Roald Amundsens polarskip «Maud» hevet etter 85 år

CAMBRIDGE BAY (VG): Etter å ha ligget glemt i Nordvestpassasjen i nesten 85 år, er Roald Amundsens polarskute «Maud» løftet fra havets bunn i Cambridge Bay, Canada.

Dan Kåre Engebretsen
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er prosjektet «Maud Returns Home» med prosjektleder Jan Wanggaard i spissen og et mannskap på fire, som lørdag kveld norsk tid nådde en meget viktig milepæl i sitt arbeid, da kjølen på Maud endelig løftet seg fra havets bunn.

– Det tok sin tid, men det var helt fantastisk når jeg kunne stryke hånden under kjølen i åpent vann. Det her er en av de viktigste milepælene våre, forteller en meget fornøyd prosjektleder til VG på stranden ved «Maud». De to siste somrene har Jan Wanggaard og mannskapet om bord på slepebåten «Tandberg Polar» jobbet med å få løftet «Maud» fra det som var antatt å være hennes siste hvilested i Nordvestpassasjen.

Bakgrunn: Norske «Maud» får ikke forlate Canada

«Maud» ble bygget i Vollen i Asker av Christian Jensen mellom 1916 og 1917, på oppdrag fra Roald Amundsen. Ett år senere la Amundsen ut fra Vardø med sikte på Nordøstpassasjen. Mannskapet på ti skulle la seg fryse fast og drive med isen så nær Nordpolen som overhodet mulig. Hovedmålet ble aldri nådd, og etter syv år var Amundsen på randen av konkurs.

Det er ikke bare båter som ligger i dypet: Fant sau på havets bunn

«Maud» ble tvangssolgt til Hudson’s Bay Company og ført til Cambridge Bay på Victoria Island i Nordvestpassasjen, der hun endte opp som flytende lager og radioskip. Vinteren 1930-31 sank skipet, trolig grunnet dårlig vedlikehold, og alt over vannlinjen ble etter kort tid tatt av skipet og i stor grad brukt som fyringsved av lokalbefolkningen. Det som var igjen av «Maud» ble liggende som vrak nær land, frem til 2011.

DEN GANG DA: Amundsen forsøkte å nå Nordpolen med «Maud». Foto: ANDERS BEER WILSE (1865-1949)

– Om vinteren er isen nærmere to meter tykk, og det så ut til å ødelegge eikeskroget. Da vi tittet under isen i 2011 var hun derimot i meget god stand. Det kalde klimaet gjør at pælemarken mistrives, og i tillegg er «Maud» meget solid. Hun er blant det ypperste man kan finne av norsk skipsbygningstradisjon mener Wanggaard. Prosjektgruppen fikk eksporttillatelse av canadiske myndigheter for å kunne føre «Maud» til Norge i 2012.

De tre siste årene har prosjektgruppen hatt tilhold i Cambridge Bay og utnyttet den korte sommeren til fulle i forsøk på å heve «Maud». Cambridge Bay ligger på samme breddegrad som Tromsø, men har et langt mer ugjestmildt klima. Vinduet for å kunne gjøre en god jobb er smalt foklarer Wanggaard:
– Vi kan jobbe mellom midten av juni til midten av september. Før det ligger isen tykk, og etter kommer kulden tilbake. I tillegg er det sparsomt med ekstrautstyr å få tak i, så skulle vi mangle eller miste kritisk utstyr, kan det da dager før vi kommer i gang igjen med arbeidet.
Etter å ha stroppet fast løfteballonger på mellom 150 0g 200 tonn, løftet den gamle dronningen seg fra havets bunn lørdag. «Maud» viste seg å være langt tyngre enn først ventet.

– «Maud» var bygd for at hun ikke skulle bli skrudd ned av isen, men rullet mye i åpen sjø. Trolig har de som kjøpte skipet av Amundsen muligens tynget den ned for å gjøre skipet mer stabilt. Det skaper jo litt problemer for oss nå, og var ikke med i beregningene vi gjorde på forhånd.

Fortsatt gjenstår mye arbeid. Neste steg i prosessen er å senke løfteplattformen «Jensen» ned på ca. 10 meters dyp, for deretter fløte «Maud» over på plattformen. Til slutt vil man heve plattform og «Maud» fra havets bunn.

– Vi er nå halvveis i løfteprosessen. Hva som er planen videre kommer litt an på hva som skjer de neste ukene, forklarer prosjektlederen. Om alt går etter planen vil «Maud» returnere til sitt byggested i Vollen i Asker og få sitt eget hus der i fremtiden.

Historisk sett er «Maud» blant de mest betydningsfulle polarskipene i norsk historie. De mer kjente skipene «Gjøa» og «Fram» er begge å finne under tak på Bygdøy. Det er Tandberg Eiendom fra Asker som har finansiert hjemhentingen av «Maud».

Til tross for Amundsens mislykkede prosjekt med «Maud» skulle den syv år lange ekspedisjonen etter hvert vise seg å være en stor vitenskapelig suksess. Flere av mannskapet fikk senere ledende stillinger innenfor flere vitenskapelige felt. Studier og målinger gjort av Harald Ulrik Sverdrup under «Maud»-ekspedisjonen ledet blant annet til meterologiske modeller som var med å fastsette datoen for landgangen i Normandie i 1944.

Les også: Her heves helikoptervraket fra ulykken ved Turøy i Hordaland

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder