,5 millioner fat, og synker daglig. Fortsetter nedgangen i samme tempo som nå, vil produksjonen være nede i én million fat daglig om fem måneder, ifølge råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB.

Mens oljesektoren er i fritt fall, bruker president Nicolás Maduro milliarder av kroner på å kjøpe utenlandsk olje for å sende til Cuba, sin hovedallierte.

De fallende inntektene vil få ytterligere alvorlige konsekvenser for en befolkning som er rammet av sult, hyperinflasjon og alvorlig varemangel. Samtidig er den stadig minskende produksjonen med på å drive de globale oljeprisene opp.

1 av 3EFFEKTIVITET: «Maksimal sosialistisk effektivitet» var slagordet på en workshop der president Nicolás Maduro (i midten) deltok. Massiv korrupsjon og manglende investering i sektoren gjør at oljeproduksjonen i landet synker som en stein. Foto: Alejandro Cegarra / AP

Beskyldes for å være svikere

Til tross for ingen erfaring innenfor oljesektoren, har president Nicolás Maduro tildelt generalen Manuel Quevedo ledelsen av landets nasjonaleide oljeselskap PDVSA.

Han har lovet økt produksjon. I stedet opplever selskapet en masseflukt av arbeidskraft.

VG har vært i kontakt med flere fagforeningsledere i Venezuela. Myndighetene gir ikke selv ut tall på hvor mange som har forlatt PDVSA, men ifølge Ivan Freites, leder i en fagforening i den vestlige delstaten Falcón, sluttet over 25.000 av en registrert arbeidsstyrke på 146.000 – bare i 2017. Tallene underbygges av kildearbeid Reuters har gjort i landet.

Årets første måneder viser en enda mer forsterket trend.

– Dette er tall som er samlet sammen av de tallene vi får fra PDVSA selv. De siste månedene har vi sett masseoppsigelser helt uten sidestykke. For å gi deg et eksempel fra denne delen av landet: Fra desember til mars er antallet ingeniører redusert fra 55 til 12 ved Amuay-raffineriet. Ved El Palito er tallet gått fra 36 til 9 ingeniører de siste månedene. Dette er arbeidskraft som ikke går an å erstatte, sier Ivan Freites til VG.

I Puerto La Cruz, øst i landet, har nær 500 av de 2800 ansatte sagt opp det siste året, ifølge fagforeningen FUTPV.

– Det er alt fra ingeniører, teknikere, håndverkere og arbeidere, sier leder José Bodas til VG.

Han tilhører selv et sosialistisk parti som er i opposisjon til Maduros sosialist- og regjeringsparti. Bodas forteller at ansatte som ønsker å slutte i jobben, blir beskyldt for å være «svikere».

– De blir fortalt at de ikke har kjærlighet for landet, og de blir beskyldt for å jobbe for «imperiet». Andre ganger har de blitt fortalt at det er forbudt å slutte, sier Bodas.

Trues til å stemme

Samtidig blir statsansatte, som de i PDVSA, presset til å stemme på Nicolás Maduro i søndagens presidentvalg.

– I tillegg til «sult-lønninger», så blir arbeidere busset inn til Caracas og andre byer for å delta i politiske demonstrasjoner for regjeringen, sier Bodas.

Endy Torres viser et brev til VG som skal være sendt av arbeidsplassens HR-ansvarlige. I brevet, som skal være sendt til mellomledere i bedriften, står det:

«Dere må ha daglige møter med personalet deres, med formål om å instruere og bekjentgjøre dem med plikten de har overfor virksomheten og den revolusjonære prosessen, om å avgi sin stemme ved valget 20. mai (...) Det er den enkelte leders ansvar at dette blir gjort».

– Klarer ikke å holde ut lenger

Torres, som alltid har stemt på Chávez eller Maduro, sier han vurderer å stemme blankt for første gang – selv om det kan få konsekvenser.

– Dette er arbeidsterrorisme. Selv om de kan straffe deg med tiltak om du ikke stemmer, så har jeg fått nok. De utnytter arbeiderklassen grovt, sier han til VG.

Den allerede kollapsende oljeindustrien fikk et nytt slag da selskapet ConocoPhilips tidligere i mai gikk inn for å konfiskere PDVSA-eiendom på de karibiske øyene Curacao, Bonaire og St. Eustatius.

ConocoPhilips ble tildelt to milliarder dollar i kompensasjon i en voldgiftsdomstol for en ekspropriering daværende president Hugo Chávez gjorde i 2007 – og manglende betaling fra venezuelanske myndigheter gjorde at ConocoPhilips gikk inn for å konfiskere den nevnte eiendommen.

Fasilitetene på de karibiske øyene står for en fjerdedel av Venezuelas totale oljeeksporter, ifølge Reuters. Med en ytterligere reduksjon av produksjonen vil inntektene til staten synke enda mer, noe som igjen vil få fatale konsekvenser for befolkningen.

Endy Torres håper på at endring vil komme fra Russland. Der hvor Kina og andre nasjonale oljeselskaper i større grad har trukket seg ut på grunn av manglende betalinger, er det statseide russiske oljeselskapet Rosneft stadig tyngre involvert i Venezuela og PDVSA.

– Mange her håper på russerne, og kanskje at de tar kontroll over sektoren etter valget. Vi klarer ikke å holde ut lenger, sier han.

—-

VG har forsøkt å få den venezuelanske regjeringen i tale til denne saken, uten hell.

Denne artikkelen handler om