Røde Kors om IS-kvinnenes barn: Norge bør gjøre mer for barna

Røde Kors har sagt at organisasjonen ikke kan hjelpe norske myndigheter med å gjennomføre DNA-testing av barna til norske IS-kvinner. Men organisasjonen mener Norge like fullt kan gjøre mer for å hente barna hjem.

Anslagsvis elleve barn med norsk tilknytning, fem av dem uten sine foreldre, sitter i interneringsleiren Al-Hol i Syria. VG er kjent med at åtte av disse barna har mødre med norsk statsborgerskap, mens tre av barna har en mor som har hatt oppholdstillatelse i Norge, men som selv er russisk statsborger.

– De kurdiske myndighetene i Nord-Syria har bedt om at vestlige land henter hjem sine borgere, og har gjennom mediene åpnet for dialog med norske myndigheter. Norge bør benytte den muligheten. Andre land har gjort det, sier folkerettsekspert Ivar Stokkereit i Røde Kors til VG.

MED SINE BARN: En kvinne bærer sin lille gutt på armen i Al-Hol leiren i Syria. Bildet er tatt 18. april. Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Russland er ett av landene som jobber aktivt med de kurdiske selvstyremyndighetene for å hente hjem både IS-kvinner og deres barn. Frankrike gjør det samme, og Tyskland har hentet hjem en mor og barn fra en syrisk leir nær grensen til Tyrkia.

Slik beskriver Røde Kors leiren: – Det haster å gi hjelp

Større handlingsrom

Norge har sagt at det ikke er aktuelt å hente hjem mødrene, og at foreldreløse barn vil bli prioritert. Men norske myndigheter sier også at det er svært komplisert å identifisere barna.

Både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide har til VG påpekt at Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) ikke kan hjelpe med å identifisere barna.

les også

Erna Solberg til VG: – Barna skal ikke brukes for å komme til Norge

– Røde Kors har sagt at vi ikke kan gjennomføre DNA-tester på vegne av norske myndigheter, fordi det vil bryte med vårt prinsipp om nøytralitet. Men vi kan bidra til at personene blir registrert og får kontakt med sin familie gjennom vår sporingstjeneste, og vi kan gi beskjed fra personer i leiren ut til norske myndigheter, sier Stokkereit.

– Men dersom dere ikke kan gi beskjeder fra Norge inn til disse mødrene, og heller ikke kan ta en DNA-test, hvordan skal barna bli identifisert?

– Her mener vi det finnes et større handlingsrom, ved at norske myndigheter selv går i dialog med de kurdiske myndighetene i leiren. Vi mener det handler om politisk vilje, og at det bør være praktisk mulig å løse utfordringene.

VRIEN SAK: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) jobber for å undersøke muligheten for å hente hjem norske barn fra Syria. Foto: Harald Henden

Les også: Derfor er Syria-barna vanskelig for Norge

Stokkereit forklarer at Røde Kors mener Norge har et særlig ansvar for å hjelpe barna, ved å gi såkalt konsulær bistand. Organisasjonen påpeker at utenrikstjenesteloven påpeker at UD har som oppgave å gi bistand til norske borgere i utlandet, inkludert i forbindelse med straffeforfølgning, ulykker, sykdom og dødsfall.

Stortinget har presisert at det skal gis prioritet til saker hvor det er fare for liv, brudd på menneskerettigheter og der mindreårige er involvert.

– At barna sitter internert i en slik leir, der de humanitære utfordringene er svært store, er et brudd på deres rettigheter. Det hviler en forpliktelse på Norge å hjelpe disse barna. Røde Kors vil selvsagt være behjelpelig, selv om vi ikke kan gjennomføre selve DNA-testen, sier Stokkereit.

LES REPORTASJEN: «Ikke la våre barnebarn straffes for foreldrenes feil»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder