VENTER I SPENNING: Aktivister fra en rekke land venter på slutterklæringen fra FNs klimakonferanse i Madrid. Dette bildet ble tatt utenfor kongressenteret fredag. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix

Klimaforhandlinger på overtid: – Et definerende øyeblikk

FNs klimakonferanse i Madrid fortsetter på overtid og delegatene sliter med å bli enige. Majoriteten vil ha en mer ambisiøs slutterklæring.

  • NTB
  • Kari Spets

Utsendingene fra rike land, hurtig fremvoksende økonomier og fattige land har alle satt ned foten for et utkast til slutterklæring, ført i pennen av møtets vertskap som er Chile.

Fristen gikk egentlig ut fredag kveld, men forhandlingene fortsetter på overtid.

Klokken 18.43 lørdag melder NTB at det fortsatt er stor uenighet.

– Det går tregt, og det har gått tregt i to uker nå, sa Sveriges klima- og miljøminister Isabella Lövin til VG fredag ettermiddag.

På en pressekonferanse lørdag uttaler Chiles talsperson Andrés Landerretche at den store majoriteten av delegasjoner vil ha en mer ambisiøs slutterklæring, og at det er det det jobbes mot nå.

HÅPER Å KOMME I MÅL: Chiles talsperson Andrés Landerretche. Foto: CHEMA MOYA / EPA /

Flere bilaterale møter holdes i håp om å finne en løsning basert på kompromisser. Landerretche sier at det er umulig å nå enighet hvis ikke delegasjonene er villige til å kompromisse, og at det er noe han forventer at de vil gjøre.

– Dette er et definerende øyeblikk, og vi er nødt til å ha et resultat basert på hva vitenskapen forteller oss.

Han tror forhandlingene kommer i mål i kveld, og sier at en ny avtaletekst vil komme rundt klokken 16.

Håp om tydelig signal

Konferansen foregår i Madrid på grunn av en politisk uro i Chile.

les også

Klimaforhandlingene: – Landene er mistenksomme mot USA

Møtet er formelt sett det 25. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og omtales derfor som COP25.

Håpet i forkant av årets klimakonferanse var at den skulle sende ut et tydelig signal om at verdens land nå har forstått alvoret og er rede til å takle klimakrisen.

Deler av klimaforhandlingene strandet i Madrid: - Blir ikke arbeid mot neste år

Håpet var også at møtet skulle resultere i enighet om et mer detaljert regelverk for kvotehandel, basert på artikkel 6 i Parisavtalen.

Tilbakeslag

Begge deler har vist seg svært vanskelig, og kilder forteller at Madrid-konferansen i stedet har resultert i tilbakeslag i politiske nøkkelspørsmål, blant annet i spørsmål om hvor langt enkelte land er villig til gå for å bremse klimakrisen.

– Referansene til forskning har blitt svakere, alle referanser til styrking av ambisjoner er vekk, det virker som om vi foretrekker å se bakover i stedet for å se fremover, sier Carlos Fuller, lederen av Forbundet av små øystater.

les også

Mannen bak «tiårets klimaplan» til VG: Ikke avhengig av norsk klimasatsing i Europa

Alden Meyer i The Union of Concerned Scientists har deltatt på klimaforhandlingene siden oppstarten i 1991.

– Men jeg har aldri sett den nesten totale mismatchen som vi ser her i Madrid mellom hva både vitenskapen og verdens befolkning krever og hva klimaforandlingene leverer, sier han til AP.

Flere internasjonale nyhetsmedier melder lørdag at det er stor skuffelse og sinne blant mange av de 196 deltakerlandene over at land som Brasil, India og Kina trenerer forpliktelser som ble vedtatt i Parisavtalen i 2015.

Elvestuen: – En dragkamp

Også klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er på plass i Madrid. Norge er et av landene som ønsker en mer ambisiøs slutterklæring.

– Nå jobber Norge sammen med mange andre land for å heve ambisjonsnivået, og få et tydeligere signal om vilje. Men det er først og fremst de store utslippslandene som ikke har vist vilje til å putte det inn i teksten, og som nå holde tilbake. Nå pågår det en dragkamp, sier han til NRK.

les også

Elvestuen til klimaskeptikere: – De tar feil

Han har fått en sentral rolle i forhandlingene om et annet vanskelig spørsmål, nemlig såkalt tap og skade. Det omhandler hvordan de mest dramatiske utslagene av klimaendringene skal håndteres, har Elvestuen forklart til VG.

Det store spørsmålet der er hva slags pengehjelp fattige land har krav på, og hvordan bistanden skal organiseres. Også her står landene langt fra hverandre.

Diskusjonen går ut på hvordan landene sammen kan forebygge skadene av global oppvarming, som flom, orkan og store skogbranner – og hvem som skal betale for innsatsen som trengs.

– Mye av grunnarbeidet er der, så må vi lede forhandlingene i møte med de landene som har kjente og sterke standpunkt på dette, uttalte Elvestuen til VG onsdag.

Mål: Karbonnøytralt Europa innen 2015

En annen betent diskusjon er en tekst som skal forplikte land til å øke sine mål om klimagassutslipp. Alle landene har frist til å oppdatere sine klimamål i februar.

Det er USA, Kina og Australia som er de sterkeste motstemmene. USA og Kina utgjør det to landene med høyeste klimagassutslipp i verden.

Klimaforhandlingene: – Landene er mistenksomme mot USA

I går gikk alle land i EU, med unntak av Polen, med på et felles mål om at Europa skal bli karbonnøytrale innen 2050.

Mer om

  1. Klimatoppmøtet
  2. Klima
  3. Parisavtalen

Flere artikler

  1. Thunberg om klimaforhandlingene: – Faller fra hverandre

  2. Deler av klimaforhandlingene strandet i Madrid: - Blir ikke arbeid mot neste år

  3. Klimaforhandlingene: – Landene er mistenksomme mot USA

  4. Klimaminister: – Neste år blir helt avgjørende

  5. Greta Thunberg: – Dette er å mislede, ikke å lede

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder