I KABUL: Marinejegerkommandoen i de Norske spesialstyrkene bistår afghansk antiterrorpoliti. Her ved basen på flyplassen i Kabul. De må være anonyme på bilder.
I KABUL: Marinejegerkommandoen i de Norske spesialstyrkene bistår afghansk antiterrorpoliti. Her ved basen på flyplassen i Kabul. De må være anonyme på bilder. Foto: Helge Mikalsen VG

Norske spesialsoldater i Afghanistan: – De vi slåss mot kjemper til døden

UTENRIKS

KABUL (VG) I et eksklusivt intervju forteller de norske spesialsoldatene i Afghanistan om fiender med selvmordsvester, stadig skarpere oppdrag og kollegaer de har mistet i kamp.

Publisert: Oppdatert: 16.02.17 12:25

De norske spesialstyrkene med base ved flyplassen i Kabul har vært svært tilbakeholdne med å bli omtalt i media. Årsaken er lett å forstå når hovedfiendene er Taliban og ekstreme grupper knyttet til terrorhæren IS.

I forbindelse med at utenriksminister Børge Brende besøkte den afghanske hovedstaden, fikk VG et intervju med tre av de operative lederne for denne styrken.

Mens Brende ble vist rundt på basen, ble VG geleidet inn på et operasjonsrom og fikk treffe spesialstyrkens etterretningsoffiser (44), operasjonsoffiser (28) og teamleder (39). De kan ikke bruke navn eller stille på åpne bilder av hensyn til egen sikkerhet. Dette er første gang de lar seg intervjue.

Skarpe oppdrag, brutale fiender

Med kart og plansjer, og bilder de selv har tatt (se billedgalleri i bunnen av saken), forklarer de svært erfarne soldatene, som alle har flere oppdrag i Afghanistan bak seg, hvordan hverdagen er for dem.

** Operasjonene er mye skarpere enn folk flest i Norge er klar over. De er oftere i direkte kamp enn det som var planlagt.

** IS i Afghanistan er på fremmarsj, og er en enda mer hensynsløs og brutal fiende enn Taliban.

** De har klart å frigi flere hundre gisler, men har også vært aktive i aksjoner der angriperne har drept over hundre sivile.

Den norske spesialstyrken i Kabul tilhører Marinejegerkommandoen (MJK), som sammen med Forsvarets spesialkommando utgjør de to spesialenhetene i det norske Forsvaret.

Tidligere har de to avdelingene delt oppdraget, men siden ISAF-oppdraget ble avsluttet i januar 2015, har MJK hatt ansvaret alene.

Den norske troppen går under navnet Special Advisory Operations Team 222 (SAOT222) og består av rullerende team som til enhver tid teller ca. 30 menn og kvinner. Mer presise tall vil de ikke gi ut. Styrken har som oppdrag å være mentor for den afghanske antiterrorstyrken Crisis Response Unit 222 (CRU 222).

– Utløser ofte selvmordsvester

CRU-styrken er en spesialavdeling i det afghanske politiet, spisset inn mot de verste terroristene og narkotikakriminelle i det krigsherjede landet – noe som betyr at de har stått i intense kamper mot Taliban gjennom en årrekke.

Siden sommeren 2016 har en ny fiende etablert seg i Afghanistan: Terrorhæren IS har utført flere ekstremt brutale angrep, særlig rettet mot landets sjiamuslimske minoritet.

– Frem til sommeren 2016 hadde vi ikke hatt angrep utført av IS i Kabul. Siden det har vi hatt fem slike angrep. De er i mye større grad hensynsløse, de tar lite hensyn til sivile tap. Resultatet er at IS i 2016, med de fem angrepene, sto for over 40 prosent av dødsfallene som skyldtes terrorangrep i Kabul i 2016, forteller etterretningsoffiseren.

– Vi opplever at både IS og andre terrorister vi slåss mot, kjemper til døden. Når de er trengt opp i et hjørne, barrikaderer de seg og gjør alt de kan for å ta med seg så mange de kan i døden. De utløser som oftest selvmordsvester når de innser at slaget er tapt, forteller operasjonsoffiseren.

Denne type angrep, som de norske marinejegerne kaller «High Profile Attacks» (HPA), har ført de norske soldatene ut i en rekke svært skarpe situasjoner.

Rollen deres i disse oppdragene er tidligere blitt lite kjent:

• Da selvmordsbombere angrep Hetal Hotel i mai 2015, var norske marinejegere sentrale i å redde 37 australske gisler mens de sto i direkte kontakt med den australske ambassadøren i Kabul.

• I oktober 2015, like ved den russiske ambassaden, gikk det av en bilbombe samtidig som terroristene hadde lagt sprengladninger i et bygg for å ta livet av så mange som mulig fra motangrepet. De afghanske CRU-soldatene klarte å uskadeliggjøre sprengladningen, men under aksjonen ble 21 av dem skadet. Situasjonen ble så alvorlig at marinejegerne aktivt måtte gå inn og bidra til å løse situasjonen.

• I september 2016 ble hjelpeorganisasjonen Care International angrepet med en kraftig bilbombe. Under en tolv timers aksjon gjennom natten, forskanset terroristene seg i et av de nærliggende byggene og ventet på at CRU-en skulle komme til stedet. I løpet av kvelden ble 25 sivile evakuert og reddet ut av området og terroristene ble bekjempet.

• Under et terrorangrep mot American University 25. august 2016 ble det tatt 107 gisler, blant dem en amerikansk og en kanadisk statsborger. Totalt mistet 10 av gislene livet, mens resten ble reddet ut av CRU-en – med støtte fra de norske mentorene. CRU-en mistet en av sine skvadronsjefer og en av sine dyktigste soldater i direkte kamp med terroristene.

Ikke nok støtte

– Da oppdraget ble definert, ble dette vurdert som et mentoroppdrag som i stor grad skulle utføres inne i den afghanske leiren, sier etterretningsoffiseren.

– I stedet er dette blitt det som trolig er det skarpeste oppdraget norske soldater noensinne har hatt i Afghanistan, fortsetter han.

– CRU 222 er den beste antiterrorenheten i Afghanistan, det er jeg overbevist om. Går alt fint holder vi tilbake, men når det blir nødvendig å forhindre store tap i CRU går vi inn og er mentorer i skarpe situasjoner for å bistå. Det skjer stadig oftere, forklarer styrkens teamleder, som er den som jobber aller tettest med de afghanske kollegaene.

Da NATO 1. januar 2015 endret sin operasjon i Afghanistan fra International Security Assistance Force» (ISAF) til «Resolute Support», betydde det en vriding fra vestlige soldatstøvler på bakken i stort antall, til spissede oppdrag med trening, rådgivning og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker.

– CRU-ens operasjoner skulle i utgangspunktet bli støttet av andre styrker fra det afghanske sikkerhetsapparatet, forklarer etterretningsoffiseren.

– Men det er ikke blitt slik. I tillegg er operasjonstempoet økt betraktelig for CRU-en med tanke på å gjennomføre oppdrag i områder der Taliban har full kontroll. Under slike forhold er de i dag helt avhengig av koalisjonsstyrkene for blant annet å få nødvendig luftstøtte under operasjoner. Dette er et av flere områder der det afghanske sikkerhetsapparatet ikke er i stand til å støtte med nødvendige ressurser.

Mistet kolleger

I tillegg til oppdragene som utføres i Kabul, gjennomfører CRU-styrken og dens norske mentorer høyrisiko-arrestasjoner i provinsene – for å stanse terrorhandlingene i å nå frem til Kabul, utdyper han.

I tillegg til å ha kommet tett på mange sivile tap, har den norske styrken det siste året opplevd å miste fire gode afghanske kolleger fra CRU 222.

– Det er tungt, det er som å miste venner vi kjenner godt, sier teamlederen.

I desember 2015 ble en norsk spesialsoldat skadet i et angrep mot et gjestehus ved den spanske ambassaden i Kabul. Som VG skrev om i fjor høst ble han hedret med medalje og gitt ærestittelen «Don» i Spania.

Les saken: Skutt tre ganger, reddet spanske diplomater

Da han treffer VG i Kabul, forteller han at det har betydd mye for ham å kunne vende raskt tilbake til sine medsoldater.

– Det var viktig for meg å komme tilbake hit så fort som mulig, da bli det enklere å fungere her.

Spesialsoldaten forteller at han har mistet en del muskler i beinet, og fortsatt «kjenner at foten har fått juling».

Han forteller også at det kunne fått et mye verre utfall, om ikke de han var på oppdrag sammen med hadde fått så godt trening.

– Resten av gutta, både de norske og de afghanske, skal ha takk for at dette endte så godt som det gjorde. Jeg vil gjerne trekke fram vår sanitetssoldat. Han har tidligere reddet mange liv i Afghanistan og er den mest erfarne operative «medicen» vi har i Forsvaret. Han var den som behandlet meg på stedet.

– Da vi gikk inn var det en tidskritisk situasjon med vestlige gisler ved målet, og vi fikk reddet åtte ansatte ved ambassaden, så det føles meningsfylt.

Brende om spesialsoldatene: Enestående innsats

Utenriksminister Børge Brende forteller at han har fått mange tilbakemeldinger på den innsatsen den norske spesialstyrken gjør med å trene opp CRU 222 og bistå dem i felt. Innsatsen trekkes frem av afghanske ledere, forteller han.

– De gjør en enestående innsats, og bidrar til å holde trykket opp mot IS og Taliban, sier Brende.

– De forteller at de føler at den afghanske hæren ikke makter å sikre landet på den måten som var forutsetningen for at ISAF-styrkene ble trukket ut?

– Jeg vil si at man delvis har lykkes. Da man gikk over til Resolute Support spådde mange dommedag, og at Taliban ville overta landet, men realiteten er at provinshovedstedene er under regjeringshærens kontroll.

Brende ønsker å trekke frem den norske soldaten som ble såret og nå er tilbake i Kabul:

– Det er både sterkt og rørende å se at han er tilbake og er med på å sikre at Kabul ikke opplever enda mer terror.

Les kommentaren: Kabul – følelsen av utrygghet

1 av 18Marinejegerkommandoen i de Norske spesialstyrkene som bistår Afgansk antiterrorpoliti gir ett sjeldent intervju til VG. De har gitt VG tilgang på disse bildene for bruk i VG. Viser stort sett de Afghanske styrkene som MJK skal trene opp, men som de også bistår i skarpe oppdrag.

Her kan du lese mer om