Russiske stridsvogner og pansrede kjøretøyer står ødelagt og etterlatt i Ukrainas hovedstad Kyiv. Men Russland må ikke undervurderes, ifølge en ny britisk rapport.

Nato-sjefen: − Farlig å undervurdere Russland

BUCURESTI (VG) Russlands plan var å ta kontroll over Ukraina i løpet av ti dager, men de mislyktes. Nå advarer en britisk tenketank mot å undervurdere Russlands militære styrke. Jens Stoltenberg sier til VG at han støtter konklusjonen.

Publisert:

Analytikere og eksperter på Royal United Services Institute RUSI har satt sammen en rapport med lærepunkter, basert på Russlands konvensjonelle krigføring i Ukraina fra februar til juni i år.

RUSI-rapporten, som ble publisert onsdag morgen, beskriver hvordan Russland ønsket å ta fordel av stor hastighet under okkupasjonen.

Samtidig skulle falske meldinger for å forvirre motstanderen, holde ukrainske styrker unna Kyiv. Dermed så de for seg en rask militær aksjon for å overvinne Ukrainas sentralmakt i hovedstaden, og legge til rette for å annektere Ukraina i juli i år.

12 ganger større

Da den russiske krigsmaskinen rullet mot Kyiv 24. februar, hadde russerne 12 ganger så stor militær styrke som ukrainerne nord for hovedstaden. Men som kjent mislyktes fremstøtet mot Kyiv og styrkene led store tap.

RUSI skriver at Russlands eget hemmelighold av detaljene i operasjonen ble deres egen verste fiende, fordi heller ikke de russiske styrkene var kjent med detaljene i planen på forhånd. Ukrainas raske mobilisering gjorde at Russland mistet fordelen med stor hurtighet.

«Det er en oppfatning om at de russiske væpnede styrkene er inkompetente og korrupte, at våpnene deres er ineffektive, og at de ikke kan tilpasse seg. Denne fortellingen er farlig fordi den er unøyaktig, og fordi den oppmuntrer til selvtilfredshet», ifølge rapportskriverne.

Har store mengder våpen

– Det er farlig å undervurdere Russland, sier Jens Stoltenberg, Natos generalsekretær, til VG i Bucuresti etter to dagers møter med alliansens utenriksministere.

– Russland har mobilisert. Og selv om mobiliseringen var mangelfull, har de greid å få titusener av nye soldater inn i styrkene. De har store mengder våpen, og vi ser at de også har rakett- og flystyrker som kan påføre Ukraina store tap og lidelser, fortsetter han.

Men samtidig har Stoltenberg latt seg imponere av Ukraina:

– Vi er alle imponert over de fremskrittene som den ukrainske hæren har greid å gjøre på slagmarken, frigjøre områdene rundt Kyiv tidlig, og senere i øst i Kharkiv, og i Kherson i sør. Det skyldes mot og profesjonalitet fra det ukrainske forsvaret, men også støtte og våpenhjelp fra Nato-allierte og mange andre, sier han.

NATO-MØTE: Jens Stoltenberg har ledet Natos utenriksministermøte i Romanias hovedstad Bucuresti denne uken.

Lite ammunisjon på lager

RUSI-rapporten beskriver også hvordan Ukrainas intense forsvar raskt tømte sine egne lagre av ammunisjon. Siden juni har Ukraina vært totalt avhengig av store leveranser av ammunisjon og missiler fra vesten.

Og dette er et viktig lærepunkt for Nato-landene, ifølge rapporten:

«Bortsett fra USA, har ingen Nato-land tilstrekkelige lager av våpen og ammunisjon eller industriell kapasitet til å stå i store operasjoner over tid», skriver forfatterne.

Haster

– Det er en utfordring vi nå tar tak i, svarer Stoltenberg.

– Det haster å få opp produksjonen av våpen, og ikke minst ammunisjon. Nato-landene har redusert sine lagre for å sørge for at Ukraina får våpen og ammunisjon. Forbruket er enormt. og vi må få fram mer. Derfor har vi styrket samarbeidet med våpenindustrien, sier han.

Han forteller at det har vært flere møter i Nato med ledere fra forsvarsindustrien og med materiellsjefene i medlemslandene om dette de siste månedene.

MÅ PRODUSERE MER: Nammo-sjefen Morten Brandtzæg er en av topplederne fra Europas forsvarsindustri som har vært på møter i Nato i høst. Her sjekker han nyproduserte artillerigranater sammen med prosesstekniker John Arne Børresen på Raufoss-fabrikken tidligere i høst.

Fordel Ukraina

Jack Watling, militæranalytiker på RUSI, skriver på Twitter at vinterværet som nå rår i Ukraina, trolig vil være en større fordel for Ukraina enn for Russland:

Ukrainas forsvarsanlegg anses som tørre og varme, og soldatene har god tilgang på vinteruniformer, ifølge Watling. Mens nyrekrutterte russiske soldater mangler erfaring fra å operere over lang tid i felt, og er mangelfullt utstyrt.

Støtte gjennom vinteren

VG har spurt Jens Stoltenberg om hvem av partene som han mener kan dra mest fordel av vinteren:

– Både Russland og Ukraina er vant til å operere og historisk også slåss i vinter og kaldt vær. Ukrainerne sier at det er viktig at Russland, som har tapt terreng, ikke får til å omgruppere sine styrker og lage styrkeformasjoner som gjør at de kan angripe på nytt senere. Vi er opptatt av å hjelpe dem til å operere gjennom hele vinteren, svarer han.

Stoltenberg legger til at med vinteren øker også den russiske brutaliteten i krigen:

– Det vi også ser at president Putin bruker frost og kulde som et våpen mot den ukrainske sivilbefolkningen, ved å forsøke å ta lys, varme og vann fra dem. Det er brutal krigføring som bare viser viktigheten av at president Putin ikke vinner, sier Stoltenberg.

Må overleve som nasjon

På en pressekonferanse i Bucuresti etter Nato-møtet fikk Stoltenberg spørsmål om status for et mulig Nato-medlemskap for Ukraina.

– Den umiddelbare oppgaven er at de overlever som selvstendig nasjon. Derfor får Ukraina nå militær, økonomisk og humanitær støtte. Om de ikke består som nasjon, vil spørsmålet om medlemskap være uaktuelt. Da har vi ikke noen kandidat lengre. Så uansett hva man mener om et fremtidig medlemskap, er det et vilkår at Ukraina fortsetter å eksistere, sa Nato-sjefen.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no