EN NY RETNING: Tyrkerne går vekk fra det Tyrkia landsfader Mustafa Kemal Atatürk (på sokkelen i bakgrunnen) skapte, dersom de stemmer ja til grunnlovsendringen, hevder partiet Atatürk grunnla. Foto: Harald Henden VG

Tyrkias landsfader er blitt stridstema i skjebnevalget

ISTANBUL (VG) Partiet til Atatürk mener de foreslåtte endringene av grunnloven vil skape diktatur i Tyrkia. President Erdogan svarer med at landsfaderen ville ha gitt ham støtte.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Mustafa Kemal skapte den tyrkiske republikken fra ruinene av Det osmanske imperiet, og styrte med hard hånd som landets første president fra 1923 til 1938.

Han er i aller høyeste grad fortsatt en ikonisk figur, som de fleste tyrkere er svært stolte av, og millioner besøker mausoleet hans i Ankara hvert år.

Etternavnet han etter hvert tok, Atatürk, som betyr «alle tyrkeres far», er også et symbol for det Tyrkia han noe forenkelt sett etterlot seg: En sekulær, enhetlig republikk, som orienterte seg mot Europa.

Nå ønsker Tyrkias nye sterke mann, president Recep Tayyip Erdogan, å endre grunnloven og overføre den utøvende makten fra parlamentet til presidentembetet.

Analyse av tyrkiske valg: Derfor har Erdogan grunn til å smile

Kjemper mot endringene

Partiet Atatürk grunnla, Det republikanske folkeparti (CHP), er det største opposisjonspartiet og leder an i kampanjen mot grunnlovsendringene. Dagens partileder, Kemal Kilicdaroglu, viser konsekvent til landsfaderen når han argumenterer mot forslagene.


– Dersom grunnloven endres slik det er foreslått, så vil presidenten kunne oppheve parlamentet. Selv ikke Atatürk hadde så vide fullmakter, sier han på et pressemøte VG fulgte.

VED BOSPOROS: CHP-leder Kemal Kilicdaroglu holder pressemøte i fasjonable omgivelser ved Bosporosstredet. Foto: Harald Henden VG

Kilicdaroglu gikk så gjennom de nye grunnlovsforslagene punkt for punkt og la til et «hvorfor» bak hvert av dem, før han avsluttet med å oppfordre alle til å stemme nei, og forsvant uten å ta imot spørsmål fra pressen.

Mer fra valgkampen: Nei-siden i Tyrkia føler seg truet

Parti for overklassen

CHP-lederen blir ofte kritisert for å være lite karismatisk, og ingen «mann av folket», selv om han selv trekker frem sin bakgrunn som en «landsbygutt».

CHP blir også kritisert for å ha blitt de rike og sekulære tyrkernes parti, og da en lystyacht tøffer forbi i Bosporosstredet, rett bak der Kilicdaroglu holder sin monolog, er det lett å få inntrykk av et parti som har mistet sine røtter.

Det er akkurat det poenget Erdogan ofte spiller på, når han snakker om CHP-velgere som «drikker wiskey og kikker ut på Bosporos». Presidenten har sagt at landsfaderen selv ville ha stemt ja til de foreslåtte grunnlovsendringene.

På innsiden av valgkampen: Slik bygger Erdogan makt

Selv om Erdogan har rett når han påpeker at Atatürk var leder for sitt eget parti samtidig som han var president, noe Erdogan vil gjeninnføre, mener de fleste CHP-politikere at landsfaderen ville snudd seg i graven om han kunne se hvordan det går i dagens Tyrkia.

TOK IMOT PARTILEDEREN: Borgermesteren i Besiktas, Murat Hazidenar (til høyre) og CHP-leder Kemal Kilicdaroglu, på vei til møtet med pressen. Foto: Harald Henden VG

– Dette valget vil ødelegge republikken Atatürk skapte, sier borgermester i bydelen Besiktas, Murat Hazidenar, verten for Kilicdaroglus siste pressemøte for valget.

– Erdogan fornærmer Atatürks minne ved å konsekvent kun omtale ham som Mustafa Kemal, uten tilnavnet. Atatürk er vår nasjonalhelt, og Erdogan respekterer ikke den republikken han skapte, fortsetter han.

Mindre mangfold

Hazidenar påpeker samtidig at han selv er en praktiserende muslim, som mener at CHP må vende seg mot sine «tyrkiske røtter» for å kunne stå imot Erdogans AKP-parti.

FOLKEVALGT: CHP-parlamentariker Selina Dogan (til høyre) mener grunnlovsforslagene vil føre til mindre mangfold i Tyrkia. Foto: Privat

Der er hans partifelle, parlamentariker fra Istanbuls andre distrikt, Selina Doğan, sterkt uenig i. Hun tilhører den kristne, armenske minoriteten, og mener grunnlovsendringene vil føre til et Tyrkia med mindre rom for mangfold.

– Det er allerede slik at Erdogans regjering bruker et hatefullt språk mot de som ikke er muslimer. Erdogan vil polarisere og splitte. Han romantiserer den osmanske perioden, og driver en orientalisering av Tyrkia, stikk i strid med det Atatürk stod for, sier hun.

GODT SYNLIG: På søndag holder Tyrkia folkeavstemning over utvidete fullmakter til president Erdogan. Taksim-plassen er omkranset av store bannere av presidenten. Foto: Harald Henden VG

– Når Erdogan sier at Atatürk ville ha stemt ja til disse endringene, så gjør han det utelukkende for å lokke til seg velgere som ellers ville vært skeptiske til å gi én mann så mye makt, fortsetter Doğan.

Les også: Kjemper mot Erdogan, mens partiledelsen er fengslet

Også for mange av velgerne betyr arven fra Atatürk mye. Ayse Gul, som VG nylig traff ved et Nei-arrangement i Kadikoy, sier det er det avgjørende for henne.


– Atatürk var den som erstattet sultanes styre i Tyrkia, han ville aldri tillatt et én-manns styre, sier hun og holder opp et skjerf med en tegning av sitt store forbilde.

ATATÜRK-FAN: Ayse Gul fra Kadikoy på den asiatiske siden av Istanbul sier hun skal stemme nei i folkeavstemningen, fordi hun tror det ville vært det Atatürk hadde gjort. Foto: Nilas Johnsen/VG

PS1: Sangen som Nei-kampanjen i Tyrkia spiller på sine valgmøter er en versjon av «Izmir-marsjen» - en militærsang som er en hyllest til Mustafa Kemal fra da han var general under slaget ved Gallipoli, altså fra før han ble kjent som Atatürk.

PS2: Journalistene som møtte opp på CHPs pressemøte fikk alle utdelt en utgave av boken «Nutuk», som er en nedtegnelse av en tale som ble holdt av Atatürk i 36 timer fordelt på seks dager i 1927.

Les også: Slik bygger Erdogan makt

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder