FN-topper til VG: – Desperat humanitær situasjon i Syria

UTENRIKS

– Vi planla med tanke på det verste som kunne skje. Det skjer faktisk nå, sier FNs humanitære koordinator for Syria-krisen til VG.

Publisert: Oppdatert: 22.03.18 07:57

Den humanitære situasjonen i Syria har nådd et bunnivå siden borgerkrigen startet for syv år siden, ifølge FN-topper VG har snakket med.

– Vi har 13 millioner syrere som har behov for nødhjelp, mer enn seks millioner internt fordrevne, i tillegg til 5,5 millioner flyktninger i nabolandene. Vi har flere parallelle humanitære kriser som FN og de ikke-statlige organisasjonene jobber døgnet rundt for å håndtere, sier Panos Moumtzis alvorstynget.

Han er FNs humanitære koordinator for Syria-krisen, og var denne uken i Oslo sammen med sine kolleger fra OCHAs kontorer i Syria og Tyrkia for å møte utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forberede den store donor-konferansen for Syria som skal finne sted i Brussel neste måned.

– Vi oppdaterte utenriksministeren om den ekstreme situasjonen for menneskene i Øst-Ghouta, Idlib, Afrin og Deraa-området i sør. De sivile befinner seg nå i en ekstraordinær situasjon. Det er jevnlige brudd på den internasjonale humanitærretten og menneskerettighetene. Når vi spør syrere hva som er deres største behov nå, så er alltid svaret det samme: Beskyttelse, sier FN-toppen til VG.

Artikkelen fortsetter under VGTV-innslaget.

– Kan ikke returnere

Nettopp beskyttelse og hva som kan gjøres for at kvinner og barn ikke skal bli utsatt for overgrep, er et av temaene for Syria-konferansen. Det andre temaet er returer.

– Vår posisjon er at situasjonen i Syria er ikke god nok for at flyktninger kan returnere, og vi oppfordrer ikke til returnering før det har skjedd betydelige forbedringer i sikkerhetssituasjonen, sier Moumtzis til VG.

Et tredje tema er tilgang til å hjelpe de som er rammet av den blodige konflikten.

– Vi er veldig frustrerte over at 2,9 millioner mennesker er i vanskelig tilgjengelige og beleirede områder. Dette er den gruppen som er mest sårbare i Syria. Vi fortsetter å be om betingelsesløs tilgang til alle områder i Syria, både i regjeringskontrollerte og opprørskontrollerte områder, for at vi skal kunne møte de enorme behovene som finnes. Vi er drevet av prinsippene i humanitærretten, ikke av politikk, understreker Moumtzis.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Metoder fra middelalderen

Det fjerde temaet er beredskap og respons i nødsituasjoner. For tiden er dreier det meste seg om respons.

– Mye av planleggingen vi har gjort for det verste som kunne skje, det skjer faktisk akkurat nå, hvor vi ser en dramatisk eskalering i konflikten. I 2017 ble i gjennomsnitt 8000 syrere fordrevet hver eneste dag. 2018 startet ikke bedre. Vi fortsetter å se en massiv fordrivelse, sykehus og ambulanser blir bombet, humanitære hjelpearbeidere blir drept, mens det er mange vi ikke når ut til i de beleirede områder. Vi er på et historisk bunnivå hva angår den humanitære situasjonen på bakken, sier Moumtzis.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FNs generalsekretær beskrev nylig situasjonen i beleirede Øst-Ghouta som «helvete på jord».

– De siste dagene har jeg fått meldinger direkte på sosiale medier fra sivile som befinner seg på bakken i Syria om den ekstreme situasjonen, sier Moumtzis.

– Øst-Ghouta har vært bleiret i fem år, og har fått ekstremt lite humanitær hjelp. Beleiring var en teknikk man brukte i middelaldreren, og det er uakseptabelt å drive med dette i 2018, tordner FN-toppen.

– Vi ser fortsatt områder hvor vanntilførselen er stengt av, hvor medisiner ikke kommer inn, hvor kvinner og barn dør fordi vi ikke får lov til å komme inn med det nødvendige utstyret som står på laget ti kilometer nedi veien. Det er uakseptabelt og høyt frustrerende, sier han.

Artikkelen fortsetter under VGTV-innslaget.

Må kanskje krysse grensen

Rundt 400.000 mennesker har vært fanget i den opprørskontrollerte enklaven i Øst-Ghouta, men den siste uken har opptil 40.000 mennesker fått bevege seg ut.

OCHA ønsker at de skal få returnere til hjemmene sine etter at kamphandlingene er over og sikkerheten er gjenopprettet, men frykter at de skal bli tvunget på flukt.

– En av tingene vi kanskje vil se er at folk blir tvunget ut av Øst-Ghouta og fordrevet mot nordvest. Vi la kriseplaner i fjor i tilfelle 40.000 mennesker skulle bevege seg mot nordvest, men vi klarer knapt å tilby tjenester til de menneskene som oppholder seg der nå. Vi har ikke husly til alle, og du kan bare forestille deg presset på tjenestene som allerede er der om vi får en ytterligere tilstrømning fra Øst-Ghouta og andre steder, sier Trond Jensen, som er OCHAs leder i Tyrkia.

– Om folk ikke får beskyttelse og ikke har tilgang til basistjenester, blir de nødt til å flytte på seg til trygge steder hvor de kan få basistjenester. Det er utfordringen, da må de kanskje krysse grensen, sier han.

Artikkelen fortsetter under VGTV-innslaget.

Pengemangel

Lederen for OCHAs Syria-kontor, Ivo Freijsen, fortviler over at penger som er blitt lovet ennå ikke er kommet inn.

– Vi nærmer oss slutten av årets første kvartal, og vi har bare mottatt 5,6 prosent av pengene vi er blitt lovet, som vi trenger for å holde hjelpearbeidet i gang. Det er klart at pengene trengs nå. Vi har fått bekymringsfulle signaler om at kildene er i ferd med å tørke ut, og det har noe å si for tjenestene vi må tilby og holde ved like, sier Freijsen til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det er ikke en veldig oppløftende situasjon på noen måte vi ser i Syria, men det er utrolig viktig at vi fortsetter det store bidraget vi gir. Det er også viktig at vi fortsetter å opprettholde den politiske oppmerksomheten rundt viktigheten av å kunne drive humanitær hjelp i Syria. Der kommer Brussel-konferansen til å bli viktig. Den kommer også til å bli viktig for at donorbasen øker. Det faller mye på noen land som gir mye, men dette er ikke en krise som er over med det første, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til VG.

Her kan du lese mer om