Astronauten Neil Armstrong er død

Erik Tandberg kommenterte månelandingen: - Forferdelig trist

(VG Nett) Den amerikanske astronauten Neil Armstrong, som var den første mannen på månen, er død, 82 år gammel.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Neil Alden Armstrong døde kun få uker etter han gjennomgikk en omfattende hjerteoperasjon. Han fylte 82 år tidligere i august.

Astronautens familie tar dødsfallet tungt og hadde følgende å si i en uttalselse til Spaceref:

«Neste gang du går ute og titter på stjernehimmelen og månen som smiler tilbake til deg, tenk på Neil Armstrong som blunk til ham.»

VG KOMMENTERER: Det lille steget for menneskeheten

De vil at familiemedlemmet skal minnes som en allsidig mann.

«Det er med stor sorg vi meddeler at Neil Armstrong gikk bort som følge av komplikasjoner etter kardivaskulære inngrep. Han var vår høyt elskede ektemann, far, bestefar, bror og venn.»

Artikkelen fortsetter under bildet

VIKTIG MANN: Den første mannen på månen, Neil Armstrong, er død. Her fra en møte i NASA i Washington i september 2011. Foto: Molly Riley, Reuters


Månelandingen som Armstrong ledet i 1969, var en verdenssensasjon, og rundt en halv milliard mennesker fulgte med på TV-skjermen i åndeløs spenning.

- På dette stedet satte mennesker fra planeten jorden først sine føtter på månen. Vi kom i fred, som utsendinger fra hele menneskeheten, sto det på en plakett som astronautene etterlot seg sammen med et amerikansk flagg.

- Navnet vil leve lenge

Norges fremste romfartsekspert, Erik Tandberg, har truffet Neil Armstrong ved flere anledninger. Han kommenterte også månelandingen for NRK, sammen med journalisten Jan P. Jansen. Når VG Nett ringer og forteller ham at Armstrong er død, reagerer Tandberg sterkt.

- Dette var forferdelig trist. Han var en av de virkelig store i romfartens historie. Men selv om han ikke er blant oss lenger, vil navnet hans leve lenge, sier Tandberg til VG Nett.

Han forteller at selv om Armstrong nylig gjennomgikk en bypass-operasjonen, var meldingene positive etter dette. Derfor er Tandberg også svært overrasket over dødsfallet.

Første steget

Romfareren, født i Wapakoneta i delstaten Ohio 5. august 1930, var astronaut i det amerikanske romfartsbyrået NASA. Han er mannen bak det kjente sitatet «et lite steg for mennesket, et enormt steg for menneskeheten», som nådde jorden kort tid etter han ankom månen sammen med medastronauten Edwin «Buzz» Aldrin og Micheal Collins 21. juli 1969 norsk tid.

Saken fortsetter under bildet

SAMMEN: Neil Armstrong holdt foredrag sammen med Erik Tandberg i Oslo i 2006. Foto: Bjørn Thunæs, VG

Sammen foretok de den historiske romferden ombord i Apollo 11. Armstrong og Aldrin gikk omkring på månen i tre timer før de returnerte til Apollo 11 og jorden.

«Han var en motvillig amerikansk helt som alltid mente at han bare gjorde jobben sin», skriver familien i uttalelsen om Armstrongs dødsfall.

Et krater på månen omkring 48 kilometer unna landingsstedet er oppkalt etter Neil Armstrong, men hovedpersonen selv var alltid beskjeden når han snakket om de første skrittene på månen.

- Jeg ble ikke utvalgt til å bli den første. Jeg ble utvalgt til å lede akkurat den romferden. Det var ytre omstendigheter som førte til at jeg fikk spille den rollen, sa han i et intervju i forbindelse med 80-årsdagen sin for vel to år siden.

Saken fortsetter under bildet

PÅ MÅNEN: Det eksisterer kun fem bilder av Neil Armstrong på månen - her er ett av dem. De fleste bildene fra den store hendelsen ble tatt av Armstrong selv og viser medastronaut Buzz Aldrin. Foto: NASA


Romfartseksperten Tandberg omtaler Armstrong som en veldig stillferdig og samtidig svært faglig dyktig mann. Om månelandingen i 1969, med Armstrong som fartøysjef, sier Tandberg at den står for ham som det største han har vært borti i romfartssammenheng.

- Jeg husker hvor kaldblodig Armstrong var i letingen etter et egnet landingssted. Datamaskinen ledet landingsfartøyet ned til et område med store stener, så han ville heller finne et sted som han mente passet. Det var ikke mye drivstoff igjen, så folks nerver var i høyspenn, sier Tandberg.

- Fant seg ikke til rette i NASA

Ifølge Tandberg ble Armstrong trukket inn i NASAs administrasjon etter at han returnerte fra månen.

- Han fant seg ikke helt til rette der. Etter dette har han levd et ganske tilbaketrukket liv og vært lite fremme i søkelyset. Men han var en veldig artig fyr når man kom inn på ham, sier Tandberg, og gjentar:

- Nei, dette var forferdelig trist.

Armstrong bodde sammen med sin kone Carol i en forstad utenfor Cincinatti i den amerikanske delstaten Ohio. De giftet seg i 1999. Han jobbet også som luftfartsingeniør og universitetsprofessor ved University of Cincinnati. Pioneren tok flysertifikatet på sin 16. fødselsdag og ble kampflyger i USAs marine.

Etter å ha notert seg for 78 stridstokt under Koreakrigen tidlig på 1950-tallet, studerte han flyteknikk og ble testpilot. I 1962 håndplukket romfartsorganisasjonen NASA ham til opplæring som astronaut.

VG Nett kommer tilbake med mer.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder