MEKTIG DUO: Vladimir Putin og Tyrkias Recep Erdogan. Foto: Lefteris Pitarakis / AP

Derfor «underlegger» Russland seg Midtøsten: Putin redd for å bli styrtet

Stabilitet er Vladimir Putins overordnede mål. Han støtter autoritære regimer og er livredd for folkeopprør.

  • Harald Berg Sævereid
  • Kari Aarstad Aase

Derfor er den russiske presidenten populær hos arabiske ledere.

– Det som hele tiden som ligger i bakhodet på Russlands president og som er et mål han stadig har forsøkt å oppnå, er politisk stabilitet. Først og fremst på hjemmebane, men i de senere år har politisk stabilitet også blitt en konsept med økende appell internasjonalt. Russland fremmer det som mål i områder der de ønsker innflytelse.

Det sier Russland-ekspert og seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitiske institutt, Julie Wilhelmsen, til VG.

– Putin har fryktet smitteeffekten av såkalte «fargerevolusjoner», når folket reiser seg mot lederen, og det resulterer i en regimeendring som skaper kaos og maktoppløsning, fortsetter hun.

Putin varsler endringer: Her er Russlands nye, ukjente statsminister

Putins frykt

Ifølge NUPI-forskeren mener den russiske politiske ledelsen at USA nører opp under folkelige opprør der resultatet blir en ny leder som opptrer USA-vennlig, og at dette er skadelig og destabiliserer et område.

– Å blande seg inn i andre lands styresett og sørge for regimeendring, er noe russerne selv sier at de ikke gjør. Frykt for at Putin selv skal bli utsatt for noe slikt er også en del av bakgrunnen for at Russland gikk inn og engasjerte seg i Syria.

Hun viser til at det var et sterkere militært Russland med en økende selvtillit som tok kampen opp mot USAs politiske mål om regimeendring.

Syria-krigen ga dem en unik sjanse, og de sørget for at Bashar al-Assad beholdt makten i Damaskus, sier Wilhelmsen.

Få oversikt over Midtøsten: En guide til kaoset

HAR KONTROLL: Vladimir Putin har et solid grep på russiske velgere. Men også han frykter at folket kan reise seg mot ham. Foto: RIA Novosti / X02440

På spørsmål om hvorfor Russland kunne få en overordnet rolle i Syria-krigen, sier NUPI-forskeren at allerede i Sovjet-tiden var russerne på plass i Midtøsten, og i Syria hadde de en militærbase som ga dem tilgang til Middelhavet.

– I tillegg har russerne drevet et utstrakt diplomatisk arbeid og engasjert nær sagt alle sentrale aktører, slik at ikke militær makt skulle være deres eneste verktøy for innflytelse.

Russland kjenner området godt. Og Putin-regimet søker bevisst å øve innflytelse i land og områder der USA etter hvert har fått problemer med legitimitet, som vi nå ser i Syria, sier Wilhelmsen.

Hun sier også at det er verdt å merke seg at Russland forsøke å ta på seg rollen som fredsskaper andre steder i Midtøsten. Bare i den siste tiden har Russland sammen med Tyrkia forsøkt å få på plass en våpenhvileavtale i Libya.

Samtidig har de tilbudt seg å være mellommann og legge til rette for forhandlinger i den eskalerende konflikten mellom Iran og USA.

EKSPERT: – I motsetning til USA blander ikke Russland seg inn i andre lands styresett for å oppnå regimeendring. Stabilitet er Moskvas overordnede mål, sier seniorforsker på NUPI, Julie Wilhelmsen. Foto: Jan Petter Lynau

Bomber sivile mål

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, har både som FN-utsending til Syria og hjelpearbeider, sett hvordan Russland stadig spiller en større rolle i det store spillet om innflytelse og politisk makt i Midtøsten.

– Det er helt klart at Russland har medansvar for enorme menneskelige lidelser i Syria, som innbefatter bombing av sivile mål. Samtidig var Russland den viktigste og mektigste diplomatiske motparten da vi prøvde å forhandle tilgang til sivile og gi dem beskyttelse. Den nest viktigste var Tyrkia og så Iran. Det interessante var hvor liten rolle USA og Europa fikk etter hvert, sier Egeland

Han sier at Russland blir stadig mer innflytelsesrik og viktig for dem som skal drive hjelpearbeid i Syria. Egeland skal selv til Moskva for å møte representanter for landene som er involvert for å beskytte sivilbefolkningen i det utsatt området rundt Idlib, nord i Syria.

UMAKE VENNER: Vladimir Putin er uten fordommer når han velger sine politiske frender. Det som tjener Russland best, er det overordnede. Her med Irans president Hassan Rouhani og Tyrkias sterke mann, Recep Erdogan. Foto: Pavel Golovkin / AP

– Det er også veldig interessant at partene som skal prøve å få til en permanent våpenhvile i Libya, også nettopp var i Moskva for å finne en endelig løsning. Også i Libya er det Russland og Tyrkia som gjør en innsats for at man kommer til en forhandlingsløsning, sier Egeland.

Diplomater og eksperter på Midtøsten er skjønt enige om at Russland i dag nyter stor respekt ikke bare i Syria, Irak og Iran, men også i Gulfstatene. Man ser også at Putin ønsker å samarbeide med stadig flere land for å kunne øke innflytelsen i regionen hvor USA i flere tiår har spilt den vestlige hovedrollen.

I en undersøkelse referert i britiske BBC ble arabiske ledere spurt om hvem av verdenslederne de hadde mest tillit til. Der kom Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias mektige leder, Recep Erdogan helt øverst på listen.

– Det som kanskje ikke er så godt kjent er at det russiske diplomatiet rår over et korps som har store kunnskaper og kompetanse på Midtøsten, i regionen generelt og i Syria spesielt. Det er mange arabister blant russiske diplomater. Det er også noe som henger igjen fra Sovjet-tiden og som er videreutviklet, sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.

Russlands forhold til NATO-landet Tyrkia er vestlig forbedret etter at Putin og Russland gikk inn i Syria. Etter Sovjetunionens oppløsning har de to landene samarbeidet stadig mer om handel og energi – og er samkjørt på å fjerne seg mer og mer fra Vesten, skriver Eugene Rumer i en rapport fra Carnegie Endowment for International Peace, i fjor høst. Han er tidligere amerikansk etterretningsoffiser for Russland og Eurasia.

Tyrkia er i ferd med å gjøre store våpenkjøp fra Russland, og de to landene har samarbeidet om å forhandle frem en våpenhvile i Libya, et land med store oljeressurser.

SYRIA: Russiske politistyrker deltok i aksjonen da tyrkiske soldater jaget kurdiske styrker ut fra Kobane i nord-Syria i fjor høst. Foto: NORTH PRESS AGENCY

Hverken Tyrkia og Saudi-Arabia drives nødvendigvis av lyst i sin tilnærming til Russland, men Putin fremstår som det beste valget for dem.

I oktober i fjor dro Putin på et overraskende og sjeldent besøk til Saudi-Arabia, der de rullet ut den røde løperen og fyrte av 21 salutter for å feire den russiske presidentens ankomst.

Besøket kom etter at USA, Saudi Arabias allierte, overlot kurderne til egen skjebne i Syria på svært omdiskutert vis. Det åpnet for nye strategiske forbindelser i regionen, skriver BBC.

Saudi-Arabia har i likhet med Israel, håp om at Russland skal hjelpe dem mot erkefiende nummer en: Iran. Saudi-Arabia er fortsatt er USAs nærmeste allierte i regionen, men ser ut til å stole mindre på supermakten og Vesten enn tidligere.

VG retter

I en tidligere versjon av denne saken var Julie Wilhelmsen sitert på følgende:

– Å blande seg inn i andre lands styresett og sørge for regimeendring, er ikke noe russerne gjør. Frykt for at Putin selv skal bli utsatt for noe slikt er også en del av bakgrunnen for at Russland gikk inn og engasjerte seg i Syria.

Dette er endret til:

– Å blande seg inn i andre lands styresett og sørge for regimeendring, er noe russerne selv sier at de ikke gjør. Frykt for at Putin selv skal bli utsatt for noe slikt er også en del av bakgrunnen for at Russland gikk inn og engasjerte seg i Syria.

Endringen ble gjort kl. 14.35 22.01.2020.

Mer om

  1. Russland
  2. Nupi
  3. Midtøsten
  4. Syria
  5. Rettet

Flere artikler

  1. Putin og Erdogan: Våpenhvile i Idlib fra midnatt

  2. Putins «kokk» ordner opp i Midtøsten

  3. Erdogan truer Assad-regimet - ekspert frykter direkte krig mellom Tyrkia og Syria

  4. Russland landet fallskjermjegere i Arktis: – Ingen har gjort dette før oss

  5. 900.000 på flukt: Erdogan inviterer til toppmøte om Syria

Fra andre aviser

  1. Trump har gjort seg mer upopulær etter generaldrap. Det kan særlig én mann tjene på.

    Aftenposten
  2. 80.000 flykter fra Russlands bomber. Slik er Putin og Erdogans spill.

    Aftenposten
  3. Stormaktene foreslo våpenhvile. Militslederen sa nei takk.

    Aftenposten
  4. Putin: Russland er klar til å samarbeide om kutt i oljeproduksjonen

    Bergens Tidende
  5. Putin og Erdogan: Våpenhvile i Idlib fra midnatt

    Aftenposten
  6. Riksrett i USA, tre x-er i Kina og en mektig mann i Moskva. Slik blir verden (kanskje) i 2020.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder