JESU SPRÅK: Innbyggerne i denne landsbyen i al-Qalamoun fjellene i Syria er av de siste som snakker slik Jesus talte til disiplene. Nå vil landets president redde det arameiske språket. Foto: Espen Rasmussen/VG

Her lever Jesu språk

MAALOULA (VG) Innbyggerne i denne landsbyen i al-Qalamoun fjellene i Syria er av de siste som snakker slik Jesus talte til disiplene. Nå vil landets president redde det arameiske språket.

Artikkelen er over ni år gammel

På gaten synger et par gutter på et vers fra en folkesang. I Georges butikk kjøpslås det på arameisk.
De 5000 innbyggerne i Maaloula er, sammen med folket i to mindre landsbyer i nærheten, de siste om snakker det språket Jesus talte på til sine disipler.

På Jesu tid var arameisk det dominerende språket i Midtøsten. I dag står det i fare for å forsvinne. I flere hundre år var landsbyene i de vanskelig tilgjengelige al-Qalamoun fjellene nord for Damaskus ganske isolerte fra omverdenen, og det bidro til å bevare arameisk som et muntlig språk.

Maaloula ligger mellom to klipper som skilles av en dyp kløft. Mellom fjellene høres sanger for jomfru Maria. Kirkeklokker avløses av bønnerop fra moskeene. Selv om det bare bor 5000 mennesker her, finnes det åtte kirker og to moskeer.

Grotter overalt

Historien går tilbake til de aller første kristne og deres menigheter, mennesker som hørte Paulus tale.

Det er grotter og huler overalt i fjellsiden, og sporene skal stamme fra neandertalernes tid. Trange smug leder opp mot fjellet, og de eldgamle steinhusene er fortsatt bebodd. Noen steder er gatene overbygget,
og man må bøye seg ned for å passere. Et arbeidslag arbeider med å legge nye avløpsrør og støpe nytt gatelegeme.

En av kirkene pusses opp. Utenfor står en antikk døpefont.Romerske søyler ligger henslengt på gatehjørnene.

Maaloula er et svært gammelt sted.

- Viktig at dette var Jesu språk

85 år gamle George har vært kjøpmann her i 60 år. Han viser stolt frem radioen, en Phillips, som er like gammel som butikken. På veggen over døren henger en bilde av en adelsmann
med snurrebart som han ikke vet hvem er.

- Jeg er født her og lærte arameisk av mine foreldre og besteforeldre. Språket har overlevd i utallige generasjoner, og jeg er sikker på at nye generasjoner vil bruke det. For meg er det veldig viktig at dette var Jesu språk. Også muslimene snakker arameisk, og vi har det aller beste forhold til dem.

Lærer og språkforsker George Rizkallah er ikke like overbevist:
- Vi er ikke isolert som før. Flere tusen besøker Maaloula. Samtidig reiser mange herfra til byene for å finne arbeid. Mange av de arameiske ordene som ble brukt i tradisjonelt jordbruk og håndverk er allerede gått i glemmeboken, sier han.

Rizkallah anslår at 14-15.000 mennesker i tre landsbyer fortsatt bruker arameisk.

En livsoppgave

Læreren har gjort det til en livsoppgave å bevare morsmålet, noe som lenge var det en ensom kamp. Nå går det bedre, etter at Syrias president Bashir al-Assad har erklært at det arameiske språk skal reddes.

(Saken fortsetter under bildet)

FORANDRINGER: Seman Shamit (75) snakker arameisk med kundene i grønnsaksbutikken. Han sier livet i Maaloula har forandret seg mye i hans liv. Foto: Espen Rasmussen/VG

- Jeg skrev sanger og dikt på arameisk og lærte dem til barna. Mitt mål har alltid vært å holde språket levende, sier George, som har skrevet en grammatikk i arameisk.

Etter at president al-Assad engasjerte seg i å redde det arameiske språket, er det blitt opprettet et språkakademi i landsbyen, der Rizkallah underviser.

Tidligere ble det ikke undervist i arameisk, bare arabisk, i skolene. Skriftspråket fantes kun i gamle tekster fra antikken.

Trygg på at språket overlever

Joseph, som lager yoghurt og ost fra lokale råvarer, beklager at han ikke snakker like godt som de eldre i landsbyen. Han har arbeidet i Emiratene, og i mange år snakket han bare arabisk.

- Jeg er sikker på at språket vil leve videre. Presidenten insisterer på det, og han har vært her mange ganger, senest tidligere i høst, sier Joseph og serverer oss smaksprøver på de lokale produktene.

Seman Shamit (75) smiler sitt tannløse smil i grønnsaksbutikken han driver.

- Byen har forandret seg mye. Før dyrket alle jorden, nå driver de med alt mulig. Tidligere var det en lang reise til Damaskus, men i dag reiser vi lett frem og tilbake på dagen.

Lærer Rizkallah sier at de som snakker arameisk best, er de eldste og de som jobber ute på markene.

- I tillegg er det de som forstår språket, men som ikke snakker det særlig godt. Den tredje kategorien er de unge, som bruker språket i mindre grad enn eldre generasjoner, sier han.

Barna snakker arabisk

- Mine egne barn har flyttet til Damaskus, der de snakker arabisk med familie og venner. Utenlandske språkforskere har kommet hit de siste 20 årene og skrevet sine avhandlinger. Men jeg synes at vi som er landsbyfolket selv må ta ansvar for å holde språket ved like.

(Saken fortsetter under bildet)

HELLIG STED: Grotten under kirken i Seydnaya kalles «shaghoura» på arameisk og mennesker valfarter hit for å tenne lys og be om helbredelse for sykdommer. Et av ikonene sies å være malt av apostelen Lukas og det hevdes å ha helbredende kraft. Foto: Espen Rasmussen/VG

Fortsatt dyrkes oliven, aprikos, druer og valnøtter i de grønne dalsidene. Maaloula er et fredelig samfunn, men stadig flere pilegrimer og turister ankommer for å se de hellige stedene. Under klippen ligger St. Thekla-klosteret, og troende valfarter hit for å be ved hennes grav.

Thekla ble født inn i en rik familie i år 16 og bodde i det som i dag er den tyrkiske byen Konya. Da Thekla var atten år og forlovet, hørte hun Paulus tale i hjembyen. Paulus ble fengslet, men Thekla bestakk
vaktene for å høre ham fortelle om den kristne tro.

Hun brøt med foreldrene og sin forlovede, ble dømt til døden, men unnslapp mirakuløst. Thekla flyktet til Syria, der hun levde et asketisk liv i fjellene. Men også her ble hun forfulgt.

Tradisjonsrik jul

Ifølge historien åpnet Gud en kløft i fjellet og lot henne unnslippe. Den kalles i dag Al Faj, og utallige gjester vandrer i dag gjennom den trange kløften der Thekla skal ha flyktet for snart 2000 år siden.

I kirker og klostre i Maaloula forberedes julen: - Vi faster fra 10. desember frem til jul. Vi spiser ikke kjøtt
og drikker ikke vin i denne perioden. Vi lager juledekorasjoner og pynter tre. Vi lager julekrybbe.

I julen er det gudstjenester og bønn dag og natt. Julaften starter bønnen ved midnatt. 1. juledag er det flere gudstjenester og vi samles til et måltid bestående av kylling eller kalkun, for de som har råd til det, forteller Antoine.

Hun er ansatt på postkontoret i byen, men hjelper Sergiusklosteret med arrangementer og besøk.

- Språk forandres

- Vi tenker på julen som en glede for hele menneskeheten. Det er ikke så vanlig å gi gaver, bare noen små ting til barna.

- Men hadde folk i Maaloulaforstått Jesu tale i dag?

- Språk forandrer seg i løpet av 2000 år. Tenk på hvordan engelsk har forandret seg på noen hundreår. Vi snakker en dialekt av arameisk. Hvis Jesus kom til Maaloula i dag, ville vi ikke hans arameisk være helt lik vårt, men mye ville være gjenkjennelig, svarer læreren George Rizkallah.

Verre var det for folk i Maaloula å forstå det arameiske som ble talt i Mel Gibsons omstridte film «The Passion of the Christ».

- Jeg har ikke sett filmen selv, men jeg vet replikkene ble uttalt i en annen arameisk dialekt enn vår. De som så filmen her sa at de forsto omtrent en tredjedel av det som ble sagt, forteller Rizkallah.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder