Død og håp i Sør-Tyrkia: − Aldri vært så redd
ADANA, TYRKIA/OSLO (VG) Pårørende klamrer seg til det lille de har av håp for å finne overlevende etter jordskjelvet i Tyrkia. Over 6200 er så langt bekreftet døde.
– Mister jeg håpet mitt, mister jeg foreldrene mine.
Eren Unaldei (46) ser utover berget av knust betong og vridd armeringsjern.
Der inne ligger hennes to foreldre.
De bodde i syvende etasje av det som engang var en 16 etasjer høy boligblokk i Adana i det sørlige Tyrkia.
Redningsarbeiderne jobber utrettelig etter et voldsomt jordskjelv rammet regionen natt til mandag. Rundt den sammenraste bygningen har flere titalls pårørende samlet seg.
Se siste om situasjonen fra Røde Kors:
Slik rammet katastrofen hele boligområder
Noen gråter ukontrollert.
Innimellom stopper de store gravemaskinene opp.
– Stille!, ropes det.
Motorene skrus av.
De lytter etter liv – rop fra ruinene av det som for noen timer siden var et hjem.
Men ingenting. Gravemaskinene fyres opp igjen, graver seg gjennom lag på lag av knust betong, familiebilder og klær.
Eren bråvåknet av jordskjelvet mandag. Hun klarte ikke å stå oppreist, eller å komme seg unna.
– Jeg har aldri vært så redd før, sier hun til VG.
Hun ringte rundt til venner og familie, og alle hadde overlevd. Men foreldrene nådde hun aldri frem til, og hun fant senere ut at boligblokken deres hadde kollapset i det som allerede er blitt en stor naturkatastrofe.
Denne boligblokken i Adana er bare en av hundrevis av sammenraste bygninger i regionen. Konsekvensene begynner å bli klare.
For tallet på døde er allerede høyt.
Siste oppdaterte tall er at over 6200 mennesker har mistet livet – 1712 i Syria og 4544 i Tyrkia. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at dødstallene er langt høyere og anslår at om lag 20.000 personer kan ha mistet livet.
Samtidig er det ingen tid å miste, for det er kun noen få plussgrader i dette området, og det er ventet at temperaturen vil falle ytterligere de neste dagene.
Frykten for nye etterskjelv har også gjort at mange av innbyggerne har valgt å sove ute, eller i bilene sine.
Skjedde mens folk sov
Jordskjelvet som rammet Tyrkia og Syria mandag var voldsomt. Skjelvet ble målt til en styrke på 7.8, og er det kraftigste i regionen på flere tiår.
Episenteret var ved den lille byen Pazarcik, nord for Gaziantep, og det brøt ut mens folk lå og sov, litt over klokken 2, lokal tid.
Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan kaller jordskjelvet den verste katastrofen som har rammet landet siden 1939, og sier man ikke kan spå hvor mange flere døde man kommer til å finne.
Skjelvet har rammet i et område som huser millioner av sårbare syriske flyktninger, mange av dem som bor i overfylte betonghus.
Redningsarbeidet som nå pågår i det nordlige Syria, er desperat. Deler av dette området kontrolleres av opprørere, tolv år etter at den syriske borgerkrigen startet. Mange bor i enkle telt, eller dårlig konstruerte betonghus.
VG snakket mandag med redningsarbeidere der som beskrev situasjonen som forferdelig.
– Vi håper, selv om vi vet i våre hjerter at det er så godt som umulig for dem å fortsatt være i live, sier 43 år gamle Süleyman Demirel til VG.
Han har samlet seg utenfor boligblokken der hvor hans tante bodde.
– Men vi har håp helt frem til vi vet hva resultatet vil bli.
Han sier at boligblokken hadde to leiligheter per etasje, og at i noen av hjemmene bodde det ti barn.
Dette er ikke første gang Tyrkia er blitt rammet av et jordskjelv, det forrige store jordskjelvet i 1999 tok livet av rundt 17.000 mennesker.
Da mistet han flere av vennene hans.
– Men dette er første gang jeg mister slektninger.
Skremmes av etterskjelv
VG fortalte i går om norske Tanya Khadijah Lopez-Vidal, som lå og sov sammen med familien i storbyen Gaziantep da jordskjelvet rammet.
Tirsdag forteller hun at de gjennom natten har søkt tilflukt i en moské og fått sove der. Etterskjelv fortsetter å skremme den kriserammede befolkningen i området.
Også i natt kunne etterskjelv merkes.
– Det var skummelt da etterskjelvet ristet bygningen,nesten alle lå og sov mens jeg satt og ammet. Plutselig ristet bygningen og alle våknet øyeblikkelig, noen begynte å løpe med en gang. Jeg tenkte at nå kom jeg til å bli løpt ned, men det varte heldigvis bare sekunder, sier hun til VG over telefon.
