– PÅ TIDE: Anne Ruttor (76) og ektemannen John har stemt «ja» til å oppheve den strenge abortloven i Irland. Anne mener det er på høy tid med en endring.
– PÅ TIDE: Anne Ruttor (76) og ektemannen John har stemt «ja» til å oppheve den strenge abortloven i Irland. Anne mener det er på høy tid med en endring. Foto: Nina E. Rangoy

Irene til urnene om abortforbud: - Handler om menneskerettigheter

UTENRIKS

DUBLIN (VG) Klokken 22 stenger stemmeurnene i valget der irene skal bestemme om et ufødt barn fortsatt skal ha samme rett til å leve som moren. En høy andel usikre velgere kan gjøre utfallet av den viktige folkeavstemningen svært jevnt.

Publisert: Oppdatert: 25.05.18 21:34

– Hvert liv er viktig. Ingen kan påberope seg retten til å ta noen andres liv, sier Rosa Peter (39) til VG i Dublin-bydelen Rosemount.

Porter har nettopp kommet ut av Vår Hellige Frues barneskole, som for anledningen fungerer som stemmelokale. Mellom barnetegninger og hjemmelagde kors i kreppapir, har hun lagt en stemmeseddel med kryss på «nei» i urnen.

Selv om de som vil skrote abortforbudet blir spådd en knapp seier i dagens folkeavstemning, er det jevnt fordelt mellom ja- og nei-siden blant dem VG snakker med på valgdagen.

Tre generasjoner «ja»

Irland har tradisjonelt vært ett av Europas mest religiøse land, og selv om den katolske kirkens innflytelse i landet har blitt svekket med tiden, har irene per dags dato Europas strengeste abortlover.

Det åttende grunnlovstillegget, innført i 1983, konstaterer at abort er forbudt med mindre moren risikerer å dø. En kvinne som tar abort, og de som hjelper henne med inngrepet, risikerer 14 års fengsel.

Ut av stemmelokalet i Vår Hellige Frues barneskole kommer tre stykker arm i arm. Leah Quilligan (21), Declan Quilligan (50) og Mary Quilligan (82) forteller at de er tre generasjoner «ja».

– Det er viktig at også kvinner her i Irland får retten til å velge, sier 21 år gamle Leah.

Hennes bestemor Mary synes også landet trenger å endre dagens abortforbud.

– Jeg tror på at mennesker kan veiledes til å ta riktige valg, men ikke ved å bli mobbet til en avgjørelse. Kirken har altfor mye makt slik det er i dag, sier den eldre kvinnen, som legger til at hun burde skrevet en bok om alt hun har opplevd som kvinne i Irland.

Menneskerettigheter er begges argument

Både ja- og nei-siden trekker frem menneskerettigheter som det viktigste argumentet for deres syn.

– Jeg har stemt nei, fordi jeg mener ethvert ufødt barn har rett til liv. Det handler om grunnleggende rettigheter, sier Geoffrey Porter (50) på vei over parkeringsplassen fra stemmelokalet.

Også for ja-siden handler dagens valg om menneskerettigheter, men da heller mors rett til god helsehjelp i en krisesituasjon.

– Jeg stemte ja til å fjerne forbudet, fordi jeg vil at kvinner i Irland skal ha et godt helsetilbud. At damer i dag må reise utenlands for å få den hjelpen de trenger, og ikke kan få være nær hjemmet sitt i en slik vanskelig situasjon, er en skam, sier en engasjert Anne Ruttor (76), kledd i marinestriper på denne solrike fredagen i Dublin.

Grov «nei»-kampanje

Ja-siden, ledet av Irlands statsminister Leo Varadkar, har økt sitt forsprang den siste uken. Abortmotstander Geoffrey Porter i Dublin mener det i kampanjen har vært utvist mye aggresjon mot hans meningsfeller, og at både regjeringen og media har behandlet ja-siden fordelaktig.

Han sier det irske forbudet ikke bare har reddet liv, men han mener det også har ført til at irske leger har blitt særlig gode på å redde barn i mors liv, istedet for å ty til abort som en løsning.

– Abort er ikke helsehjelp. Det er bunnen av alt som er galt, sier Porter.

Dersom forbudet fjernes, vil Vadakar og hans regjering åpne for at abort kan tillates frem til 12. uke av svangerskapet.

Nei-sidens oppsiktsvekkende plakater med foster og påskriften «Rett til å drepe?» kan gjøre at tvilerne stemmer for å beholde forbudet, frykter flere av ja-velgerne som VG har snakket med denne uken. Rundt 20 prosent av de 3,2 millioner som har registrert seg som velgere foran folkeavstemningen, er fortsatt på vippen. Resultatet forventes lørdag ettermiddag, men allerede fredag kveld er det ventet å komme en valgdagsmåling fra avstemmingen.

Her kan du lese mer om