PRESSET: Theresa May overlevde onsdagens mistillitsvotering, men månedene som kommer blir krevende for den britiske statsministeren. Foto: OLI SCARFF / AFP

Overlevde mistillit – brexit-kaoset fortsetter

Theresa May overlevde onsdagens mistillitsforslag mot henne som partileder. Tross seieren vil May trolig fortsatt slite med å få kontroll over Det konservative partiet i brexit-floken.

Publisert:

May gikk seirende ut av dagens mistillitsforslag med 200 mot 117 stemmer, et resultat som ble møtt med jubel fra hennes partifeller. Hun mottok flere stemmer nå enn da hun ble valgt som partileder i 2016, men over en av tre ville kvitte seg med henne.

– Jeg er takknemlig for støtten fra mine kolleger, selv om et betydelig antall partimedlemmer stemte mot meg. Jeg har hørt på hva de har sagt. Landet må nå samle seg på alle sider for å samles om nasjonens interesser, sa hun en knapp halvtime etter at resultatet ble annonsert.

Det ble også kjent at hun ikke vil ta gjenvalg som partileder, men hun kan bli sittende som leder frem til 2022. Dagens resultat gjør at hun er fredet som partileder i ett år.

les også

«May-day» i britisk politikk: – Ikke opplevd lignende kaos siden andre verdenskrig

Dagens resultat gir May tid til å berge brexit-avtalen og sitt ettermæle som statsminister, etter en periode kjennetegnet av kaos.

Selv om hun overlevde avstemningen, så er vil hun trolig slite med å få kontroll over partiet, som drar i alle mulige retninger i brexit-spørsmålet. Allerede torsdag skal hun i nye samtaler med EU.

LUSKER RUNDT: Selv om May hadde flertallet i partiet med seg, så lusker fremdeles denne herren og hans støttespillere rundt i kulissene. Boris Johnsen, som har vært en av Mays største motstandere i partiet, ville ikke si hva han stemte under onsdagens hemmelige votering. Foto: HANDOUT / X80001

Mangler støtte

Mistillitsforslaget kom etter statsministeren la frem utkastet til en brexit-avtale med EU. Utkastet fikk kritikk fra alle kanter og syv ministere trakk seg i protest. Mandag skulle de stemme over avtalen, men May, som manglet flertall i parlamentet, utsatte avstemningen.

les også

Flertallet sier de vil støtte May

I utgangspunktet skal britene formelt forlate EU i mars 2019. Når den endelige brexit-avtalen med EU skal vedtas, så er det parlamentet, ikke statsministeren, som har siste ord.

Uansett hva medlemmene av Det konservative parti mener om May og hennes brexit-planer, så ville prosessen med å tre ut av EU trolig blitt stoppet dersom partiet måtte ut i ledervalg.

les også

EU om Brexit: Ikke rom for reforhandlinger

Politikere på tvers av partigrensene har krevd endringer på avtaleutkastet, men EU har sagt at det ikke er rom for å reforhandle avtalen.

Les også: Dette kan brexit bety for Norge.

TRAKK SEG: Brexit-minister Dominic Raab var en av de syv ministrene som trakk seg i protest mot Theresa Mays brexit-forslag. Foto: HANDOUT / X80001

Angriper May

Jacob Rees-Mogg, som har vært en av Mays sterkeste kritikere i Det konservative partiet, kalte dette for et fryktelig resultat for statsministeren. Han sa også at han ikke vil støtte statsministerens brexit-planer.

I tillegg til eget parti, så må statsministeren forholde seg til Labour, som også er delt i hvordan de skal forholde seg til brexit.

Skal May få gjennom en avtale, så kan hun bli avhengig av støtte fra Labour, og partileder Jeremy Corbyn signaliserer at hun neppe får en lett jobb. Han vil ha en brexit-avstemning i parlamentet neste uke.

– Statsministeren har mistet flertallet i parlamentet, hennes regjering er i kaos og hun er ikke i stand til å levere en brexit-avtale som vil fungere for hele landet og som setter landet og økonomien vår først, annonserte Corbyn rett etter resultatet var klart.

Også landets tredje største parti, Liberaldemokratene, varslet stein i skoen for May. Partileder Vince Cable sa at forhandlingene med EU har nådd sitt endepunkt, og at parlamentet enten må stemme for Mays avtale eller stoppe EU-utmeldingen.

– Når vi ser at partimedlemmene i Det konservative parti ikke vil støtte Mays avtale, så bør statsministeren endre kurs. Hun burde vise ekte lederskap ved å sende spørsmålet tilbake til folket.

les også

Corbyn beskylder May for forakt for Parlamentet

Tredelt om brexit

Storbritannia, og De konservative, delt inn i tre hovedleire om brexit:

  • En gruppering vil forbli i EU. De argumenterer for å avholde en ny folkeavstemning, noe som begrunnes med at britene nå vet hva det innebærer å forlate EU.
  • Noen stiller seg bak May, som ønsker en mykere brexit. Dette innebærer at britene forblir tett knyttet til EUs interne marked for varer og tjenester. Ulempen er at de ikke får full kontroll over egne grenser og lovgivning, samtidig som de ikke får formell innflytelse i EU.
  • Den siste leiren ønsker en hard brexit, som vil si at de skal kutte båndene nesten helt til EU. Dette vil trolig ramme handel med EU-området hardt.
les også

Skjebnetid

Arvet kaos

På forhånd ventet at May ville overleve avstemningen, men hemmelig avstemning skapte noe spenning, siden marginene så ut til å bli små.

Mistillitsforslaget kom etter at den såkalte 1922-komiteen fikk inn de nødvendige 48 brevene fra konservative parlamentsmedlemmer.

les også

EØS-landene har det klart mest privilegerte forholdet med EU.

May tok over som partileder i 2016 etter at David Cameron gamblet, og tapte, i folkeavstemningen om brexit. Cameron trakk seg som statsminister og partileder etter at et flertall 52 prosent stemte for å forlate EU.

May tok over et kriserammet parti, som siden har slitt med å trekke i samme retning. Hun har overlevd flere politiske nederlag, som mistillitsforslaget, et overraskende svakt valg i 2017 og flere ministere som har trukket seg i protest mot statsministeren.

Se Mays tale om brexit:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder