EN MORS SORG: Den 21 år gamle jesidikvinnen «Chori» (ikke hennes ekte navn) ble separert fra sønnen da hun ble frigjort fra IS. Han var bare seks måneder gammel. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Hundrevis av IS-fanger fratas barna

DOHUK (VG) Hun ble voldtatt under fangenskap hos IS. Da hun ble reddet, måtte «Chori» (21) gi fra seg sønnen.

Hundrevis av kvinner i jesidimiljøet bærer på en mørk hemmelighet.

– Jeg har en sønn på halvannet år. Jeg har ikke sett ham siden jeg kom til Nord-Irak for ett år siden.

Det forteller jesidikvinnen «Chori» (21) fra Sinjar da vi møter henne i nærheten av flyktningleiren der hun bor i Dohuk-provinsen.

Hun tør ikke stå frem med navn og bilde. Historien hun forteller er svært sensitiv i hennes miljø, den etniskreligiøse minoriteten jesidiene.

les også

VG i fredsprisvinnerens landsby: Her massakrerte IS 400 jesidier på få timer

Jesidiene ble utsatt for et folkemord av terrorgruppen IS, og har fått mye positiv oppmerksomhet rundt hvordan de har håndtert livet etterpå. Aller størst oppmerksomhet har jesidikvinnen Nadia Murad (25) fått, som ble tildelt Nobels fredspris.

Men det finnes skjulte sider i jesidimiljøet som få snakker om.

Ordre om å ta dem imot

I 2015 ble det sendt ut et brev fra jesidienes religiøse overhode Baba Sheik i Lalish, minoritetens hellige sted. Her ble det slått fast at alle IS-overlevende skulle ønskes velkommen og reintegreres i jesidimiljøet – selv om de var blitt hjernevasket og hadde konvertert til islam.

«De overlevende, både menn og kvinner, forblir rene jesidier og ingenting kan påvirke deres tro, fordi de handlet mot sin vilje», het det i skrivet.

Sexslaver og barnesoldater ble tatt imot av gråtkvalte slektninger. Scenene gikk verden rundt. Men det ingen snakket om, var barna som var blitt til under IS-fangenskap.

VIL VEKK: Chori har bestemt seg for aldri å få barn igjen, og har fått foreldrenes velsignelse til dette. Hun har søkt om opphold i Australia, som så mange andre jesidier, og håper på å en dag kunne ta lærerutdanning. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

«Jeg var veldig glad i ham»

– Jeg ble gravid tre ganger med den andre mannen som hadde kjøpt meg, en egypter. Alle ganger spontanaborterte jeg. Men fjerde gang fikk jeg en sønn, forteller 21 år gamle Chori.

– Han var så liten. Han hadde blå øyne og olivenfarget hud. Han var veldig rolig, gråt lite og spiste mye. Det er det jeg husker. Jeg var veldig glad i ham, selv om omstendighetene i Raqqa var grusomme.

Da sønnen var seks måneder gammel, klarte Chori å rømme fra Raqqa etter over tre år i IS-fangenskap. Hun tok sønnen med seg, og ble møtt av den kurdisk-tyrkiske geriljaen PKK i Qamishli i Nord-Syria, forteller hun.

Så ble mor og sønn separert.

les også

Fredsprisvinnerens søsken til VG: «Vi er så stolte av Nadia»

Det umulige valget

– I vår religion tillates det ikke å beholde barnet fordi det ikke er en ren jesidi. Det var faren min og de religiøse lederne i Lalish som nektet meg å ta med sønnen min. De aksepterer oss jentene, men ikke barna. Jeg ville selvsagt beholde ham, men da far fortalte meg reglene, hadde jeg ikke noe valg, sier Chori.

Hun er helt rolig og fattet når hun forteller om sønnen. Inntil nylig forsøkte hun å spore opp sønnen, men nå har hun gitt opp, sier hun.

JESIDILEIR: Den etniskreligiøse minoriteten jesidiene pleide å bo i Sinjar-området i Nord-Irak. Etter IS bor flesteparten av de overlevende i flyktningleirer i Dohuk-provinsen. Her fra Essyan-leiren. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Jeg prøvde å diskutere med far, men han sa: «Hvis du beholder barnet, vil vi ikke se deg mer».

Chori aner ikke hvor sønnen er i dag. Alt hun vet, er at han ble etterlatt hos PKK i Qamishli.

Hun bor nå sammen med familien i en flyktningleir i Nord-Irak. Forholdet til faren er bra, sier hun.

– Far sa at jeg måtte glemme barnet og ikke nevne ham med ord igjen. Han sa at alle andre kvinner i min situasjon gjorde det samme. Så jeg sluttet å snakke om sønnen min.

– Men jeg tenker på ham hver eneste dag. Han er fortsatt i hjertet mitt. I starten var det forferdelig, men nå blir det langsomt lettere, sier Chori.

les også

Han smuglet Nadia Murad ut av IS-slaveriet

Pluss content

Kan gjelde hundrevis av barn

HJELPER KVINNENE: Marina Khairy (t.v.) er gruppeleder i den lokale jesidiorganisasjonen ASFL i Dohuk, mens Khalida Khalo er prosjektleder i samme organisasjon. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Chori er ikke alene om å ha blitt fratatt barnet sitt etter IS-voldtekt. Søsteren hennes og to venninner har opplevd det samme, sier hun.

Flere ideelle organisasjoner VG snakker med i Nord-Irak bekrefter at dette er et omfattende problem. Trolig har jesidier i IS-fangenskap født hundrevis av barn.

les også

Nadia Murad til VG: – Vanskelig å tilgi medløperne til IS

VG får opplyst at over 200 barn av jesidikvinner og IS-terrorister bor på barnehjem i Bagdad. Andre befinner seg hos kurdiske styrker som PKK i Nord-Syria. Mer enn 65 jesidikvinner i flyktningleirer i Nord-Irak er blitt fratatt barna sine.

– Jesidimiljøet nekter å ta imot disse barna. Noen ytterst få familier har akseptert barna i all hemmelighet og registrert dem under nytt farsnavn, sier Marina Khairy i jesidiorganisasjonen ASFL i Dohuk.

ASFL har hjulpet et fåtall jesidikvinner med å lokalisere barna sine på barnehjem i Bagdad og i Nord-Syria. De har fått se bilder og blitt forsikret om at de har det bra.

– Ingen mor kan separeres fra sitt barn uten å lide. Alle kjemper inni seg, men få kjemper en kamp utad for å få barna tilbake, sier Khairy til VG.

Hjelper jesidijenter med abort

Bahar Ali, leder for kvinneorganisasjonen Emma i Dohuk, har tatt imot mange fortvilte jesidijenter som har sluppet fri fra terroristenes slaveri. Alle har de vært gravide etter IS-voldtekt.

– Jesidiene vet ikke hvordan de skal takle dette. De aksepterer jentene, men ikke barna, sier Ali, og fortsetter:

– Mange blir overtalt av familien sin til å forlate barna sine når de kommer til grensen mellom Syria og Irak. Noen mødre vil ikke ha med barna. Noen få velger å bli i IS-territorier for å beholde barna, mens andre blir fordi de er hjernevasket. Noen er gravide, og ber oss hjelpe dem med abort slik at de kan reise hjem.

HAR ÅPNE ARMER: Bahar Ali, leder for kvinneorganisasjonen Emma i Dohuk i Nord-Irak, hjelper jesidikvinner som har sluppet ut av IS-fangenskap. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Abort er ulovlig i Irak (med unntak av hvis kvinnens liv står i fare), men Emma-organisasjonen har engasjert noen leger som likevel gjennomfører inngrepet. Alt skjer på natten, i skjul for myndighetene.

Alt ville ha vært løst dersom jesidienes religiøse ledere i Lalish aksepterte barna av jesidier og IS, mener Ali. Gang på gang har hun forsøkt å overtale dem.

– De er under et enormt press. Disse barna er et tabu, men problemet er så stort at vi kan ikke ignorere det. Det er overalt; på sykehus, traumesentre og i flyktningleirer. Vi har ingen lov i Irak som håndterer dette, sier Ali.

TABU: Bahar Ali forteller at barn av jesidikvinner og IS-terrorister er et tabu i Irak, men at problemet er så omfattende at det må frem i lyset. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Får ikke opphold i andre land

Jesidimødrene som vil beholde barna etter IS-fangenskap, har i praksis bare ett alternativ: Bli hos IS.

For det har vist seg at land som Tyskland, Canada og Australia – de mest populære landene for jesidier på flukt – ikke ønsker å gi opphold til mødrene og barna i frykt for at IS-faren skal oppsøke dem og be om familiegjenforening.

Dette får VG bekreftet av flere ideelle organisasjoner.

Svært mange IS-krigere er aldri blitt identifisert, og vil slik kunne gå under radaren.

VG I IRAK: Midtøsten-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen og fotograf Janne Møller-Hansen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder