Hovedinnhold

National Geographic: Nye bevis for at Jesu grav faktisk ligger i Gravkirken

<p>GRAVSTED: Aediculaen som dekker gravkammeret, sett fra rotunden under en kristenortodoks seremoni i påskehøytiden.</p>

GRAVSTED: Aediculaen som dekker gravkammeret, sett fra rotunden under en kristenortodoks seremoni i påskehøytiden.

Foto: Baz Ratner, Reuters / NTB Scanpix
Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem skal bevise at krypten er den som ble funnet av romerne i år 326.

Denne saken handler om:

Den hellige gravs kirke i Jerusalem er bygget på stedet hvor man ifølge legenden har ment at den sentrale skikkelsen i kristendommen, Jesus Kristus, ble begravet etter korsfestelsen. Kirken regnes som kristendommens helligste, og opp gjennom historien har den måttet tåle både kriger, branner og jordskjelv.

Kirken ble herjet av perserne i 614, og fullstendig ødelagt i år 1009, før den ble bygget opp igjen i 1130, ifølge Store norske leksikon. Akkurat dette har ledet flere historikere og arkeologer til å betvile at kirken er bygget akkurat der hvor en romersk delegasjon i det fjerde århundre mente å vite at var Jesu gravplass.

Og selv om det naturligvis er arkeologisk umulig å fastslå at gravkammeret er stedet hvor en jødisk mann ved navn Jesus fra Nasaret ble gravlagt, ifølge Det nye testamentet en gang mellom år 30 og 33, plasserer disse nye resultatene i alle fall mørtelet som ligger der med stor sikkerhet til tiden for Konstantin den store, det romerske rikets første kristne keiser.

National Geographic fikk nylig tilgang til resultatene fra mørtelprøvene av professor Antonia Moropoulou ved Det nasjonale tekniske universitet i Athen, som leder arbeidet med å restaurere kapellet som dekker graven.

Les også: Her lever Jesu språk

Vitenskapsinstitusjonen National Geographic Socitety er blant partnerne i restaureringsprosjektet av «aediculaen» som er bygget rundt krypten, og har dermed fått eksklusiv tilgang til resultatene før de skal publiseres i et kommende vitenskapelig tidsskrift.

<p>OPPDAGELSE: En fransiskansk munk titter ned i den åpnede graven hvor Jesu legeme angivelig ble lagt etter korsfestelsen. Graven ble åpnet i oktober 2016 i forbindelse med en større restaurering av kapellet som er bygget rundt krypten. Et gresk team av arkeologer tok samtidig prøver av sedimenter inne i graven.</p>

OPPDAGELSE: En fransiskansk munk titter ned i den åpnede graven hvor Jesu legeme angivelig ble lagt etter korsfestelsen. Graven ble åpnet i oktober 2016 i forbindelse med en større restaurering av kapellet som er bygget rundt krypten. Et gresk team av arkeologer tok samtidig prøver av sedimenter inne i graven.

Foto: Gali Tibbon, AFP / NTB Scanpix

Mørtelprøve

En prøve av mørtel, hentet fra mellom den originale kalksteinen og en marmorplate som dekker den, har blitt datert til cirka år 345, skriver tidsskriftet. Det samsvarer rimelig nært med de originale historiske nedtegningene om at en romersk delegasjon ble sendt til Jerusalem, lokaliserte graven og bygget et alter rundt den omkring år 326.

Den romerske keiseren Konstantin den store fikk deretter oppført kirken på stedet, som i dag ligger i den kristne delen av gamlebyen.

Inntil i dag, skriver National Geographic, er det tidligste arkitektoniske beviset fra kirken datert til Det første korstog, som begynte på starten av 1000-tallet.

Les også: Kan ha funnet «julenissens» siste hvilested

Fant urgammel marmorplate

Graven ble åpnet for første gang på flere hundre år i oktober 2016, i forbindelse med restaureringen.  Ekspertene fra det greske universitetet fikk lov til å holde graven åpen i nøyaktig 60 timer, ifølge Illustrert vitenskap.

Det mest fremtredende med gravkammeret er en avlang hylle, som ifølge legenden var stedet hvor Jesu legeme ble lagt etter korsfestelsen. Slike hyller er typiske for gravkamre tilhørende rike jødiske familier fra det første århundre, skriver National Geographic.

På denne hyllen lå en marmorplate, som er antatt å ha blitt lagt der senest i 1555, og muligens så tidlig som midten av 1300-tallet. Men da forskerne gikk inn i gravkammeret i 2016, fant de også en eldre, ødelagt marmortavle som lå direkte på kalksteinen grotten var gravd ut i. På denne eldre platen var det risset inn et kors, og man antok ifølge National Geographic at den kunne ha blitt lagt der rundt Det første korstog. Andre foreslo at den allerede lå der da kirken ble revet i 1009.

Leste du denne? Paven vasket flyktningers føtter i påskeritual

Men ingen turte gjette at marmorplaten altså ble sparklet på plass på midten av det fjerde århundret, etter ordre fra Konstantin den store.

– Denne dateringen treffer åpenbart blink for uansett hva det var Konstantin gjorde. Det er svært bemerkelsesverdig, sier arkeologiprofessor Martin Biddle ved University of Oxford til National Geographic.

Mørtelprøvene ble uavhengig datert ved to separate laboratorium, ved hjelp av optisk stimulert luminescens (OSL). OSL benyttes til å datere sandige sedimenter som ble utsatt for lys under avsetningsprosessen, ifølge Norges geologiske undersøkelse.

De vitenskapelige resultatene vil bli publisert av Moropoulou og hennes kolleger i en kommende utgave av Journal of Archaeological Science: Reports, skriver National Geographic.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks