Tyrkia-flyktningene er blitt et problem for Norge

Flyktningene fra Erdogans Tyrkia skaper hodebry. I vår NATO-allierte er de stemplet som terrorister, men av samme grunn har de krav på asyl i Norge.

I fjor sommer fikk Utlendingsdirektoratet (UDI) en uventet problemstilling i fanget: På kort tid ankom flere hundre asylsøkere fra Tyrkia. UDI valgte å sette sakene i bero, for å ta en ny vurdering.

– Vi måtte oppdatere vår informasjon om Tyrkia, og undersøke hvordan andre europeiske land håndterte det. At flyktninger fra Tyrkia ble den største gruppen til Norge var overraskende og nytt for oss, forklarer UDI-direktør Frode Forfang.

Det store flertallet av tyrkerne som kommer til Norge tilhører den omstridte og hemmelighetsfulle Gülen-bevegelsen, som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har gitt skylden for det mislykkede kuppforsøket i 2016.

Tyrkia har stemplet bevegelsen som en terrorgruppe, og har omtalt lederen Fethullah Gülen, som bor i eksil i USA, som «farligere enn Osama bin Laden».

Trenger beskyttelse

– Vi konkluderte med at gruppen hadde et beskyttelsesbehov i tråd med Flyktningkonvensjonen. Terrorstempelet betyr at tilhørighet til Gülen-bevegelsen medfører fare for forfølgelse ved retur til Tyrkia, sier Forfang.

– Men Tyrkia mener Gülen-tilhengerne har skyld i kuppforsøket og er kriminelle. Hvordan har dere vurdert det?

– Tilhørighet til bevegelsen er ikke nok til å si at alle var aktivt involvert i kuppforsøket. Norge har ikke definert Gülen-bevegelsen som en terrorgruppe. Men dersom man er mistenkt for brudd på norsk lov, så bortfaller asylgrunnlaget, sier Forfang.

– Gülen-bevegelsen blir beskyldt for et forsøk på å overta den tyrkiske staten fra innsiden. Er det problematisk at bevegelsen etablerer seg her?

– Noen kan være bekymret for at en slik gruppe har fått fotfeste i Norge, men det er ikke et tema for UDI.

Politisk problem

I løpet av 2018 søkte 723 tyrkere asyl i Norge, som den største enkeltgruppen. Foreløpige tall for januar viser 19 nye søknader fra Tyrkia, nest flest etter syrere.

Det antas at antallet som flykter fra Tyrkia kan øke mot sommeren, da det blir enklere å krysse den fryktede grenseelven mellom Tyrkia og Hellas.

– De fleste har kommet via Hellas, og skulle etter Dublin-avtalen få sine saker behandlet der. Men av politiske årsaker nekter grekerne å ta dem imot, og vi har måtte realitetsbehandle sakene her, forklarer Forfang.

Forfang forklarer at saken ses på som vanskelig for Europa, og at det kan bli aktuelt å diskutere en form for «byrdefordeling» mellom flere land, dersom et stort antall tyrkere forlater landet for å søke asyl. Gülen-bevegelsen har flere hundre tusen medlemmer, det kan være så mange som tre millioner.

– Det er en utfordring for Europa dersom en stor gruppe kvalifiserer til asyl, og har tilgang til våre beskyttelsesmekanismer, sier Forfang, som legger til at Norge har sluttet å godta transittvisum fra Tyrkia for å begrense antallet nye ankomster.

les også

Gülen-tilhengere: Anklagene etter kuppforsøket

VG er kjent med at saken også er politisk vrien for Norge. Da Norge i mars 2017 ga asyl til fem NATO-offiserer fra den tyrkiske hæren, skapte det en rasende reaksjon i Tyrkia, og den norske ambassadøren ble kalt inn på teppet for å motta en klage.

Den tyrkiske regjeringen har gang på gang protestert mot europeiske land som «gir beskyttelse til kriminelle».

– I noen tilfeller har vi varslet Utenriksdepartementet (UD) fordi sakene kan ha utenrikspolitiske hensyn for Norge, sier Forfang.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier til VG at Tyrkia kun ved ett tilfelle i 2017 har tatt opp dette spørsmålet gjennom offisielle kanaler.

– Vi har flere ganger uttrykt at vi er opptatt av at rettssikkerheten ivaretas i Tyrkia. Asylsøknadene behandles av utlendingsmyndighetene, sier Søreide.

Seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), opplyser til VG at Gülen-bevegelsen ikke er trukket frem som en utfordring for PST.