Grensen mellom Irland og Storbritannia ved Jonesborough. Foto: Jørgen Braastad/VG

Sinn Féin i vinden før irsk valg: – Et gjenforent Irland er ikke utenkelig

Brexit er langt nede på en liste over hva irske velgere er mest opptatt av før lørdagens valg. Britenes EU-sorti har likevel blåst nytt liv i debatten om et gjenforent Irland.

  • Ines Margot Zander

– Jeg tror ikke det er utenkelig med irsk gjenforening. Det kommer an på tidshorisonten, sier Nord Irland-ekspert Sissel Rosland ved Høgskulen på Vestlandet.

Partiet Sinn Féin, som har irsk gjenforening som en av sine fanesaker, er i medvind før lørdagens valg i Irland.

Med en oppslutning på 25 prosent på en måling for avisen The Irish Times denne uken er de største parti, mens de på en Sunday Business Post-måling deler førsteplassen med sentrumspartiet Fianna Fail.

Bak følger statsminister Leo Varadkars Fine Gael.

Statsminister Leo Varadkar (t.v.) og Sinn Féin-leder Mary Lou McDonald under en TV-debatt før valget. Foto: NIALL CARSON / POOL

– Nå er det er mange som stiller spørsmålet om hvorfor Sinn Féin gjør det så bra. Det er ikke mer enn 3–4 uker siden mange trodde de kanskje ikke kom til å gjøre et godt valg, sier Rosland til VG.

Les også: Folk i Irland er mer positive til EU etter brexit

Noe av oppturen kan skyldes populariteten til partileder Mary Lou McDonald. Partiet vinner også på hvilke saker som er viktige for velgerne, oppsummerer Rosland. Hun trekker frem misnøye med politikken til den sittende Fine Gael-regjeringen, særlig knyttet til bolig- og helsepolitikk.

les også

Advarer mot irsk sammenslåing: Mener levestandarden kan synke

Ifølge en meningsmåling er det de to viktigste politikkområdene for velgerne, skriver avisen The Irish Times. Økonomi, klima og brexit følger på plassene bak.

Målet om et forent Irland er ikke nødvendigvis det som ligger bak oppturen, tror hun.

– Men de er også det mest markerte partiet i spørsmålet om gjenforening, og nå med disse lange brexitforhandlingene som har vært, og kommer til å komme, har spørsmålet om gjenforening kommet mye mer på agendaen i Irland, Nord-Irland og Storbritannia.

Les også: 20 års fred i Nord-Irland trues av brexit

Innen fem år

Sinn Féin, som opererer på begge sider av irskegrensen, ønsker å få på plass en folkeavstemning om gjenforening innen fem år.

– Jeg tror ikke det er så sannsynlig at det kommer så tidlig. Man vet aldri i politikken, men det må etableres et tydelig flertall i Nord-Irland. Det er det ikke i dag, sier Rosland.

– Men i løpet av en 20-årsperiode er det kanskje ikke så usannsynlig, sier Rosland.

Frykt for en «hard grense» mellom Irland og Storbritannia ved Jonesborough. Mange er bekymret for hva brexit kan gjøre med freden i Nord-Irland. Foto: Jørgen Braastad/VG

I henhold til Langfredagsavtalen har Nord-Irland mulighet til å holde en folkeavstemning om å forlate Storbritannia og bli en del av republikken Irland.

Fortsatt spenning og uro mellom dem som ønsker å forbli i unionen, og dem som ønsker å slutte seg til Irland, gjør spørsmålet om gjenforening ekstra betent, ifølge flere eksperter.

Bakgrunn: Volden kan vende tilbake til Nord-Irland. Brexit får skylden

I en måling fra september i fjor var det et knapt flertall i Nord-Irland som ville stemt for irsk gjenforening dersom det ble holdt en avstemning dagen etter, skrev irske The Journal. Med feilmarginen var det statistisk sett uavgjort, ifølge Lord Ashcroft, som gjør uavhengige meningsmålinger.

Kart over Irland og Storbritannia. Foto: VG/ Scanpix

Resultatet kunne også skyldes usikkerhet og bekymring rundt brexit og irskegrensen, ifølge Lord Ashcrofts analyse.

I Irland svarte over to tredeler av de spurte i mai i fjor at de ville stemt for et forent Irland dersom det ble holdt et valg «i morgen», ifølge Politico.

Frykt for unionens fremtid

31. januar tok Storbritannia formelt farvel med EU. Nå er det noen som frykter at også unionen med Skottland, Wales og Nord-Irland kan stå for fall.

Sjansen for en Sinn Féin-seier lørdag ligger bak en spørreundersøkelse den britiske avisen The Daily Express har gjort blant sine lesere.

Les også: Storbritannia-kjenner etter valget: Stor fare for Nord-Irlands fremtid

Der svarer rett over 70 prosent av de 14.447 stemmene ja på spørsmålet om de er «bekymret for en oppløsning av Storbritannia idet frykten for irsk valgsjokk stiger».

Storbritannias statsminister Boris Johnson. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP

Storbritannia-ekspert Kristian Steinnes ved NTNU mener det er vanskelig å si om mange briter deler frykten for at unionen kan løses opp.

– Men det er et sentralt spørsmål, i og med at det både i Skottland og Nord-Irland var flertall for å bli værende i EU. Når Storbritannia nå går ut av EU på Boris Johnsons betingelser, er det en reell frykt for veldig mange, sier Steinnes til VG.

les også

Nå forlater Storbritannia EU: – Høyst uklart hva som skjer

Brexit-spørsmålet har aktualisert en mulig oppløsning av Storbritannia, mener Steinnes.

– Er det realistisk at unionen går i oppløsning?

– Det skal mye til. London bestemmer om Nord-Irland og Skottland får holde folkeavstemning. Det er ikke bare-bare å få til en slik løsning, men det er et reelt spørsmål, satt på spissen med brexit, sier Steinnes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder