SKJEBNEDAGER: Statsminister Theresa May etter å ha deltatt på en gudstjeneste i nærheten av sitt eget valgdistrikt Maidenhead søndag.
SKJEBNEDAGER: Statsminister Theresa May etter å ha deltatt på en gudstjeneste i nærheten av sitt eget valgdistrikt Maidenhead søndag. Foto: Daniel Leal-Olivas, AFP

Forvirring etter Mays utsettelse: – Kan være hun er desperat

UTENRIKS

Statsminister Theresa May skapte harme i Underhuset da hun mandag annonserte at hun utsetter parlamentets brexit-avstemning. Det er fortsatt ikke klart hva som er motivet bak utsettelsen.

Publisert: Oppdatert: 11.12.18 09:13

Tirsdag skulle parlamentet i Storbritannia stemme over brexit-avtalen statsminister Theresa May har forhandlet frem med EU. Det er stor motstand mot avtalen, og mye tydet på at et flertall av parlamentsmedlemmene ville stemme nei.

Et slikt nederlag ville blitt en ydmykelse for May, og mandag ettermiddag kunngjorde hun for parlamentet at hun kom til å utsette avstemningen på grunn av problemene med grenseløsningen mot Irland.

Hva som egentlig er motivet bak Mays utsettelse av avstemningen har det foreløpig ikke kommet noe klart svar på. Ansvarlig redaktør i britiskpolitikk.no, Trine Andersen, forteller at statsministeren kan ha noen kort i ermet som hun ikke forteller om.

– Det kan være at EU har sagt at de har mer å gi, som vi ikke vet noe om, sier hun.

Det er imidlertid ingen tvil om at utsettelsen var upopulær.

– Hvis hun kommer tilbake uten innrømmelser fra EU, tror jeg hun og regjeringen svekkes ytterligere og at frontene vil hardnes. Hun ble nærmest pepret med tilrop og hånlatter da hun la dette fram i siste liten. Det styrker henne ikke, det tror jeg vi kan slå fast, sier Andersen.

– Om hun bare vil vinne seg tid, er det nesten en form for selvskading. Det kan være at hun er desperat og vil kjøpe seg tid og håper at noen av parlamentsmedlemmene vil ta til fornuften.

Hun forteller at det kun blir spekulering rundt statsministerens motiver, men at parlamentsmedlemmene nok vil kreve svar den kommende tiden.

– De er nok ganske forbannet nå.

Avstemningen kan finne sted allerede neste uke, men kan også bli utsatt så lenge som til januar. Den kan ikke utsettes lenger enn til 21. januar.

Hva skjer i så fall da?

– Én mulighet er at regjeringen tar parlamentets avgjørelse til etterretning, og prøver å forhandle frem en ny avtale med EU. Et annet scenario er at opposisjonen fremmer mistillit, sier Øyvind Bratberg, førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Vil EU gå med på å endre avtalen?

– Det skal veldig mye til for at noe substansielt endres. Men det som kanskje kan skje, er at avtalen sminkes litt, at EU gir noe symbolsk til May.

Bratberg tror ikke en sminket avtale vil overbevise skeptiske parlamentsmedlemmer.

– Innvendingene mot avtalen er så dyptgående at det er lite trolig at May vil fremholde noe som er godt nok, men det er mulig hun vil forsøke, sier han.

Politisk selvmord

Dersom parlamentet stemmer for mistillitsforslag, har regjeringen 14 dager på seg til å vinne en avstemning om tillit i parlamentet. Hvis ikke, blir det utlyst nyvalg.

Det konservative partiet, som har regjeringsmakt i Storbritannia, har ikke flertall i parlamentet. Theresa May sitter med støtte fra det nordirske unionistpartiet.

– Dersom Labour skal få flertall for mistillit, må de få med seg parlamentsmedlemmer fra hennes eget parti eller unionistene. Jeg tror at May vil overleve et mistillitsforslag. Et nyvalg vil være politisk selvmord for mange parlamentsmedlemmer, sier Bratberg

Han sier at det også kan være en mulighet at regjeringen fortsetter, men med en ny statsminister.

Plan B

Søndag uttalte arbeidsminister Amber Rudd i et intervju med BBC at det kan være alternativer til Theresa Mays brexit-plan. Det er første gang et medlem av regjeringen lufter andre løsninger enn at parlamentet godkjenner avtalen.

Jan Erik Mustad, førstelekter ved Universitetet i Agder, mener at hun gjør dette for å legge press på parlamentsmedlemmene. Ifølge Mustad har regjeringen tre alternativer til Mays plan.

– Enten et nytt parlamentsvalg, som nå blir kalt plan B. Det blir brukt som pressmiddel mot dem som ikke ønsker avtalen. Eller en ny folkeavstemning, som regjeringen ikke vil ha. Det tredje alternativet er «Norway plus»-modellen, sier han.

«Norway plus» vil innebære at Storbritannia inngår et forhold til EU som ligner på det Norge har.

– Hvis det skal skje, er det siste utvei for å redde regjeringen og for å redde brexit, sier Mustad.

Ny folkeavstemning

I intervjuet med BBC, nevnte Rudd en ny folkeavstemning som en mulighet. Mustad mener at britene fortjener en ny mulighet til å stemme over brexit.

– Politikerne har forvaltet mandatet sitt under brexit-forhandlingene så dårlig at folket fortjener en ny sjanse. I tillegg visste ikke velgerne hva de stemte på i 2016, sier han.

Da blir det i så fall et spørsmål om hva britene skal stemme over. Skal de si «ja» eller «nei» til Mays avtale, eller skal de få et tredje alternativ: brexit uten en avtale?

– Det ryddigste er å spørre om man ønsker å melde seg ut av EU eller ikke. Hvis man velger «ut», kan man også få mulighet til å si «ja» til Mays avtale. Men det blir veldig komplisert, sier Bratberg, som tviler på at en ny folkeavstemning blir aktuelt.

Selv om flertallet av parlamentsmedlemmene er mot Mays avtale, er det ikke gitt at den blir nedstemt.

– Rent matematisk er det ikke flertall for avtalen. Men politikk er ikke bare matematikk. Når parlamentsmedlemmene sitter der på tirsdag, og ser alternativene, vil mange av dem tenke seg nøye om. Det er ikke sikkert at flertallet mot avtalen blir så stort som det ser ut nå. Det kan til og med bli «ja», sier Mustad.

Her kan du lese mer om