EN LØSNING I SIKTE?: Angela Merkel har i lengre tid forsøkt å presse den tyrkiske regjeringen og statsminister Ahmet Davutoglu til å skjerpe landets grensekontroll og med det hjelpe et kriserammet EU.
EN LØSNING I SIKTE?: Angela Merkel har i lengre tid forsøkt å presse den tyrkiske regjeringen og statsminister Ahmet Davutoglu til å skjerpe landets grensekontroll og med det hjelpe et kriserammet EU. Foto: Adem Altan , Afp

Slik skal EU reddes fra flyktningkollaps

UTENRIKS

EU-toppene skal på ny møtes for å bli enige om en byttehandel om flyktninger med Tyrkia. Det kan redde EU-samarbeidet fra flyktningkollaps.

Publisert: Oppdatert: 16.03.16 22:44

Flyktningkrisen og hvordan Europa skal få kontroll på flyktningstrømmen er igjen tema når EU-landene møtes til nytt toppmøte torsdag 17. og fredag 18. mars.

Status i dag er at mottakskapasiteten i flere land er sprengt, Schengen-samarbeidet er satt på prøve og Dublin-avtalen om asylreturer fungerer ikke som den skal.

Her er seks viktige spørsmål og svar du må vite om flyktningkrisen i Europa:

1. Hva må EU-landene bli enige om?

EU-landene må bli enige om utformingen av en ny asylpolitikk. Selv om ankomsten av asylsøkere til Tyskland og de nordiske landene har avtatt stort fra i fjor høst, har ikke EU maktet å stagge mengden flyktninger og asylsøkere som begir seg ut på farefulle ferder over Middelhavet. På årets to første måneder har nær 130.000 flyktninger og migranter ankommet Hellas. Over 300 har omkommet under ferden fra Tyrkia til Hellas, og nær 100 mellom Libya og Italia i januar og februar, ifølge tall fra International Organization for Migration (IOM).

2. Hvilke forslag ligger på bordet?

Et dramatisk og kontroversielt forslag ble fremmet av Tyrkia og formannskapet i EU forrige uke:

Automatisk retur av asylsøkere, også syrere, fra de greske øyene tilbake til Tyrkia. Det innebærer at retten til å søke asyl blir satt til side. Tanken er at returavtalen skal avskrekke asylsøkere fra å legge fra land - og med det levere et kraftig slag til menneskesmuglerne som organiserer overfartene. EU skal til gjengjeld motta like mange kvoteflyktninger fra Tyrkia som blir returnert til dem.

Selv om det er enighet om hovedlinjene i avtalen, ønsket partene å bruke lengre tid på å bli enige om detaljene. EU-lederne vurderer avtalen frem til det nye toppmøtet 17. og 18. mars.

3. Hvorfor har det tatt så lang tid å bli enige?

Flere peker på at grunnen til at en avtale ikke har kommet på bordet, er at Tyrkia forsøker å få så mye som mulig ut av pengesekken til EU. For at avtalen om returer skal komme i stand, krever Tyrkia at EU dobler de tre milliardene med euro landet allerede er lovet.

Men det er ikke bare penger det står på. Den tyrkiske regjeringen krever at EU liberaliserer visumreglene slik at tyrkiske statsborgere i større grad kan reise fritt i unionen. Det er også rapporter om at Tyrkia bruker flyktningkrisen som et virkemiddel for å få fortgang i forhandlingene om et fullverdig EU-medlemskap - noe et flertall av europeiske regjeringer tidligere har motsatt seg.

4. Hvor avhengig er EU av Tyrkia?

EU trenger Tyrkia mer enn det Tyrkia trenger EU. Det er hvertfall tilfelle hvis vi skal legge til grunn uttalelser fra landets president Recep Erdogan. Den autoritære presidenten skal ha brukt sine pressmidler mot EU tidligere: I et lekket dokument fra et møte mellom Tyrkia og EU i november, skal Erdogan ha truet med å oversvømme Europa med flyktninger.

– Vi kan åpne dørene til Hellas og Bulgaria når som helst og vi kan sette flyktninger på busser. Hvordan vil dere håndtere flyktningene hvis vi ikke blir enige om en avtale? Drepe flyktninger? skal Erdogan ha sagt.

Flere peker på at Merkel og resten av lederskapet i EU ser bort fra et tyrkisk regime som blir stadig mer autoritært, med flere brudd på menneskerettighetene og innskrenket pressefrihet, for å få landet med på laget og med det opprettholde orden i Europa.

Jørgen Carling, migrasjonsforsker ved PRIO, påpeker at europeiske regjeringer har fått i gang lignende byttehandler tidligere.

– Slike type forhandlinger har man sett i land som Libya, hvor man har drevet hestehandel med utviklingshjelp, våpensalg og returavtaler, sier han.

5. Hvorfor settes Dublin-samarbeidet til side?

Ett kriterium i Dublin-avtalen går ut på at det første europeiske landet som tar imot en asylsøker, også er det landet som må behandle asylsøknaden. Med avtalen ville man forhindre «asylshopping», hvor asylsøkere reiser fra land til land i håp om å oppnå asyl et av stedene.

Trykket fra den massive flyktningstrømmen på ankomstlandene Hellas og Italia har gjort det åpenbart at samarbeidet ikke fungerer som det skal. Landene har ikke evnet å registrere alle asylsøkerne som har kommet. Samtidig har også flere flyktninger og migranter nektet å la seg registrere og reist videre til andre land.

Angela Merkel meldte i fjor sommer at hennes Tyskland ikke ville overholde avtalen, da hun sa at asylsøkere fra Syria ikke ville bli sendt tilbake til første ankomstland i Europa.

6. Balkan-ruten skal være stengt. Hva betyr dette?

Balkan-ruten som har blitt brukt av over én million flyktninger og asylsøkere på vei til Vest-Europa, skal i praksis være stengt. De siste ukene har Østerrike og Balkan-landene iverksatt en kraftig skjerping av grensene sine. Det har minsket antallet flyktninger og asylsøkere som har kunnet fortsette fra Hellas til færre enn hundre per dag. Ankomsttallene av asylsøkere til Vest-Europa har sunket drastisk delvis som en konsekvens av dette.

Her kan du lese mer om