Boris Johnson er fortsatt statsminister, men har i løpet av et par dager mistet flertallet og tapt en tøff brexitstrid i Parlamentet. Han ble nektet et raskt nyvalg, men kan prøve seg igjen. Foto: Jessica Taylor / Underhuset / AP / NTB scanpix

Brexit-kaoset: Slik er de mulige veiene videre

Selv om opposisjonen har tatt to viktige seire, betyr ikke det at brexitstriden er over eller at alt er tilbake til normalen i britisk politikk.

NTB-Fredrik Ljone Holst

Etter to dramatiske dager i Underhuset vedtok de folkevalgte en lov som skal hindre at britene ryker ut av EU uten en avtale. I tillegg avviste de statsminister Boris Johnsons ønske om et nyvalg 15. oktober. Det er likevel ingen som tror roen nå vil senke seg over britisk politikk.

Lovvedtakets videre gang er den enkle biten. Det skal til Overhuset for vurdering og eventuelle endringer. Når det er avklart, skal dronningen gi sitt samtykke. Når det er gjort, kan britene vente helt til 31. januar med å forlate EU – dersom de øvrige medlemslandene enstemmig går med på det.

Men loven sier ikke at brexit nå skal skje i januar. Regjeringen har fram til 19. oktober på å prøve å få en ny avtale med EU og få Parlamentet til å si ja til denne. Statsministeren kan altså vente til etter EU-toppmøtet 17. og 18. oktober med å be Brussel om en utsettelse. Han kan i teorien også forsøke å få Parlamentet til å godta en hard brexit, men akkurat det er det ingen som tror på.

Vil ha valg senere

Et annet spørsmål er hvem som faktisk er statsminister og skal be EU om å få tre måneder til før utmeldelsen. Boris Johnson har ikke lyst og foreslo altså nyvalg 15. oktober. Han sa landet må velge mellom ham og Labour-leder Jeremy Corbyn. Det lyktes ikke. Corbyn ønsker ikke noe valg før han er sikker på at onsdagens nye lov har passert alle formelle hindre.

– Han må være den første opposisjonslederen noensinne som takker nei til et valg, sa Johnson om motstanderen.

Corbyn vil ha et valg, bare ikke riktig ennå. Flere kommentatorer spør seg nå hvor lenge Labour kan vente – og la Johnson drive gjøn med dem. Noen i partiet vil vente til dronningen har signert onsdagens vedtak, andre vil drøye til etter 19. oktober, mens atter andre vil vente helt til november for å være helt sikre på at den «gamle» brexitfristen er passert.

– Det tydelige flertallssynspunktet er at med et tidlig valg kan Boris Johnson velge tid og taktikk. Å følge etter på hans premisser vil føre til at Labour taper – stort, sier en ledende Labour-representant til Daily Mirror.

Mindretallsstyre

Foreløpig skal altså de konservative styre videre, men flere påpeker at selv om Johnson fortsatt har makten, så har han mistet kontrollen. Da Phillip Lee hoppet av og 21 toryopprørere ble ekskludert tirsdag, røk det allerede skjøre flertallet i Underhuset.

I teorien kan regjeringen stille eller fremprovosere et mistillitsforslag mot seg selv. I tillegg til å være politisk pinlig, baner det vei for en mulig Corbyn-regjering. Mistillit gir nemlig Underhuset 14 dagers frist til å finne en ny statsminister. Corbyn i Downing Street er et skrekkscenario for mange konservative. Også mange av dem som har kjempet mot en hard brexit, er lite lystne på å se Labour-lederen styre regjeringen og landet.

– Herr president, jeg vil heller koke mitt eget hode enn å legge makten i hendene på opposisjonslederen, sa Philip Hammond i onsdagens brexitdebatt og fikk salen til å humre. Han er tidligere konservativ finansminister og en av opprørerne som ble ekskludert tirsdag kveld.

Alternative ruter

Det er også mulig at Johnson prøver seg på et nytt og alternativt forslag for å sikre nyvalg. Han var langt unna valglovens krav om to tredels flertall for å skrive ut valg, men det finnes andre muligheter.

Et helt vanlig lovforslag som går utenom valgloven, krever bare simpelt flertall. Risikoen er at politiske motstandere hekter på endringsforslag, inkludert å fastsette en valgdato i november. Da ryker igjen drømmen om et raskt valg.

Utsettelse – ikke løsning

Det er med andre ord rom for flere politiske krumspring og konfrontasjoner i dagene, ukene og månedene som kommer. I tillegg står planen om å suspendere Parlamentet i en måned fra neste uke fortsatt ved lag.

Og til sist, så har ikke de siste dagene egentlig brakt britene nærmere å løse brexitfloken. Det er flertall mot en hard brexit, men det er foreløpig ikke flertall for en konkret løsning.

– Dersom dette vedtas, vil det etterlate oss i skjærsilden med enda en utsettelse, advarte brexitminister Stephen Barclay i onsdagens debatt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder