TAR IMOT: Brian Meir (t.v.) tok med seg kameraten James Duncan for å få litt ekstra mat i en vanskelig periode. Brian får bare 100 pund i støtte annenhver uke, forteller han. Foto:Harald Henden,VG

Oljebyens skjulte fattigdom

Alex Salmond vil ha oljerikdom - Brian Meir tror alt blir som før

ABERDEEN (VG) Oljen har gjort det så dyrt å bo i Aberdeen at selv folk med vanlige jobber ikke får endene til å møtes.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Alt koster mer her, og det gjør det verre å være fattig. Det er flere millionærer i Aberdeen enn noe annet sted i Storbritannia. Du er omringet av velstand. Hvis du er fattig, gjør velstanden det verre, sier Dave Simmers til VG der han sitter på sitt gulgrå, slitne kontor og vifter vekk en flue, mens han forklarer om situasjonen i byen.

Han leder organisasjonen CFine, som deler ut mat og rådgiver folk som sliter med å få endene til å møtes i Aberdeen.

Byen er Storbritannias motstykke til Stavanger. Det er her oljeselskapene holder til. Det er dette Alex Salmond og ja-siden vil ha skatteinntektene fra.

I Nordsjøen utenfor ligger oljeplattformene. Og med dem kommer stor velstand. Men først og fremst i privat sektor, siden Storbritannia ikke har noen Statoil. Og, som førsteminister Alex Salmond liker å påpeke, skatteinntektene havner i London.

Skjult

Oljen har gjort at boligprisene har skutt i været. Byen rustes opp og bygges ut. Mange har også fått bedre betalte jobber, men ikke alle.

– Folk ser bare velstanden, oljen og de godt betalte jobbene. Det de ikke ser, er det som er skjult bak velstanden: Hvor mange som sliter, sier Simmers.

Han ønsker et uavhengig Skottland velkommen, etter å ha sett hvordan forskjellene mellom rik og fattig har økt de siste årene.

For noen år siden ble kjøpesenteret Union Square på 65.000 kvadratmeter med merkebutikker, kino og restauranter, bygget. Et steinkast fra havnen der oljeindustriens båter går i skytteltrafikk.

Et steinkast i en annen retning gir Simmers og hans kollega Kristin McClean ut gratis mat til vanlige folk med vanlige jobber, som ikke får endene til å møtes i den dyre byen.

Umulig

Det gamle lageret er innredet som et enkelt marked, med frukt, grønnsaker, hermetikk og et kjølelager for andre varer.

– Folk som jobber fulltid kommer inn til oss, og det er hjerteskjærende. De klarer ikke å få lønningene til å holde til slutten av måneden, sier McClean, mens hun viser oss rundt blant kasser med rødbeter og løk.

– Hvorfor ikke?

– De fleste av dem er på minstelønn, og det er umulig å få det til. Å bo i Aberdeen er like dyrt som i London, hus er dyrere enn i Edinburgh. Det er så stor forskjell på rike og de fattige. Bil og boligskatt må betales, sier hun.

ENGASJERT: Dave Simmers er sjef for Cfine, som deler ut mat og gir råd til folk i vanskelige situasjoner. Han ønsker et uavhengig Skottland for å minske forskjellene. Foto:Harald Henden,VG

I det lille lokalet plukker Stan Thain appelsiner og legger i poser. Han er arbeidsledig på andre året, og må jobbe uten betaling for fortsatt å få beholde stønadene.

Han bor i sentrum i en kommunal bolig. Det gjør at han slipper utgifter med å ha bil.

– Det er vanskelig, og skillet mellom rik og fattig gjør det verre. Spesielt for meg uten jobb, men også for folk som lever på minstelønn, sier 48-åringen, som er født og oppvokst i Aberdeen.

– Folk forventer at det er så enkelt å få jobb, men jo lenger du er uten jobb, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Folk tenker at det er noe galt med deg. Men jeg får en jobb etter hvert, sier han.

Tror ikke på forandring

UVISSE TIDER: Stan Thain og Kristin McClean diskuterer nåtiden og fremtiden på matutleveringen til Cfine. Foto:Harald Henden,VG

Brian Meir er innom med kameraten James Duncan for å få seg en pose med noen matvarer.

– Jeg gjør det jeg kan, men jeg får bare 100 pund annenhver uke. Når jeg har betalt det jeg må, er det ingenting igjen. Da er dette stedet som sendt fra gudene, sier han, og kameraten forteller at de kan gå fem-seks dager uten ordentlig mat.

Meir setter seg ned på huk med den tynne plastikkposen i hånden. Han husker tilbake til tiden da fisket preget Aberdeen. Nå er det oljen som regjerer i havnen.

– Kan noe endres med valget?

– Jeg tror ikke det blir noen forskjell for deg og meg om vi blir uavhengige, sier Meir.

PENGESTERKE: Oljeindustrien har gjort Aberdeen til en velstående by, og kjøpesentrene med sine store kjedebutikker er tydelige i bybildet. Foto:Harald Henden,VG

– Jeg mener ingen har tenkt gjennom det ordentlig. Verken ja- eller nei-siden gir ordentlige svar, sier kameraten bestemt.

– Jeg mener nei. Nå er vi en oljehovedstad. Blir det ja vil de store selskapene bare flytte ut av landet. Dette blir en spøkelsesby, mener Meir.

– Nei, da. Det er bare skremselspropaganda, kontrer kameraten.

Aberdeen-sentrert

Tidligere minister for SNP, ja-politikeren Bruce Crawford, sier Skottland beundrer Norge for måten vi har håndtert oljeinntektene.

– Mange vil se at vi gjør mer som dere i Skandinavia. Skottland er rike på ressurser og flinke folk, men vi har ikke den fordelen av samme livskvalitet for folket. Vi vil ha 100.000 fattige barn innen 2020 på grunn av politikken som har vært. Og uansett hvem vi har stemt på har gapet mellom fattige og rike bare økt. Det betyr at det er et strukturelt problem i Storbritannia, sier han.

Han sier oljeindustrien stort sett er i Aberdeen, selv om den har spredd seg noe utover og etter hvert har involvert universiteter og skoler.

– Jeg tror folk vil at den skal spre seg mer. Og så går jo milliardene i skatt rett til London. Vi får lite igjen for det. Nå vil vi at Skottland skal bruke det som er igjen av oljeindustrien på å bygge vår nasjon. Så må den nye regjeringen finne ut av hvordan de vil bruke den rikdommen og pengene de får om det blir ja på torsdag, sier Crawford.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder