DE FØRSTE TIMENE: Fadia Amarai har forsøkt å få tak i ektemannen inne i Syria siden lille Gad ble født for fem timer siden. Han vet ennå ikke at han har fått en sønn. Foto: Espen Rasmussen ,

Lille Gad er født flyktning

Norske Sonja er jordmor for syrere på flukt

BEIRUT (VG) Sonja Kalsvik holder lille Gad (5 timer) i armene. Ennå vet han ingenting om livet som venter i den libanesiske flyktningleiren Shatila.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Livet på kvinneklinikken som drives av Leger uten grenser i Beirut er fullt av kontraster. Nybakte mødre gleder seg over friske barn, men frykter for fremtiden til barna som er født på flukt fra den syriske borgerkrigen.

Ett av barna er Gad. Når VG besøker klinikken er han fem timer gammel, og ligger med lukkede øyne ved siden av moren Fadia Almarai. Den lille gutten er hennes første barn, og hun smiler når hun forteller om fødselen.

Far i Syria

Hennes ektemann og Gads far er igjen i Syria. Han vet ennå ikke at han er blitt pappa.

– Men når jeg får tak i ham, kommer han til å være så stolt! En dag håper jeg vi alle kan bo sammen i samme land, sier den nybakte moren.

Livet i Shatila: Maya (1) er på flukt i Syrias nærområder

FREDFULL: Gad er født på flukt, men moren håper han en dag vil få muligheten til å bo med hele familien i Qamishli i Syria. Foto: Espen Rasmussen , VG

På denne klinikken i Shatila fødes det rundt 150 barn i måneden, de aller fleste er syriske flyktninger. I tillegg henviser de over 300 fødsler hver måned til de private sykehusene i Libanon. Barna som blir født her, får automatisk status som flyktninger i FN-systemet.

Det er lange køer av gravide kvinner som venter på henvisninger og kontroller i trappene. På ett rom ligger tre kvinner som snart skal føde, på et annet ligger fem kvinner med sine barn født i natt.

Vil du bidra: Slik kan du hjelpe flyktningene

Reist til konfliktområder

Jordmor Sonja Kalsvik (34) fra Kristiansand begynte i jobben her for en drøy uke siden. Dette er hennes åttende utenlandsoppdrag, og hun skal lede fødeavdelingen i Beirut de neste seks månedene.

– Når du ser under hvilke forhold det fødes friske, fine barn i verden, må du le litt av alt hysteriet rundt graviditet og fødsler i Norge. Her kommer de med krigstraumer og mangler både husrom og rent vann, likevel går det bra, sier Kalsvik.

ET ANNET LIV: Mielad Intakla fra Hama i Syria håper at sønnen Mahmoud (7 timer) vil få et annet og bedre liv enn det hun og mannen i dag lever på flukt. Foto: Espen Rasmussen , VG

Tidligere har hun jobbet i land som Afghanistan, Sør-Sudan og Syria. Nord for Aleppo lå fødeklinikken og akuttrommet vegg i vegg i en gammel kyllingfabrikk, og hun kunne ta imot barn den ene timen, og bandasjere istykkerskutte unggutter den neste.

– Det var det tøffeste, men også det beste oppdraget jeg har gjort.

– Kunne du reist tilbake til Syria igjen?

– Jeg vet ikke, IS skremmer meg virkelig og akkurat nå har ikke Leger uten grenser noen klinikker i landet. Men om vi skulle få det igjen, ville jeg absolutt vurdere å reise tilbake til Syria.

Les også: Norske Ole Johan tatt som gissel av IS i Syria

Akuttklinikk

Hun forteller at klinikken i Shatila snart vil få sprengt sin kapasitet, men i den allerede overfylte leiren er det vanskelig å finne nytt husrom. Klinikken er i dag en «emergency unit» i Leger uten grenser-systemet – til stede for å fylle et akutt behov. Men med 1,1 millioner syriske flyktninger i Libanon og en krig som man ikke ser noen ende på i Syria, vil behovet vedvare.

TRANGT: Flyktningleiren Shatila i Beirut ble bygget for 3000 mennesker på 60-tallet, men nå bor mellom 25 000-35 000 mennesker her. Foto: Espen Rasmussen , VG

– Det er ikke sånn at livet stopper opp selv om man er på flukt. Barn vil bli født, og syriske kvinner er vant til et helsevesen som fungerer ganske godt. De har ikke levd med krig og konflikt hele livet, slik som i Sør-Sudan. Når de trenger hjelp, kommer de til legen.

– Hva er motivasjonen din for å dra ut gang på gang?

– Jeg tror jeg bare er skapt sånn. Jeg har ressursene, pengene og viljen, for meg føles det umulig bare å sitte hjemme. Jeg tror mange i Leger uten grenser føler det sånn etter noen turer, noen må jo gjøre det, sier Kalsvik.

– Ekstremt krevende

Det er FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, som har ansvaret for de syriske flyktningene. Ifølge Flyktninghjelpen er bare 31 prosent av hjelpebehovet i Syria – og bare 40 prosent av behovet i nabolandene dekket.

To av tre flyktninger i regionen lever i det som FN beskriver som «absolutt fattigdom» – og i sommer ble de månedlige sjekkene til det mest nødvendige redusert fra 27 dollar til 13 dollar i måneden.

Vil finne løsning: Regjeringen samler Syria-givere i Norge

TRIST: Shatila består av smale smug, trange hus, og et kaotisk nett av ustabile strømledninger og vannrør med saltvann som må brukes til vask og stell. Foto: Espen Rasmussen , VG

Yazan al-Saadi i Leger uten grenser i Libanon, sier han følger med på debattene om Europa og Gulfstatene skal ta imot flyktninger i egne land eller gi penger til å bygge opp hjelpesystemet i nabolandene. Antallene som diskuteres føles absurd å høre fra et land der hver fjerde innbygger er en flyktning.

– Det er helt unaturlig å sette dette opp mot hverandre. Verden må selvsagt hjelpe til her og hjemme. Men tepper, vann og mat hjelper bare på nøden nå – ikke for flyktningenes situasjon på sikt. Det viktigste er å finne en løsning på konflikten, sier al-Saadi til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder