REKORDRASK: Vanligvis er Donald Trump raskt ute med å utbasunere politiske seire via Twitter. Det har han foreløpig ikke vært om en republikanernes kanskje største bragder i hans periode. Foto: Evan Vucci / AP

Slik kan arven etter Trump påvirke USA i mange år fremover

I det stille har Donald Trump utnevnt rekordmange dommere til amerikanske domstoler. Uavhengig av hvordan valget til høsten ender, vil det ha en langvarig innvirkning på amerikansk politikk.

  • Halvor Bjørntvedt
  • Mikal Hem

Tidligere denne uken nådde USAs president Donald Trump milepælen å utpeke sin føderale dommer nummer 200. Aldri tidligere har en president nominert så mange dommere i løpet av sine fire første år i Det hvite hus.

Bakgrunnen for utnevnelsene er stort sett at dommerne har en stemmehistorie som konservative. Men Trumps nominasjoner har også til felles at de fleste er unge, noe som betyr at de kan bli sittende i mange år.

Trumps parti har sittet med flertallet i Senatet i hele hans presidentperiode. Det har gjort det enkelt å presse gjennom nominasjonene uten vesentlig politisk motstand.

FORNØYD: Senator Lindsey Graham mener at Trumps dommerutnevnelser vil bære frukter i lang tid fremover. Foto: Thomas Nilsson / VG

Ifølge Hilmar Mjelde, postdoktor ved Universitetet i Bergen, blir noen av viktigste politiske beslutningene i moderne tid ikke tatt av politikerne, men av høyesterettsdommere. Saker som når så høyt i rettssystemet er politisk av natur, mener han.

– Av alt Trump sier og gjør, har ingenting mer langsiktige konsekvenser enn dommerutnevnelsene hans, skriver Mjelde i en e-post.

– Med dommerutnevnelsene kan Trump prege amerikansk politikk og samfunn i mange tiår fremover. Dommere han utnevner sitter på livstid og tar stilling til abort-, LGBT- og stemmerettigheter. Vi vet at politisk-juridisk ideologi spiller en rolle når dommere tolker lovverket. Derfor kalles de litt spissformulert «politikere i kapper», fortsetter han.

Livstid

Trumps partifeller i Det republikanske partiet regner også med at de konservative dommerne vil påvirke amerikansk politikk i lang tid.

– Det harde arbeidet vil bære frukter i flere generasjoner fremover, skriver den republikanske senatoren Lindsey Graham på Twitter.

les også

USA-ekspert: Dette er skrekkscenarioet ved poststemmer

I motsetning til i for eksempel Norge, blir føderale dommere i USA utpekt av politikere. Det gjør domstolene til gjenstand for en partipolitisk dragkamp som ofte blir høyt prioritert av den som sitter med makten.

De 200 dommerne som Trump har valgt er alle i verv som innebærer utnevnelse for livstid. 53 av dem har verv i USAs mange «circuit courts», ankedomstoler som kan sammenlignes med den norske lagmannsretten. Her havner de aller fleste ankesakene, og følgelig har dommerutnevnelsene stor påvirkning på beslutningene.

Den store drømmen

Alle presidenter setter sitt preg på de ulike domstolene. Men tempoet som Trump har hatt i nye utnevnelser er bemerkelsesverdig, skriver The Guardian. Til sammenligning utnevnte Barack Obama 55 circuit court-dommere og George W. Bush 62 – i løpet av 8 år.

JOBBET HARDT: Majoritetsleder i Senatet, Mitch McConnell, har hatt fornyelser av domstolene høyt på prioriteringslisten under Donald Trumps presidentskap. Foto: ALEX WONG / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

Majoritetslederen i Senatet, republikaneren Mitch McConnell, har uttalt at muligheten til å fornye landets mange domstoler ikke er en partipolitisk seier for noen, men en seier for rettsstaten. Sentrale demokrater påstår på sin side at McConnell og Trump har fokusert på å utnevne dommere som tidligere har stemt konservativt i temaer som våpen, klima, stemmerett og den pågående Covid 19-epidemien.

Ifølge Mjelde er det særlig spørsmålet om selvbestemt abort som opptar den konservative høyresiden i USA.

– Den store drømmen for høyresiden er at Trump skal utnevne nok erkekonservative høyesterettsdommere til å få omgjort domsavsigelsen i 1973 som ga kvinner rett til abort. Det betyr i så fall at delstatene da selv bestemmer hvordan de vil regulere abort, skriver han.

– Enorm prestasjon

Mens nominasjonene gjerne får skryt av presidentens partifeller, får de kraftig kritikk av politiske motstandere.

– I stedet for å fokusere på lovgivning som hjelper det amerikanske folket, har presidenten dedikert all energi på å fylle domstolene med høyreorienterte ideologer de vet vil gjøre som de ønsker, uttaler demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer.

les også

Rolling Stones truer med å saksøke Donald Trump

Lederen for det konservative «Judicial Crisis Network», Carrie Severino, har omtalt Trumps 200 dommere for «en enorm prestasjon» som vil ha innvirkning på de føderale domstolene i mange år fremover.

Christopher Kang, rådgiver i den demokratiske tenketanken «Demand Justice», har på sin side sagt at det vil «ta mange år å reversere skadene Trump og McConnell har gjort».

Kan bli flere til Høyesterett

Trump har foreløpig fått sjansen til å nominere to dommere til høyesterett, den første allerede i 2017. Neil Gorsuch ble sverget inn den 10 april 2017, tre måneder etter at Trump trådte inn i Det hvite hus.

Obama forsøkte å fylle dette setet allerede et år tidligere, da han nominerte Merrick Garland som arvtaker etter Antonin Scalia, som døde 13. februar 2016.

Republikanerne hadde flertall i Senatet og nektet å avholde både høring og avstemning for Garland. Dette var et høyst kontroversielt trekk, men samtidig svært effektivt. Utnevnelsen ble dermed blokkert fram til Trump overtok i Det hvite hus.

Trumps andre nominasjon, Brett Kavanaugh, fikk langt mer oppmerksomhet enn Gorsuch. Kavanaugh ble høsten 2018 gjenstand for en serie høringer foran Senatets justiskomité, etter at psykologiprofessor Christine Blasey Ford beskyldte ham for å ha forsøkt å voldta henne på en fest i 1982. Høringene til tross ble Kavanagh valgt inn som høyesterettsdommer i oktober samme år.

Med Trumps to dommere er den nåværende balansen 5–4 i konservative mot liberale dommere i Høyesterett.

Les også

  1. Trump ber retten stanse niesens bok

    Trump-familien gjør nå alt de kan for å stanse boken til Mary L. Trump. Den skal inneholde pikante detaljer om familien.
  2. Slik kan Biden vinne

    USA går til valg som et dypt splittet folk. Donald Trump (74) har en hard kjerne av tilhengere som støtter ham uansett.
    Pluss content
  3. Smitteøkning i USA: Blodrøde tall for flere delstater

    Florida stenger alkoholserveringen på barer, og i California er det ventet ytterligere innstramninger.

Mer om

  1. USA
  2. Trump
  3. Høyesterett
  4. Donald Trump
  5. Amerikansk politikk

Flere artikler

  1. Hun kan bli USAs nye høyesterettsdommer

  2. Trump har alt å vinne på rask prosess

  3. Vil stanse republikanernes dommer-plan: – Kampen har akkurat begynt

  4. Dødsfallet som vil endre valgkampen: – Hun var liten, men hun var en gigant

  5. Høyesterettsdommer Ginsburgs død: – Kan gi endringer i abortloven

Fra andre aviser

  1. USAs sjefdommer kalles forræder av konservative som føler seg sveket. Er dommerne politisk lydige?

    Aftenposten
  2. Ginsburgs død kan utløse et politisk bikkjeslagsmål i valgkampinnspurten

    Aftenposten
  3. Trump: Ginsburgs erstatter nomineres neste uke

    Aftenposten
  4. USAs høyesterett opphever lov mot abort i Louisiana

    Bergens Tidende
  5. Trump varsler høyesterettsnominasjon mot slutten av uken

    Bergens Tidende
  6. Trump: Forpliktet til å fylle det ledige setet i høyesterett

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no