MØRKE SKYGGER: 30 år med vold, drap og uro har satt sitt perg på Nord-Irland. Gatemaleriene dominerer bybildet i enkelte strøk i Belfast. FOTO: SCANPIX

20 års fred i Nord-Irland trues av Brexit

I det langfredagsavtalen feirer 20 år er freden i Nord-Irland mer truet enn på lenge. Brexit ripper opp i vonde minner om en tid med konflikt og grensekontroll.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Jeg tror ikke fantes et tørt øye i forsamlingen. Å se en så betydningsfull del av i verdenshistorien utspille seg rett foran deg ... det var mennesker som hele livet sitt hadde ventet på akkurat dette øyeblikket.

Ordene kommer fra Paul Murphey, Tony Blairs statssekretær for Nord-Irland, når han i et intervju med BBC beskriver øyeblikket som markerte slutt på 30 år med vold og drap i Nord-Irland.

Det var en av Europas virkelig store milepæler da den britiske og irske regjeringen, med støtte fra de fleste partiene i Nord-Irland, signerte Langfredagsavtalen om fred denne påskedagen i 1998.

Bill Clinton, som var med som megler rundt forhandlingsbordet i Belfast, har kalt enigheten sin « største utenrikspolitiske prestasjon».

Men når fredsavtalen fyller 20-år den 10. april, er freden i Nord-Irland mer truet enn den har vært på lenge.

Blir Brexit-grense

Den skjebnesvangre flertallsavgjørelsen om å trekke Storbritannia ut av EU har snudd mye på hodet. Men det mest betente spørsmålet av alle, er nok hva man skal gjøre med grensen mellom Irland og Nord-Irland, som blir EUs yttergrense mot Storbritannia.

Brexit skjer mot nordirenes vilje. De stemte for å forbli i EU. Men de måtte bøye seg for flertallet i Storbritannia, som ville ut av unionen. Nå blir det sannsynligvis nødvendig med en eller annen form for grensekontroll mellom Nord-Irland og EU-landet Irland igjen. Det vekker vonde minner i provinsen.

– Nå er vi i krig med London igjen. Politisk og økonomisk, sa den tidligere IRA-soldaten Connor Murphy (53) da VG intervjuet han i den nordirske byen Mullaghbawn like etter brexit-avstemningen.

les også

Brexit står og faller på denne grensen

PÅ GRENSEN: Europakommisjonens brexit-ansvarlige Michel Barnier (andre til venstre) inspiserer dagens grensevei i Co Monaghan mellom Irland og Nord-Irland. Flere frykter at det skal innføres grensekontroller etter brexit. FOTO: AFP

Hodepine for statslederne

I Storbritannia peker flere aviskommentatorer på at Brexit kan reversere det Langfredagsavtalen ville oppnå. Brexit understreker forskjellene mellom nordirer og irer, heller enn å fokusere på en fredelig sameksistens, mener mange.

Det har ikke gjort det lettere at Theresa May, på jakt etter fortsatt flertall etter valgnederlaget i fjor, ble presset til å inngå regjeringssamarbeid med det ultrakonservative nordirske Unionistpartiet (DUP), som sees på som en part i den nordirske konflikten.

Theresa May har måttet tåle anklager om at hun med DUP-samarbeidet har satt sin nøytralitet på spill. Ikke minst haglet kritikken da hun før jul bukket for DUPs veto mot et forslag til brexit-løsning som gikk ut på at Nord-Irland kunne forbli i tollunionen.

Brexit har udiskutabelt gjort en allerede svært komplisert grensekonflikt langt mer uavklart, sier ekspert på Nord-Irland og førsteamanuensis ved Høyskolen i Agder, Jan Erik Mustad.

– Noen frykter at tidligere medlemmer av de paramilitære gruppene i landet skal bruke brexit, og usikkerheten som følger, som en unnskylding for å gjenoppta volden. Et tegn på hvor skjør freden i provinsen allerede er, er at de nordirske politikerne ikke har klart å komme til en enighet om sin egen provinsregjering, og dermed har vært styrt fra London siden januar 2017, sier Mustad til VG.

les også

Langfredagsavtalen

TRUES: Helt siden brexitavtstemningen var et faktum, har mange i Nord-Irland følt at den skjøre freden etter Langfredagsavtalen er truet. FOTO: SCANPIX

Fortsatt segregert

Langfredagsavtalen fikk slutt på volden som hadde tatt livet av 3.500 mennesker gjennom tre tiår. Men fortsatt bærer mange, også den oppvoksende generasjonen, på vonde følelser og historier om drap.

Fremdeles stemmer nordirene først og fremst på partier som kjempet på deres side under «The Troubles». Barns skolevalg avgjøres i stor grad av om de er protestanter eller katolikker, og i Belfast er flere nabolag delt inn etter samme skillelinjer.

Menneskerettighetsorganisasjoner har sammen med brexit-forskere ved Dublin City University (DCU) gått gjennom skissene til brexit-avtaler fra Brussel, og peker på hvordan brexit kan eskalere en allerede betent stemning.

« Kombinasjonen av nasjonalitet og bosted når overgangsperioden er over brukes til å bestemme folks rettigheter etter Brexit. Det betyr at emblemet på passet, og hvor folk tilfeldigvis befinner seg på brexit-dagen, kan avgjøre deres rett til helsehjelp, sosialhjelp og arbeidslivsgoder.» (….) « Dette er en oppskrift på en spent tilstand», skriver DCUs eksperter.

Klokken tikker

I EU holdes det stadig opphetede debatter om grensen etter brexit, uten at det på noen som helst måte ser ut til å berolige de involverte partene. Det irske regjeringen har beskrevet britiske diplomaters arbeid med grensespørsmålet med ord som «kaotisk», «overraskende», «svært negativ» og «lite imponerende», skriver The Guardian.

Å ha en åpen grense mellom Nord-Irland og EU-landet Irland, og samtidig være ute av EUs indre marked, er umulig, sier forsker Mustad, og minner om tidspresset som ligger på Theresa May til å snart finne en løsning.

– Nasjonalistene mener at den eneste løsningen for å unngå en eskalering av konflikten er at Nord-Irland og Irland gjenforenes til ett land. Unionistene, derimot, krever at unionen med Storbritannia forblir slik den er i dag. Presset som makthaverne i London har på seg nå, er enda større enn før, fordi dette kompliserte spørsmålet har en tidsfrist: Det må løses før utgangen av mars 2019.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder