Hovedinnhold

Foreløpige tall: Mer krig og konflikt i 2014

Verden er inne i en mer urolig periode nå, mener fredsforskere. Krigen i Irak og Syria har høye dødstall og er mye av forklaringen på at verden i 2014 ble mer urolig. Her kjemper irakiske styrker mot ISIS.
Verden er inne i en mer urolig periode nå, mener fredsforskere. Krigen i Irak og Syria har høye dødstall og er mye av forklaringen på at verden i 2014 ble mer urolig. Her kjemper irakiske styrker mot ISIS. Foto: AA, Abaca, Scanpix
Lenge har verden blitt fredeligere. Men i 2014 gikk det feil vei.

Foreløpige tall fra Konfliktprosjektet ved Uppsala Universitet (UCDP) forteller at antallet kriger steg fra sju i 2013 til ti i 2014.

UCDP driver, i samarbeid med Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) en database over krig og konflikter i verden som går tilbake til 1946 og som oppdateres regelmessig.

Høye dødstall

Flere av krigene som nå pågår har svært høye dødstall. Særlig konfliktene i Syria og Irak.

Økningen skyldes også at helt nye kriger er satt i gang, som krigen i Ukraina, som har skapt spenninger mellom øst og vest.

– Det er ingen tvil om at vi er inne i en urolig periode akkurat nå, sier Nils Petter Gleditsch, professor ved PRIO.

Gleditsch minner likevel om at det er den langsiktige tendensen som er viktigst.

– Tallet på væpnede konflikter i verden er redusert til en tredel sammenlignet med årene rett etter den kalde krigen. Tallet på falne er også redusert. Første tiåret etter verdenskrigen var det rundt 300 000 døde i krig og konflikter per år. Det første tiåret etter år 2000 døde rundt 44 000 mennesker hvert år i krig og konflikter.

Kriger som blusset opp

I 2014 eskalerte flere allerede pågående konflikter.

Den sju ukers lange Gaza-krigen på sommeren i fjor ble den dødeligste konfrontasjonen mellom Israel og palestinske grupperinger på to tiår.

Les også: En evig krig?

Samtidig pågikk det ”gamle” kriger i Afghanistan, Nigeria, Pakistan, Somalia og Jemen.

PRIO og UCDP definerer krig som en væpnet konflikt der minst 1000 mennesker blir drept i strid i løpet av ett år.

Figuren viser antall kriger 1946-2014, hvor de nyeste tallene fra konfliktprosjektet ved Uppsala universitet er lagt inn.
Figuren viser antall kriger 1946-2014, hvor de nyeste tallene fra konfliktprosjektet ved Uppsala universitet er lagt inn. Foto: Ida Rudolfsen, på grunnlag av data fra UCDP -PRIO

Dør det mellom 25 og 999 mennesker, brukes i stedet begrepet væpnet konflikt.

Også positive tegn

Det var i fjor også en positiv utvikling flere steder i verden.

Fredsprosessen i Colombia fortsatte og det ble inngått en fredsavtale mellom myndighetene og opprørsgruppen på Filippinene.

Gleditsch legger til at tilnærmingen mellom USA og Cuba også går i riktig retning.

– Viser ikke de virkelig store konfliktene

Uppsala-universitetets og PRIOs data over væpnede konflikter har satt en standard for denne typen internasjonal fredsforskning. Konfliktdataene blir mye referert. Mange mener den gir et svært godt grunnlag for forskning på krig og konflikter.

Øyvind Østerud, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er ikke enig. Han mener forskning basert på data fra UCDP kan bli mer villedende enn veiledende.

Dataene over krig fra UCDP fanger ikke opp noen av de voldeligste konfliktene i verden, påpeker Østerud.

– Definisjonen av krig er gammeldags. De bruker de samme definisjonene av krig som man brukte i 1815, nemlig at krig er konflikt mellom stater eller krig mellom regjeringsstyrker og opprørsbevegelser.

Lovløshet og narkokriger

Problemet med denne definisjonen er ifølge Østerud at man mister mange av de store, voldelige konfliktene som preger verden i dag. Konflikter som handler om statssammenbrudd, terroraksjoner, bandekriger og omfattende vold.

Østerud trekker fram den blodige konflikten rundt narkotikakartellene i Mexico som et eksempel:

– Narkokrigene og lovløsheten i Mexico har dødstall himmelvidt over konfliktene som defineres som krig i databasen. Når krigsanalysene ikke fanger opp den omfattende volden som skjer i Mexico, er definisjonen for snever.

– Kan ikke kalle verden fredeligere

Østerud vil ikke avskrive konfliktdatabasen. Han mener at den i flere sammenhenger er unik.

– Jeg er enig i at man trenger klare definisjoner i forskningen. Men de som jobber med denne databasen har lenge kommet med bastante konklusjoner om at verden blir et fredeligere sted.

I 2012 skrev forskning.no at andelen land i konflikt blir lavere og lavere. Forskerne mente da at i 2050 være konfliktene være halvert. Og at nedgangen ville blir særlig markant i Midt-Østen.

– Flere av de nye formene for konflikt, terrorisme og kriminell vold, er ikke krig i tradisjonell forstand og henviser derfor til andre voldskategorier i databasen. Det er ofte sammenheng mellom disse voldsformene, og det er rart å ikke analysere dem i sammenheng. Verden totalt setter kanskje fredeligere, men volden har økt i store områder, som i Midt-Østen, Mexico og Mellom-Amerika, med konsekvenser i andre deler av verden. I mange tilfeller sprer den seg fra et kjerneområde og ut i nabolandene.

En uforutsigbar framtid

Blir verden i stedet mer voldelig?

Østerud mener det er vanskelig å svare noe sikkert om dette, heller ikke på lang sikt. Verden sett under ett er det verken grunn til å være optimist eller pessimist, mener han.

– Noen av de nye konfliktene som Uppsala-databasen har fanget opp, er mer å regne som tilfeldige sammentreff. Noen skyldes langvarige konflikter som har eskalert, for eksempel Gaza-konflikten som blusser opp av og til. Noe skyldes kraftige sammenbrudd etter at internasjonale koalisjoner har trukket seg ut, slik som i Irak, Libya og Afghanistan. Noen skyldes framveksten av militante jihadister, for eksempel i Pakistan, Nigeria, Jemen, Irak og Syria.

Vil se mer statssvikt framover

Mye er forskjellig. Men disse konfliktene har også noen fellestrekk, mener Østerud.

– Alle er resultater av stater som ikke fungerer, altså statssvikt. Det offentliges autoritet har brutt sammen.

Østerud frykter at vi framover vil få se enda flere eksempler på slik statssvikt.

Les også: - Ingen ny kald krig på vei

– Flere steder handler det også om rivalisering mellom folkegrupper, slik vi ser i Irak og Syria.

– Noen steder i verden er det en eksplosiv befolkningsvekst. Mange megabyer vokser sterkt og urbaniseringen er enorm. I byer som Lagos (Nigeria) og Dhaka (Bangladesh) er horder av unge menn uten jobb. Lovløsheten vil kunne øke.

Enklere å mobilisere til vold

Østerud peker på nok en grunn til pessimisme: At det flere steder i verden er blitt enklere å mobilisere til vold.

– Det er skremmende å se hvor fort en terrorgruppe som ISIS klarer å mobilisere. Sosiale medier spiller en ikke uviktig rolle i denne mobiliseringen.

Konflikt skaper konflikt

Da statsviteren Håvard Hegre fikk Dag Hammarskjöldprofessoratet i freds- og konfliktstudier ved Uppsala universitet i 2013, sa han i ansettelsesintervjuet: ”Antallet væpnede konflikter i verden kommer fortsatt til å gå ned”. Hans prognose for de nærmeste 40 årene er at flere positive tendenser som styrker freden.

Er det grunn til å være mer pessimistisk nå?

– Det har vært en alvorlig økning i konfliktnivået i verden 2014, og det er grusomt for dem som er berørt. Men tallet kriger og konflikter går opp og ned. Det er ikke registrert noen økning i antallet konflikter totalt, det vi ser er at en del konflikter har eskalert. Men det er for tidlig å si om det er et brudd på en nedadgående trend.

På den annen side er det slik at konflikt skaper konflikt, og at det har skjedd en eskalering i 2014 gjør at vi må være mindre optimistisk, sier Hegre.

Øyvind Østerud mener at tallene fra Konfliktprosjektet er mer villedende enn veiledende, fordi man ikke fanger opp de noen av de voldeligste konflikten i verden?

– For å si noe om trender, må man ha en klar og konsekvent definisjon. UCPD er ekstremt omhyggelig med å forholde oss til definisjonene. De tallene de som samler dataene her i Uppsala vil publisere i juli 2014, vil være direkte sammenliknbare med de tallene som er publisert helt siden 1989.

Det er ikke riktig at konfliktene som ikke fanges opp av UCDP er blant de voldeligste. Volden i Mexico er det eneste unntaket, og den er mindre blodig enn konfliktene i Irak og Syria, sier Hegre.

Færre mord

Hvis det er slik at konflikter endrer seg fra å være statsbaserte til ikke-statlige konflikter, kan det være villedende å bruke de samme definisjonene. Da må man samle inn data på andre typer konflikter, mener Hegre.

UCPD har samlet inn data på ikke-statlige konflikter siden 1989, forteller han.

– Det er ikke noen klar utvikling i negativ retning her. De som samler inn disse dataene ser derimot en klar nedadgående trend i antallet mord. Det er derimot vanskelig å kode trender i ikke-statlige konflikter hvor narkokarteller er aktører, fordi slike organisasjoner sjeldent tar ansvar for drapene slik som politisk motiverte organisasjoner gjør.

Blir verden fredeligere eller mer urolig?

– Det vi vet med sikkerhet er at det har vært en klar nedgang i antall drepte i statsbaserte kriger siden 2. verdenskrig. Og at de mest voldelige konflikten er konflikter der stater er involvert. Det kreves systematisk forskning med klare definisjoner av alternative konfliktformer for å kunne si om statsbaserte kriger er i ferd med å bli erstattet av andre typer.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks