TANKSKIP: Kinas vil bli en «Polar supermakt», og veien til det går gjennom norske farvann. Her ankommer et tankskip byen Nantong i Kina med en arktisk ressurs, flytende naturgass, fra kinesernes plattform i Sibir. Fremover vil Kina ekspandere sin virksomhet i norske områder i Arktis.

TANKSKIP: Kinas vil bli en «Polar supermakt», og veien til det går gjennom norske farvann. Her ankommer et tankskip byen Nantong i Kina med en arktisk ressurs, flytende naturgass, fra kinesernes plattform i Sibir. Fremover vil Kina ekspandere sin virksomhet i norske områder i Arktis. Foto: Scanpix

Kina vil bli «supermakt» i norske farvann

REYKJAVIK (VG) Kinas nye «silkevei» går gjennom norske farvann. Kineserne tar sikte på å bli Arktis’ nye supermakt.

Det er lørdag kveld på den store konferansen Arctic Circle i Reykjavik. Fire dager med foredrag, meningsutveksling og debatter om de ressursrike, men sårbare nordområdene, topper seg i en stor fest i Reykjaviks kulturhus Harpa.

Her er gratis vin, mat, dans og innledende festtale av Islands tidligere president. Så inntar en kortvokst mann scenen og holder en lang tale på kinesisk foran den fullpakkede salen av feststemte nordboere. Visepresidenten i Sichuan-provinsen introduserer kveldens underholdning, en dansetrupp med tradisjonell kinesisk dans.

KINA I SENTRUM: Den avsluttende festaftenen på årets Arctic Circle-konferanse i Reykjavik holdes av den kinesiske ambassaden. Med dette ønskes de velkommen i «den arktiske familien» av arrangørene. Foto: Nora Thorp Bjørnstad / VG

På den arktiske festmenyen står dim sum og vårruller, for kvelden er i regi av Kinas ambassade på Island.

– Vi ønsker Kina velkommen i den arktiske familien, sier Islands president gjennom 20 år, Ólafur Ragnar Grímsson, til de mange oppmøtte.

les også

Erna Solberg i bresjen for pressefrihet foran verdens statsledere

Litt spøkefullt legger han til at det er første gang Kina har tatt hedersplassen på et arktisk forum. I salen klapper de mange tilreiste kineserne, når en rød drage inntar scenen.

President: «Polar supermakt»

«Arktis er et mytisk, nesten uvirkelig sted» uttalte Kinas president Xi Jinping da han besøkte Finland og Alaska i 2014, «litt som Shangri-La» beskrev han det, ifølge The Economist.

I en tale noen måneder senere røpet presidenten sine ambisjoner i regionen: «Kina skal bli en polar supermakt».

– Ikke vær naiv

I 2013 fikk kineserne innvilget søknaden om observatørstatus i Arktisk Råd, og den kinesiske regjeringen begynte samtidig å referere til seg selv som en «nær-Arktisk nasjon».

Begrepet gir geografisk sett liten mening, men kan sees på som et varsku, mener Liselotte Odgaard, som er gjestedoktor ved Dansk utenrikspolitisk selskap.

– Det er ingen grunn til å være naiv med tanke på hvorfor Kina investerer i Barentsregionen. Kina sørger med dette for at de er i sentrum av verdensutviklingen, når klimaet endres, den arktiske isen smelter, og nye globale transportruter åpenbarer seg. Også maktbalansen i regionen kan komme til å endre seg med dette, sier forsker Odgaard, som blant annet har jobbet ved det danske Forsvarets høyskole, til VG i Reykjavik.

INNAFOR: Kinas observatørstatus i Arktisk Råd har gitt dem innsyn i utviklingen og avgjørelsene som tas i de ressursrike nordområdene. Her er visestatsminister Wang Yang i tilsynelatende jovial prat med daværende utenriksminister Børge Brende under det internasjonale arktiske forum i Arkhangelsk i 2017. Foto: Sergei Karpukhin / AP / TT NYHETSBYRÅN

Issmelting er business

I det glasskledde konferansesenteret Harpa i Islands hovedstad, blant koftekledde samer, grønlendere og representanter for norske myndigheter, haster det rundt kinesiske middelaldrende menn i litt for store dresser med assistenter på slep.

Det pisker opp til storm ved havnen utenfor. Været er vått, hissig, og varmere enn hva det pleide å være. Det gir forretningsmuligheter, og det vet kineserne godt.

Mens det i dag kun er mulig å seile med shippingskip i Nordøstpassasjen i rundt 3 måneder av året, ser man for seg at den klimaskapte issmeltingen gir åpen passasje i 7–8 måneder i året innen 20 år.

Containertrafikken mellom Asia og Europa kan mangedobles de neste tiårene, og kineserne venter, klare.

les også

Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge

Nye sjøruter

I år kom strategiplanen som redegjør for stormaktens ambisjoner om å bruke Arktis som en viktig gjennomgangsåre for det såkalte Belt and Road – initiativet, som er president Xis ambisjoner om et massivt transportnettverk mellom Asia, Afrika og Europa.

LANGT HJEMMEFRA: Forsker Huigin Yang (t.h) er leder for det kinesiske polarinstituttet. Han og kollegene følger utviklingen i Arktis med stor interesse, fordi det får direkte konsekvenser for kinesisk klimapolitikk, forskningsvirksomhet og forretninger. Foto: Nora Thorp Bjørnstad / VG

– Når isen smelter, ser vi at vi kan bruke den arktiske sjøruten og Nordøstpassasjen til shipping. Dette kan spare oss mye penger og bli økonomisk verdifullt for Kina, sier administrerende direktør ved Institutt for kinesisk-amerikanske studier og forsker på Kinas interesser i Arktis, Non Hong, til VG i Reykjavik.

Kinas mål tredelt

Kinas interesser i nordområdene er mangefasetterte. Tre hovedmotivasjonsfaktorer peker seg ut: De potensielle transportrutene, fremtidig utvinning av naturressurser, og betydningen av klimaforandringene for kinesiske områder, sier finske Tero Vauraste, som er leder for Arktisk økonomisk råd (AEC) og ekspert på risikovurdering, til VG.

les også

Slik blir den nye jernbanen i nord

Pluss content

Tilgangen som Kina nå har fått i Arktis gjennom observatørstatus i Arktisk Råd, gir dem informasjon som gjør at de lettere kan følge utviklingen og for eksempel se hvordan smeltende is påvirker ekstremvær ved den tett befolkede kysten av Kina.

Hva gjelder ressurser, estimeres Arktis å sitte på rundt 20 prosent av verdens uoppdagede olje- og gassreserver. Andre ressurser inkluderer fisk, mineraler, sink og sjeldne jordarter. Sistnevnte er en nøkkelfaktor for å lage batterier til for eksempel elbiler.

– Kina trenger energi, og også her ser vi et stort potensial i Arktis, sier forsker Non Hong til VG.

Dansk forsker: – Rett å stoppe kinesisk flyplass

I Reykjavik toppes Arctic Circle-konferansen med en utflukt til den ferskeste kinesiske investeringen i Arktis: Et påkostet Nordlysobservatorium, 100 prosent finansiert av kinesere, ved tettstedet Karholl nord på øya.

Tidligere president, nå leder for konferansen, Ólafur Ragnar Grímsson, kaster glans over åpningen, og det hele feires på direktesendt fjernsyn.

les også

Norge var med på å torpedere vern av havområde i Antarktis

Ikke alle synes supermakten Kinas inntog i Arktis er uproblematisk. Nylig grep Danmark inn da Kina ville bygge flyplass på Grønland, med det argument at det sikkerhetspolitisk er for risikabelt å la utlendinger styre over en slikt strategisk viktig innretning.

Forsker i sikkerhetspolitikk, Liselotte Odgaard, mener det var klokt å stoppe kineserne, som hun mener nettopp tenderer til å søke innflytelse i områder som er «glemt» av Vesten.

– Det er en del potensielt problematiske aspekter ved Kinas engasjement i Barentsregionen. Hva gjelder mål med potensielle sikkerhetsfunksjoner, burde det gjøres seriøse investeringsscreeninger, ikke bare av Kina, men av hvilken som helst utenlandsk investor. Vi må ta i betraktning at det kan være en strategisk side ved investeringer, som betyr at vi noen ganger bør holde prosjekter i egne hender, sier Odgaard.

Russisk-kinesisk allianse

Russland var lenge den aktøren i Arktis som var mest skeptisk til kinesisk påvirkning.

Men etter konflikten i Ukraina og annekteringen av Krim, og de påfølgende sanksjonene, har landet likevel åpnet opp for investeringer fra Kina.

ATTRAKTIVT: Grønland har vært et område der kineserne har jobbet aktivt for å få innpass. Nylig ble tre planlagte kinesiskeide flyplasser stoppet av Danmark av sikkerhetsårsaker. Foto: Scanpix

Den største kinesiske investeringen til nå er det massive naturgassprosjektet på Yamalhalvøya i Sibir, som forventes å gi Kina fire millioner tonn flytende naturgass årlig, ifølge China Daily.

– Ett av hovedpoengene i Kinas ganske ferske arktiske strategi, og også den bilaterale samarbeidsavtalen om utvikling i Nordishavet med Russland, er at Kina ikke bare vil følge etter – de vil også være en del av bestemmelsesprosessen i Arktis, sier finske Vauraste til VG.

Bedre føre var

Sikkerhetsekspert Liselotte Odgaard minner om at selv om det ikke er tegn til militær aggressivitet fra kinesisk side i Arktis nå, vet vi ikke hva fremtiden kan bringe.

Med NATO, Russland og Kina, som alle tre er aktører i Arktis og samtidig militære stormakter, bør man, som et forebyggende tiltak, få på plass en lov for såkalte «unplanned encounters», slik man har i Sør-Kinahavet, mener hun.

– Dette er fortsatt et såkalt lavspenningsområde, men det kan være en god idé å ta forholdsregler, fordi Arktis blir stadig mer geopolitisk interessant, også for land som USA og Japan.

KINESISK KJEMPEPROSJEKT: En isbryter baner seg i vei utenfor det massive naturgassanlegget Yamal LNG i Sibir. Anlegget er Kinas største investering i Arktis så langt. Foto: Scanpix

Dersom Kina hadde foreslått en innføring av en lov for slike uplanlagte konfrontasjoner, ville det skapt en historie om Kina som var positiv. Dessuten ville det tvunget Kina til å implementere slike forholdsregler mer seriøst enn hva de gjør i nåværende øyeblikk, mener Odgaard.

– For tiden er det globalt svært uklart hvem som er venner og hvem som er fiender. Så poenget er ikke at Kina er en fiende. Poenget er at vi ikke vet hvordan det aktuelle maktbalansen kommer til å utvikle seg, sier den danske forskeren til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder