Fornyet klimaoptimisme i Brasil: − Marerittet er over
Lulas knepne valgseier har blitt kalt for Amazonas’ redning. Nå ventes kraftige klimaomveltninger i det politiske Brasil – samtidig som norske milliarder er på vei.
– Marerittet er over, sa Luiz Inácio Lula da Silva (77) da han ble tatt i ed som Brasils nye president 1. januar.
Den politiske venstreveteranen – best kjent som Lula – nevnte aldri sin forgjenger ved navn under talen. Likevel snakket han tydelig om arven avtroppende ytre høyre-president Jair Bolsonaro etterlater seg.
Under Bolsonaros styre har nesten 700.000 brasilianere dødd av covid-19, mens millioner har falt under fattigdomsgrensen. Ikke minst har avskogingen av Amazonas skutt i været:
34,018 kvadratkilometer med regnskog har forsvunnet de siste fire årene, ifølge klimanettstedet Carbon Brief. Det tilsvarer et geografisk område større enn Belgia.
Nettstedet skriver også at Lulas valgseier kan føre til at avskogingen i landet faller med hele 89 prosent innen 2030.
6,8 milliarder på vei
På sin første dag tok Lula grep for å gjenåpne Amazonasfondet – og sikre norsk milliardstøtte til verdens største regnskog.
Amazonasfondet har vært frosset siden Bolsonaro avskaffet fondets styre i 2019. Når det gjenåpnes, frigjøres enorme midler:
Ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide står det nesten 6,8 milliarder kroner på fondet.
– Det er få ting som er mer fornuftig å gjøre med våre klimapenger enn å sørge for å ta vare på regnskog, sier statsråden til NRK.
Norge er Amazonasfondets største aktør. Totalt bidrar Norge til vern av skog i tropiske land med inntil tre milliarder kroner årlig, ifølge NTB.
Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet, er optimistisk på vegne av Amazonas:
– Dette er svært lovende. Under Bolsonaro har avskogingen økt med 60 prosent, mens Lula reduserte den med nesten 70 prosent sist han var ved makten, sier han til VG.
Larsen understreker at det er umulig å nå klimamålene uten å også ivareta regnskogen.
– Vi vet at halvparten av alle landbaserte dyrearter befinner seg i regnskogen, og da vet vi også at vi er helt avhengige av å verne om dette naturmangfoldet for å sikre økosystemet også for kommende generasjoner, sier han.
Også samfunnsgeograf Torkjell Leira peker på økningen av avskoging under Bolsonaro.
Det var resultat av helt bevisst politikk, forklarer han til VG:
– Helt siden Bolsonaro startet valgkampen sin i 2018 har han vært tydelig på at han ønsket full gass på rask utnyttelse av naturressurser i Amazonas – og full brems på vernetiltak. Det var gode nyheter for mange bønder, men et voldsomt tap for natur og klima.
Leira har jobbet i og med Brasil i flere tiår, og har blant annet skrevet boken «Kunsten å drepe et demokrati: Historien om Bolsonaros Brasil». Han har til og med spist frokost med Bolsonaro i presidentpalasset.
– Avskogingen er et symbol på Bolsonaros økonomiske og politiske prosjekt i Amazonas. Regjeringen hans har gått langt i å si farvel til vitenskapen på mange områder. Det er del av arven han etterlater seg, sier han.
Amazonas-aktivister i regjering
Marina Silva er utnevnt til Brasils nye miljøminister. Det er en rolle hun har bekledd under Lulas tidligere regjering.
– Silva var hovedarkitekten bak planene om å redusere avskogingen den gang, forklarer Leira.
Under klimatoppmøtet COP27 i november, gjorde duoen det klinkende klart at målet er null avskoging – selv om det kan på bekostning av landets mektige landbrukssektor.
– Brasil skal ta tilbake sin ledende rolle for klima og naturmangfold, sa Silva.
Det kaller Leire for «kjempeambisiøst»:
– Men ikke mer ambisiøst enn målene de satte seg under forrige presidentperiode, legger han til.
For første gang har Brasil fått en egen urfolksminister, nemlig aktivist og politiker Sônia Guajajara. Det er en stor seier for urbefolkningen, som også har lidd under Bolsonaros regime:
– Dette er et resultat av mange års kamp, sier Guajajara til The Guardian.
Både Silva og Guajajara er internasjonalt anerkjente som forkjempere for Amazonas.
Mener Brasil er mer polarisert enn noen gang
Under innsettelsesseremonien er det vanligvis forgjengeren som får æren av å legge det grønne og gule ordensbåndet – prydet med gull og diamanter – over skulderen på den nyvalgte presidenten.
Slik ble det ikke denne gang: Bolsonaro har ennå ikke erkjent valgnederlaget eller gratulert Lula med seieren. Derimot har han forlatt landet.
– Jeg har fulgt landet i 30 år, men har aldri sett et så polarisert Brasil som nå, understreker Leira.
Lula har lovet å være en president for alle, uavhengig av hvem man stemte for. Under innsettelsen trakk han frem den betente politiske situasjonen:
– Det er ikke to Brasil. Vi er ett eneste folk, sa han.
Men de steile frontene gjenspeiles blant befolkningen på 215 millioner. Lula vant knapt med 50,9 prosent foran Bolsonaros 49,1 prosent.
