NASJONALSANGER: Utenfor Pentagon ble både den norske og den amerikanske nasjonalsangen spilte av et militærkorps.
NASJONALSANGER: Utenfor Pentagon ble både den norske og den amerikanske nasjonalsangen spilte av et militærkorps. Foto: Jostein Matre

Mattis til VG om amerikanske militærfly i Nord-Norge: – Vil svare dersom det kommer initiativ fra Norge

Publisert:
UTENRIKS

PENTAGON (VG) I et amerikansk forsvarsnotat anbefales det at USA har kampfly og patruljefly stasjonert i Nord-Norge. Forsvarsminister Jim Mattis vil ikke svare på om han støtter ideen.

– Det er noe vi vil svare på dersom det kommer som et initiativ fra Norge. Vi venter til det eventuelt kommer noe slikt fra dem.

Slik svarte Jim «Mad Dog» Mattis da VG spurte ham om det var aktuelt å få til en lignende ordning som på Værnes, der USA har en avdeling på såkalt rotasjonsbasert tilstedeværelse, lenger nord i Norge, nærmere grensen til Russland.

Bakgrunnen for spørsmålet er et notat – omtalt av nettstedet aldrimer.no, som skriver om forsvarsnyheter -, som den militære ledelsen i Pentagon nylig skal ha fått fra det føderale etterretningsbyrået Defense Intelligence Agency (DIA), som ligger under det amerikanske forsvarsdepartementet.

I notatet tas det angivelig til ordet for at det er behov for flere overvåkningsfly for å følge med på russisk marineaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene, samt å styrke kampflykapasiteten i Nord-Norge. Bakgrunnen skal være det som blir oppfattet som en svak operativ evne i nord hos det norske forsvaret.

VG stilte spørsmålet til forsvarsminister Mattis like etter at han tok imot sin norske kollega, Frank Bakke-Jensen (H), i Pentagon-bygningen noen steinkast utenfor USAs hovedstad Washington, D.C. tirsdag ettermiddag, amerikansk tid. I surt regn og vind ble den norske statsråden tatt imot med æresgarde og hornmusikk, som spilte de to landenes nasjonalsanger, før de to statsrådene og deres følge gikk inn på Mattis’ kontor.

Før selve møtet startet utvekslet de to høflighetsfraser foran en håndfull pressefolk. Mattis takket Norge for landets internasjonale innsats og kamp mot IS, og sa at nordmenn alltid ville være velkomne i Pentagon. Bakke-Jensen takket på sin side for invitasjonen, og påpekte at USA er Norges viktigste allierte.

Deretter tok Mattis to spørsmål før møtet startet.

Norge vil selv overvåke

Etter at møtet var over møtte VG igjen den norske forsvarsministeren. Han omtaler det som gode samtaler blant venner, men sier at en eventuell tilstedeværelse av amerikanske fly på Andøya og Bardufoss, som det amerikanske notatet foreslår, ikke var et tema denne gang.

– Nei, vi diskuterte ikke det. Dette notatet er noe som nå blir diskutert et sted lenger nede i det militære systemet i USA. Det er ikke tatt opp på politisk nivå så langt, forteller Bakke-Jensen.

Han mener uansett at Norge skal gjøre jobben med å følge med på Russland fra Norge, fordi det skaper en stabilitet sammenlignet med om amerikanerne, britene, eller tyskerne skulle gjøre den. Nye jagerfly og snart kjøp av nye overvåkningsfly og nye ubåter vil ifølge Bakke-Jensen gjøre Norge enda bedre rustet for jobben.

– Vi er NATO i nord, og vi gjør en god jobb i å overvåke området. Den forståelsen opplever vi også at amerikanerne har. De synes dette er en riktig måte å løse det på. Når vi snakker om «High North» og «Low Tension», så er dette en måte å holde spenningene i Nordområdene lave på, sier statsråden, og legger til:

– At vi er i stand til å gjøre disse tingene selv og utfører den oppgaven for NATO gjør oss til en troverdig, pålitelig og forutsigbar nabo overfor Russland.

– Du tenker det kan oppfattes mer aggressivt om det for eksempel hadde vært USA som hadde gjort dette med sine fly stasjonert i Norge?

– Ja, det mener vi, sier Bakke-Jensen.

Mer aggressivt Russland

Det andre spørsmålet Mattis fikk kom fra en amerikansk journalist som ville vite om den amerikanske forsvarsministeren så muligheter for et bedret forhold til Russland etter Vladimir Putins gjenvalg.

– Vi har alltid vært villige til å samarbeide med Russland der hvor det er mulig. Dessverre har de valgt å være en strategisk konkurrent i det siste ut ifra det som skjedde i Storbritannia, sa Mattis med hentydning til forgiftningen av en russisk tidligere dobbeltagent og hans datter.

Mattis la også til at Russlands annektering av Krimhalvøyen og deres militære involvering i Øst-Ukraina var bevis på dette.

– Listen fortsetter, sa den amerikanske forsvarsministeren, som også rakk å få sagt at han ikke var det minste overrasket over Putins valgseier.

Frank Bakke-Jensen sier til VG at både Norge og USA er bekymret over et mer aggressivt Russland. For Norges del har man i tillegg til den skjerpede retorikken også merket dette i forbindelse med russiske militærøvelser i nord.

Vi har sett under øvelser at de har flyttet store mengder styrker nord, og det gjorde de ganske fort. Og de flyttet missilsystemer helt inn på norskegrensen. Dette er ikke noe vi er glade for. Det er en måte å øve på som er ny, sier han.

Mener Listhaug tok riktig avgjørelse

Bakke-Jensen ankom USAs hovedstad kvelden før hans egen regjering potensielt kunne finne på å gå av som en reaksjon på et mistillitsforslag mot hans, nå tidligere, regjeringskollega Sylvi Listhaug. I praksis kunne det bety at Høyre-statsråden våknet opp i Washington, D.C. til nyheten om at han ikke lenger skulle være forsvarsminister.

Det hevder han at han ikke brukt mye energi på å bekymre seg for.

– Jeg har ikke så store problemer med å konsentrere meg om det jeg skal gjøre, så jeg har ikke brukt så mye tid på det. Men jeg er fornøyd med at det fantes en løsning. Jeg mener at statsministeren og de tre partilederne har jobbet klokt. Nå håper jeg kanskje vi kan bruke energi på politikk fremover i stedet for denne typen ting.

– Var det klokt av Listhaug å trekke seg?

– Det har jeg ikke tenkt å kommentere. Jeg registrerer at vi har havnet i en situasjon der man må løfte regjeringsprosjektet og tenke «hva er dette verdt?». Som politiker gjorde hun den vurderingen at dette er viktigere enn meg. Det tror jeg er en erkjennelse vi kan være mange som må gjøre av og til. Jeg mener det var en riktig avgjørelse å si at «regjeringsprosjektet er det viktigste og for å få det til å rusle videre trekker jeg meg».

Her kan du lese mer om