Norges forhandlingsleder for FNs klimaforhandlinger Aslak Brun i Paris. Foto: , Erik Aasheim/KLD

Norges klima-sjef: – Jeg er en miljøsynder

Klimatoppmøtet i Paris begynner mandag

PARIS (VG) Aslak Brun legger kortene på bordet uten å forhandle seg vekk fra problemet. – Jeg er en
miljøsynder, tilstår Norges klimasjef.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Ved et kafebord i den franske hovedstaden innrømmer Aslak Brun at han flyr. Langt og ofte. Skal du redde klimaet på kloden, må du fly og da synder du. Mot klimaet.

– Det siste året har jeg vært på reiser til ulike klimamøter minst en gang i måneden. Min store miljøsynd i jobben blir selvsagt kompensert for. Klimadepartementet kjøper kvoter, ved å plante trær eller det tas andre tiltak for å bøte på dette, sier 55-åringen.

Les mer: Dette bør du vite om klimatoppmøtet i Paris

Karbonavtrykk

På det personlige plan hevder han å legge fra seg få karbonavtrykk på hjemmebane.

– Jeg sykler til jobben når været tillater det, eller tar blåtrikken fra Ullern til Oslo sentrum, sier han. Han ankom også fotballtreningene til et guttelag i Ullern han hadde ansvaret for, med sykkel og hjelm.

– Man er ikke mye til forbilde for gutta om treneren skulle sykle uten hjelm, slår han fast.

Det var Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering som utnevnte Brun til forhandlingsleder for alle verdens klimakonferanser hvor Norge spiller en rolle.

KLARE: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Norges forhandlingsleder for FNs klimaforhandlinger Aslak Brun, dagen før alvoret begynner i Paris. Foto: Erik Aasheim , KLD

– Aslak er en usedvanlig trivelig kar å jobbe sammen med og så er han veldig utålmodig, kreativ og svært løsningsorientert, er skussmålet en tidligere sjef av ham i Utenriksdepartementet gir.

Passiv naturverner

Grønn var Aslak Brun også i oppveksten og i studieårene.

– Joda, på et vis. Men jeg var vel det vi kaller et passivt medlem, både i Naturvernforbundet og i Framtiden i Våre Hender. Min 19 år gamle datter er mer engasjert på miljøets og klimaets vegne enn det jeg var, sier diplomaten og den profesjonelle forhandleren som nå tar fatt på en et to ukers klimamaraton i den franske hovedstaden.

– Hvor lang har veien vært til Paris for deg personlig?

– Jeg har jobbet med klimaspørsmål og problemer og konsekvensene av dem, i hele mitt profesjonelle liv. Det startet i 1986 for FNs utviklingsprogram, UNDP, det fortatte i Utenriksdepartementet og nå altså i Klimadepartementet, sier Brun.

FNs klimasjef til VG: Aldri vært mer optimistisk

– Da er du vel også i stand til å forklare oss hva som kommer til å skje i Paris?

– Det har vært mye positivt de siste årene. Flere enn 180 land har lagt fram sine klimaplaner og har gjort tiltak på hjemmebane som aldri tidligere har vært gjort. Det går framover, selv om vi nok henger etter i forhandlingene.

Da 155 land hadde meldt inn sine egne planer, regnet FN-organet for klima ut at det ville stoppe den globale oppvarmingen på 2,7 grader. Det er bedre enn fryktede fire graders økning, men likevel langt over verdensmålet på to graders temperaturøkning.

Forhandlingsspillet

– Hvorfor det?

– Fordi man er redd for den som går inn for et kompromiss for tidlig, kommer til å tape på det. Det er en del av forhandlingsspillet at man skal kjenne litt på fortvilelsen og krisefølelsen før man kommer til en løsning. Slik var det i Peru og slik var det i Warszawa. De to siste dagene gjorde vi mye mer enn de to foregående ukene, og de to siste timene gjorde vi mer enn hele perioden vi var der.

– Det er en del av det å være forhandlingsleder, at man må kunne fortsette å stå i det og likevel vite at selv om det er nesten stopp, så betyr ikke det at det stopper helt opp, sier Aslak Brun med en entusiasme som signaliserer at dette spillet liker han.

– Er USA en propp i klimasystemet?

– Ikke slik jeg opplever det. Både president Obama og utenriksminister Kerry har dette som en personlig hjertesak, og begge vil gjerne bli stående i historien som noen som gjorde et forsøk på å bedre klimasituasjonen.

– Men vi må være realister. Etter flere besøk i Washington og etter en rekke samtaler med klimaeksperter- og rådgivere på Capitol Hill, hvor jeg spurte om hva som skal til for at USA skal godta en avtale, er det korte svaret jeg fikk:

– Den må ikke være bindende...

USA må med

– Man kan ikke tenke at det amerikanske Senatet i dag, eller etter valget neste år, som med to tre dels flertall vil ratifisere et bindende krav fra FN til USA. Men amerikanerne må med. Hvis ikke, hvorfor skulle da Kina, India, Brasil og Sør-Afrika godta et bindende krav?

– Det er veldig viktig å få til en avtale som er inkluderende. Det er det eneste som hjelper klimaet, sier Aslak Brun før han tar fatt to ukers intensiv jobbing i klodens tjeneste.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder